Konsernet fokuserer på miljøvennlige løsninger og jobber med å holde både direkte og indirekte utslipp så lave som mulig.

Konsernet rapporterer sine klimagassutslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol og rapporterer Scope 1 (Direkte utslipp fra egne eller kontrollerte kilder), Scope 2 (Indirekte utslipp fra produksjon fra kjøpt energi og Scope 3 (indirekte utslipp (ikke inkludert i scope 2) ) som forekommer i verdikjeden til det rapporterende selskapet, inkludert både oppstrøms og nedstrøms utslipp) utslipp.

Gruppen har satt et Science Based Target som er godkjent av The Steering Committee of The Science Based Targets initiativ.

Ved å introdusere Science Based Targets har konsernet satt en klar retning for sine utslippsreduksjoner gjennom hele verdikjeden. Både selskapets styre, konsernledelse og ansatte støtter opp om målene som er satt og vil samarbeide gjennom «One Lerøy» for å sikre at vi når de målene som er satt.

MÅL:

"Lerøy Seafood Group ASA forplikter seg til å redusere absolutt scope 1, 2 og 3 GHG-utslipp med 46 % innen 2030 fra et 2019 basisår."

Målet er på linje med en 1,5 grader reduksjon ihht Paris avtalen.

Klimagassutslipp

Tabellene gir en oppsummering av nøkkeltall for forbruk for fossilt brensel og elektrisitet samt klimagassutslipp (tco2e) per segment og totalt.

TOTALT FORBRUK AV FOSSILE BRENSLER (SCOPE 1)

TOTALT FORBRUK AV ELEKTRISITET (SCOPE 2)

TOTALT TONN MED CO2 EKVIVALENTER (TCO2E)

CO₂e utslippene for fisk er generelt lave. Sammenlignet med andre typer proteiner vi spiser, har laks det laveste øko-fotavtrykket.

Utslipp

Lerøy Seafood Group («Lerøy») arbeider kontinuerlig med å forbedre sin CO2e utslippsovervåking og rapportering. Informasjon om utslipp er avgjørende for å forstå og svare på miljøutfordringer. Vi erkjenner imidlertid at vi må strebe etter å forbedre datakvaliteten, og gjeldende rapporterte tall vil bli endret hvis vi oppdager noen avvik.

Konsernet har fullført en omfattende analyse av klimarelaterte risikoer og muligheter som konsernet står overfor på kort, mellomlang og lang sikt. Denne analysen har bekreftet viktigheten av å måle, overvåke og rapportere miljøprestasjonen vår.

Lerøy har satt ambisiøse vitenskapsbaserte mål for å redusere karbonavtrykket vårt: Vi har som mål å redusere CO2e utslippene med 46 % innen 2030 sammenlignet med 2019-nivåene. (ref: Klima policy). Lerøy har definert 2019 som basisåret for vårt vitenskapsbaserte klimamål da dette var det første året alle driftssegmenter i konsernet drev rapportering av klimagassutslipp for Scope 1, 2 og 3. Konsernets driftssegmenter er følgende: 1 ) Villfangst 2 ) oppdrett  og 3) Viderforedling som også inkluderer salg og distribusjon.

De rapporterte utslippstallene er innhentet gjennom 2021 fra relevante leverandører via fakturaer og direkte overvåking og er basert på samme datakilde som tallene rapportert i Lerøys årsrapport 2020.

Utslippene våre rapporteres i samsvar med GHG Protocol Corporate Accounting og Reporting Standard. Konsernet står for Scope 1 og 2 GHG-utslipp som det har operasjonell kontroll over. Rapporteringsenheter redegjør for bruk av fossilt brensel, kuldemedier, elektrisitet samt fjernvarme/kjøling. Klimaregnskap konsolideres på samme måte som regnskap som viser aggregerte resultater for konsernets enheter (rapporteringsenheter).

Konsernets Scope 3 rapporteres i samsvar med GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard). Konsernet har utført kartlegging av sine «karbon-hotspots» for å identifisere hovedkildene til klimagassutslipp som er inkludert i konsernets klimaregnskap for Scope 3. For mer detaljert informasjon, se tabell Scope 3 Oversikt per kategori nedenfor. 

Utslippsfaktorer

Utslippsdata for Scope 1, 2 og 3 dekker rapportering av følgende klimagasser: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFC) og perfluorkarboner (PFC). Konsernet har ikke rapportert noen biogene CO2-utslipp i Scope 1 eller Scope 3 i 2021.

Kilde for Scope 1-utslippsfaktorer brukt for beregning av tCO2e er DEFRA (Department for Environmental Food and Rural Affairs, UK Government), 2021 samt National Standard Emission Factors (Norwegian Environment Agency), 24. februar 2015.

Kilde for stedsbaserte Scope 2-utslippsfaktorer brukt for beregning av CO2e er International Energy Agency (IEA) for 2019. Faktorene som brukes er basert på nasjonale brutto elektrisitetsproduksjonsblandinger på 3 års rullerende gjennomsnitt. Den nordiske elektrisitetsmiksen som brukes til å beregne konsernets stedsbaserte Scope 2-utslipp er basert på 2019-faktorer. Den nordiske elmiksfaktoren er utviklet av Cemasys (bærekraftskonsulentselskap og tjenesteleverandør for registrering og beregning av klimaregnskap) dekker den vektede produksjonen i Sverige, Norge, Finland og Danmark som reflekterer det felles markedsområdet Nord Pool. Utslippsfaktorer per drivstofftype er basert på forutsetninger i IEAs metodiske rammeverk. Faktorer for fjernvarme/-kjøling er enten basert på faktiske (lokale) produksjonsblandinger, eller gjennomsnittlig IEA-statistikk.

Konsernet har ikke kjøpt opprinnelsesgarantier i 2021.

Når det gjelder markedsbaserte utslipp – valg av utslippsfaktor ved bruk av denne metoden avgjøres av om virksomheten erverver opprinnelsesgarantier eller ikke. For elektrisitet uten opprinnelsesgaranti er utslippsfaktoren basert på gjenværende strømproduksjon etter at alle opprinnelsesgarantier for fornybar energi er solgt. Dette er restblanding, som normalt er vesentlig høyere enn den stedsbaserte faktoren.

Kilde for Scope 3-utslippsfaktorer brukt for beregning av tCO2e er DEFRA (Department for Environmental Food and Rural Affairs, UK Government) 2021, International Energy Agency (IEA) 2021, Klimagassutslipp av norske sjømatprodukter i 2017, SINTEF-studie, Utslippsfaktorer fra fiskefôrprodusenter 2021, Database Ecoinvent 3.8 (2021).

Scope 3 Oversikt pr kategori (2021)

*For mer detaljert informasjon om kategoriene, vennligst besøk Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting standard

TRE HOVEDAKTIVITETER SOM KAN HJELPE OSS Å REDUSERE VÅRE UTSLIPP:

• Endring av fôrinnhold/-ingredienser
• Mindre transport med fly
• Bytte til alternativt drivstoff

Hva forårsaker utslippene våre?

GHG utslippsintensitet

Konsernets utslippsforhold beregnes på følgende måte: tCO2 (Scope 1 & Scope 2)/tonn Produsert volum

GHG-utslippsintensitet Havbruk (tonn CO2/tonn bruttovekst): 0,057

Intensitet for utslipp av drivhusgasser Villfangst (tonn CO2/ tonn hodefisk/sløyd fisk): 1.127

GHG-utslippsintensitet VAP, salg og distribusjon (tonn CO2/ tonn solgte produkter): 0,117

Klimaregnskap

Klimarelaterte risiko og muligheter:

Konsernet har utarbeidet en grundig analyse av klimarelaterte muligheter og risiko. I arbeidet med analysen er 20 interne og eksterne interessenter inkludert. Analysens overordnede mål var å avdekke relevant klimarisiko og muligheter som konsernet bør hensynta i sitt strategiske og finansielle arbeid.

Vi har brukt TCFD-rammeverket (Task Force on Climate-related Financial Disclosures) i gjennomføringen av intervjuer til analysen.

Les mer: Forbedre klimaet vårt

Bærekraft står i sentrum for alt vi gjør i verdikjeden og konsernet har satt seg ambisjoner, og vitenskapelige mål, som er godkjent av styret.

Fra 2020 skal leder for ESG og kvalitet i konsernet gi minst en årlig oppdatering til styret på hvordan konsernet arbeider med bærekraft. Her vil styret bli oppdatert på nøkkelindikatorer og målsetninger, eksempelvis konsernets progresjon i forhold til de vitenskapelige målene som er satt for klimainnvirkning, eller andre pågående prosjekter.

Les mer: Analyse av klimascenarier

En voksende verden trenger mat og kloden vår et lavere utslipp av CO2.  Sjømatproduksjonen kan økes i årene som kommer. Jordens overflate består av 70% hav, mens kun mellom 2-5 % av proteinet vi spiser kommer fra havet. 

Produksjon av sjømat er en proteinproduksjon som gir et lavt klimaavtrykk så sjømat er en god løsning på å løse både mat og klimautfordringene framover.

Myndigheter, finansinstitusjoner, investorer, våre kunder og andre viktige interessenter stiller høyere krav og krav knyttet til bevissthet om klimaendringer. Dette har skapt en oppfordring til selskaper om å avsløre hvordan klimaendringer påvirker deres økonomiske resultater og strategi.

Sjømat har et mindre karbonavtrykk enn andre dyreproduksjonssystemer. Med en voksende befolkning trenger verden mat, og havbaserte dietter har blitt pekt på en viktig bidragsyter til å øke verdens matproduksjon. Men selv om sjømat anses som en sunn og bærekraftig proteinkilde, må eksisterende drift og utnyttelse av nye muligheter gjøres på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Konsernet mener at økt fokus på klima og miljømessig bærekraft representerer en betydelig mulighet for konsernet, sjømatnæringen og for Norge. I denne sammenheng er det både næringens og politiske myndigheters ansvar å utnytte disse mulighetene. Det krever fornuft og kunnskap for å råde i årene som kommer.

Konsernets virksomhet er nært knyttet til naturforholdene i norske og internasjonale ferskvannskilder og havområder. Tilgang til rent vann og rent hav er en forutsetning for konsernets virksomhet.

LSG har satt ambisiøse vitenskapsbaserte mål for å aktivt redusere vårt samlede karbonavtrykk og også fokusere på å redusere miljøpåvirkningen fra konsernets aktiviteter.

Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD)-rammeverket er utformet for å forbedre klarheten, konsistensen og påliteligheten i klimarelaterte avsløringer for en bedre forståelse av klimarelaterte risikoer og muligheter og hvordan man implementerer tiltak for å redusere slike risikoer.

I 2020 gjennomførte konsernet en dybdeintervjuanalyse med 20 sentrale interne og eksterne interessenter for å identifisere hva som anses å være konsernets hovedrisikoer og muligheter knyttet til klimaendringer.

Den kvalitative scenarioanalysen oppsummert nedenfor er på linje med TCFD-anbefalingene. Konsernets hovedvisjon er å være den mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig sjømat av høy kvalitet, og bærekraft er kjernen i alle viktige strategibeslutninger vi tar. Konsernet erkjenner viktigheten av bedre avsløringer og tar sikte på å integrere de fullstendige TCFD-anbefalingene  med kvantifiseringer av potensielle økonomiske konsekvenser etter hvert.

KLIMARELATERTE RISIKO OG MULIGHETER

Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil potensielt redusere fysisk risiko fra klimaendringer, men det vil også føre til overgangsrisikoer, som må identifiseres, vurderes og håndteres.

Nedenfor fremhever vi nøkkelovergangen og fysiske risikoer og muligheter som ble identifisert i intervjuanalysen.

Overgangsrisiko

Overgangsrisiko er risiko knyttet til overgangen til et lavkarbonsamfunn. Det innebærer risiko knyttet til regulatoriske endringer, juridisk og økonomisk ansvar for skader forårsaket av klimaendringer, ny teknologi, endringer i markedet og forbrukeratferd samt omdømmerisiko.

POLICY AND JURIDISK

Klimapolitikk tar sikte på å dempe de negative effektene av klimaendringer. Endringer i retningslinjene og nye reguleringer kan utgjøre en negativ risiko for selskaper gjennom svikt i samsvar, eller gjennom økte kostnader som karbonpriser og økte priser på fôringredienser.

For Lerøy (“LSG”) ble innføring av nye og strengere klimarelaterte reguleringer identifisert som en risiko hovedsakelig på to områder: potensielle nye reguleringer som kan få betydelig økonomisk innvirkning på driften, og potensielle nye reguleringer knyttet til kjøpet. av råvarer.

En økning i regionale, nasjonale, internasjonale og bransjespesifikke forskrifter vil sannsynligvis påvirke LSG økonomisk gjennom økte driftskostnader og reduserte inntekter.

Potensielle nye klimarelaterte reguleringer som kan påvirke drift oog kjøp av råvarer: 

Samlet vurdering:

• EU-taksonomien er laget for å styre kapital mot bærekraftige investeringer. Det er for tiden betydelig usikkerhet knyttet til hvordan dette vil påvirke LSG på kort sikt.
  
  • Siden sjømatnæringen foreløpig ikke er omfattet av EU-taksonomien, er det en risiko for at LSGs virksomhet ikke blir klassifisert som grønn virksomhet. Dette kan påvirke LGS sin tilgang til grønn finansiering.
  • LSG kan bli ytterligere påvirket gjennom større teknologiske oppgraderinger for å møte fremtidige krav fastsatt av taksonomien
• Karbonpriser og avgifter.
  
  • En potensiell økning i karbonprising vil direkte påvirke driftskostnadene på kort sikt før LSG-overgang til lavere utslippsteknologier og -løsninger.
  • LSG transporterer produkter til oversjøiske markeder med flyfrakt. Hvis karbonavgiftene øker over tid, vil dette ha en betydelig økonomisk innvirkning, og gjøre produktene våre mindre konkurransedyktige.
  • LSG bruker MGO og diesel i oppdrett og villfangst, og enhver beskatning på fossilt brensel vil påvirke kostnadene ved drivstofforbruk. Potensiell økt beskatning på kjøretøytransport til europeiske markeder
• Potensielle reguleringer angående lokale forurensningsnivåer og drivstoffbruk kan potensielt øke transportkostnadene.
• Nye lover og krav vedrørende bruk og avhending av styrofoam og plast.
  
  • Strengere regulering av bruk og resirkulering av plast i alle markeder kan øke driftskostnadene eller føre til investeringer i nye typer emballasjematerialer og transportesker.

Havbruk

• Potensiell ny lovgivning som forbyr direkte sjøoperasjoner og krever produksjon i lukkede systemer.
  
  • Et potensielt forbud mot direkte sjøoperasjoner vil direkte påvirke LSGs hele verdikjede og forretningsmodell.
• Risiko for forskriftsendringer i forhold til CO2-utslippskvote per lokalitet.
• Tvisterisiko i lokale operasjonsområder.
• Risiko for strengere ASC/MSC-sertifiseringer.
  
  • Hvis ASC/MSC-sertifiseringskriteriene ikke oppfylles, vil LSGs produkter miste sertifiseringen, noe som fører til potensielt tap av markedsadgang og redusert inntekt
• Potensiell skatt på eller forbud mot å bruke soya som ingrediens i fiskefôr.
  
  • En stigmatisering av soyabruk kan forby soya som en komponent i fôrsammensetningen, og kreve at LSG kjøper alternative fôrkilder som kan påvirke de totale kostnadene for fôr

Villfangst

• Potensielt nytt lovverk som forbyr bruk av trålere i villfiskvirksomhet på grunn av co2-utslipp knyttet til bruk av marin gassolje (MGO), alternativt forbud mot bruk av MGO.
  
  • Begge scenariene vil føre til betydelige investeringskostnader for konsernet ettersom hele trålerflåten måtte ettermonteres/fornyes med lavkarbonløsninger.
• Vesentlige endringer knyttet til kvotereguleringer for villfiskfangster vil kunne ha direkte innvirkning på produksjonskapasitet og inntektsgivende virksomhet.

TEKNOLOGI

Utvikling av nye teknologiske løsninger vil fungere som et forsøk på å redusere karbonutslipp og kan representere både muligheter og risiko. Mislykkede investeringer i ny teknologi, eller kostnadene ved overgang til lavere utslippsteknologier kan utgjøre en betydelig økonomisk risiko for LSG:

• Risikoen for at LSGs eksisterende fartøysflåte kan ende opp som strandede eiendeler dersom de ikke tilpasser seg teknologi, regulatoriske og/eller markedsendringer.
  
  • Potensielle store investeringer i nye fiskeri-/oppdrettsfartøy og/eller arbeidsbåter som kan trenge ettermontering om noen år når teknologi og krav utvikler seg videre.
• Potensiell teknologisk utvikling innen alternativ proteinproduksjon. Den økende bevisstheten om kjøttindustriens globale karbonpåvirkning flytter markedet til alternative kilder for plantebasert protein, og laboratoriebasert proteinproduksjon kan utgjøre en trussel mot LSG dersom markedet skifter fra sjømat til disse alternative proteinkildene.
• Teknologisk utvikling i landbasert fiskeoppdrett.
  
  • Landbasert oppdrett utgjør en trussel mot LSG ettersom dette flytter produksjonen nærmere markedet, og eliminerer behovet for langdistansetransport, spesielt luftfrakt.

MARKED

Bevissthet om klimaendringer har skapt et skifte i etterspørselen etter mat med lavere utslipp. Unnlatelse av å overholde interessentenes miljøkrav kan føre til redusert etterspørsel etter produktene våre, noe som påvirker inntektene våre.

ETTERSPØRSEL

• Endring i forbrukernes behov og atferd.
  
  • Unge forbrukere (med fremtidig kjøpekraft) endrer matvaner og har et større fokus på klimaspørsmål og karbonfotavtrykk på maten de kjøper. Stigende markeder for alternative plantebaserte proteinkilder kan påvirke konkurransemiljøet og potensielt redusere etterspørselen etter LSGs produkter. Denne risikoen har en potensiell direkte innvirkning på konsernets lønnsomhet.
    
    • Klimabevissthet blir stadig viktigere for forbrukere i Norge.
  • Forbrukerne stiller høyere krav og krav til produktene de kjøper. Det kan være en økning i etterspørselen etter sertifisert fisk. Dette kan ha økonomiske konsekvenser dersom disse kravene ikke oppfylles.

Omdømme

Klimaendringer har blitt identifisert som en potensiell kilde til omdømmerisiko knyttet til endret kunde- eller samfunnsoppfatning av et selskaps bidrag til eller forringelse fra overgangen til en økonomi med lavere karbon. Ved å ikke oppfylle forventningene fra interessenter, kan omdømmet til LSG bli skadet og direkte påvirke forbrukeratferd.

Merkespesifikk:

1. LSG er et velkjent navn for forbrukere. Omdømmerisiko er derfor betydelig større for LSG enn andre selskaper innenfor bransjen.
2. Enhver skade på LSGs omdømme når det gjelder klima og bærekraft vil nå forbrukeren som kan slutte å kjøpe produktene deres. Hvis LSG er assosiert med å påvirke klimaet negativt og skade det marine økosystemet, kan dette påvirke inntektene betydelig.
3. Omdømmeverdi i dag er viktigere enn for 10-15 år siden. Unge forbrukere har flere meninger, og det er stor risiko ved å ikke vinne dem.

Industri:

4. Det er fare for bransjedekkende propaganda mot sjømatnæringen. Dette utgjør en trussel mot at sjømatprodukter blir oppfattet som sunne og bærekraftige produkter. Dette kan potensielt påvirke salg og total lønnsomhet for konsernet.
5. Bruk av soya i fiskefôr påvirker omdømmet.
   
   • Markedet har bestemt at soya er en dårlig råvare når det gjelder klima, noe som kan påvirke sluttforbrukernes kjøpsbeslutninger. Selv om 100 % av soyaen som brukes i fôr er sertifisert, kan bruk av soya alene skade omdømmet.
6. Økende bevissthet om bruken av luftfrakt i transport kan skade sjømatens generelle omdømme.
7. Enhver potensiell negativ innvirkning på de marine økosystemene vil sannsynligvis ha en direkte økonomisk innvirkning på inntektene. Det er en langsiktig risiko for at akvakultur potensielt kan få skylden for å ødelegge økosystemet i havet.

Fysiske klimarelaterte risikoer

Fysiske påvirkninger er risiko forbundet med direkte implikasjoner av klimaendringer, og kan være hendelsesdrevet slikt mer ekstremt vær (akutt) eller langsiktige endringer i klimamønstre som høyere temperaturer (kroniske)

Økonomiske implikasjoner varierer fra kostnader forbundet med skade på lokaliteter og fartøyer til de større konsekvensene forbundet med tap av fisk og mindre stabil tilgang til råvarer samt indirekte påvirkninger fra forsyningskjedeavbrudd, Fysiske risikoer kan ha en direkte innvirkning på LSGs produksjonskapasitet og inntektsvekst.

Akutt

Akutt fysisk risiko er risiko forbundet med hyppigere ekstremvær som stormer, orkaner, flom og kraftig nedbør av regn og snø. Slike hendelser kan påvirke LSGs direkte operasjoner, eller forårsake forstyrrelser i forsyningskjeden.

For LSG har eventuelle hendelser som forsinker produksjonen økonomiske konsekvenser. Det er derfor avgjørende for LSG å være forberedt på slike scenarier. Akutt fysisk risiko kan også påvirke tilgangen på råvarer som brukes i fiskefôr, noe som er ekstremt viktig for LSG.

Direkte operasjoner

• Ekstreme værhendelser som kraftig snøfall, ekstremt kaldt vær, stormer og bølger kan ha direkte konsekvenser for produksjonssteder og fiskeoperasjoner:
  
  • Storm og bølger øker belastningen på alle installasjoner. Dette kan føre til store materielle skader og kan føre til at LSG mister produksjonskapasitet på kort sikt, noe som vil ha en direkte innvirkning på inntektene.
  • Materielle skader på produksjonssteder øker risikoen for rømming ytterligere.
  • Ekstremt vær kan skade fiskeflåten slik at operasjoner ikke er mulig, noe som direkte påvirker produksjonskapasiteten og inntektene.
• Ekstremt vær kan føre til tap av skip på havet og forårsake oljesøl langs norskekysten, noe som kan påvirke våre oppdrettsanlegg. Hvis det ikke er sunn fisk i norske farvann, står driften stille, noe som direkte påvirker inntektene.
• Ekstreme værhendelser som forårsaker langvarig tørke kan ha en betydelig innvirkning på vår evne til å produsere smolt. Forebyggende tiltak på plass for å redusere denne risikoen er:
  
  • Hvert smoltproduksjonsanlegg har vannmagasiner med lagret vann i nødstilfeller.
  • Kontinuerlig overvåking av vannstand i innsjøer/Elver mm
  • Langsiktige kontrakter og/eller konsesjoner for bruk av ferskvann
  • Ingen av våre vannkilder brukes til menneskelig vannforbruk
• Anlegg i kystnære områder er i økende grad utsatt for skred.
• Ekstreme værhendelser kan påvirke logistikk og distribusjon.
  • For eksempel: Store snømengder i Nord-Norge kan forsinke leveranser av fersk fisk og dermed miste verdi. Kunder vil kanskje ikke kjøpe til samme pris.
• Ekstreme værhendelser kan føre til endringer i vannkvaliteten, og føre til sykdom, parasitter og alger som kan drepe fisken over natten. Dette vil ha direkte innvirkning på inntektene.
  
  • Eventuelle hendelser som påvirker biologien i havet, spesielt algeoppblomstring, er potensielt en risiko som kan ha stor innvirkning på LSGs fortjeneste

Verdiskjede

• Ekstremvær, som tørke og flom, kan påvirke produksjonen av råvarer som LSG er avhengig av i fôringredienser (soya, hvete, rapsolje, mais). Dette kan påvirke både tilgjengeligheten og kostnadene for råvarer.
• Ekstreme værhendelser utgjør direkte HMS-risiko i hele verdikjeden.

KRONISK

Kroniske klimarisikoer er risikoer som stammer fra langsiktige endringer i klimamønstre, som høyere temperaturer i luft og hav, og endringer i havnivå. Havet er LSGs største ressurs, og endringer i havnivå eller temperatur som direkte påvirker det marine økosystemet kan potensielt påvirke selskapets levebrød i det lange løp.

Økende havtemperaturer

Villfangst

• Sjøtemperaturer påvirker vandringsmønstrene til villfisk.
  
  • Endringer i havtemperaturer kan føre torskebestanden lenger nord. Dette får fiskesonene til å flytte, noe som direkte påvirker transportradiusen til trålere, øker drivstoffbruken og kostnadene.
  • Det utgjør en stor utfordring for kystfisket dersom det ikke lenger finnes torsk langs norskekysten, noe som vil påvirke tilgjengeligheten LSG har til å kjøpe fisk fra kystflåten.
  • Det er friskus dersom LSG ikke klarer å høste hele fiskekvoten. Dette vil direkte påvirke inntektskapasiteten fra trålerflåten vår
• En økning i havtemperaturen kan føre til en endring i stoffene som finnes i fisk. Dette kan gjøre produkter mindre attraktive for markedet og kan potensielt ha direkte innvirkning på inntektene.

Havbruk

• Endringer i havtemperaturer kan føre til at andre fiskebestander lenger nord (og nærmere kysten) – som makrellstimer og piggvar. Disse artene kan lage hull i fiskemerdene og gi økt risiko for rømming av fisk.
• Økte sjøtemperaturer gir bedre forhold for lakselus.
  
  • Dette vil gjøre driften i sør mer utfordrende og kan også påvirke havbruket i nord på lang sikt.
• En økning i havtemperaturen kan føre til en endring i stoffene som finnes i laks. Dette kan gjøre produkter mindre attraktive for markedet og kan potensielt ha direkte innvirkning på inntektene.
• Endringer i oksygennivået, økt nedbør, endringer i havnivået i fjordene kan føre til dårligere forhold for oppdrett, øke risikoen for sykdom og dødelighet.

Økende luftemperaturer

• En økning i lufttemperaturen vil øke behovet for kjølemedier for å holde fisken kald under transport. Dette vil for eksempel kreve mer is, noe som gjør transporten høyere, noe som igjen vil føre til høyere utslipp og potensielt kan påvirke kostnadene.

MULIGHETER

Ettersom markeder og forbrukeratferd endrer seg som svar på klimaendringer, har sjømatindustrien en betydelig mulighet til å utnytte løsninger som håndterer klimaendringer. Selskaper som er forberedt på å håndtere og redusere klimarelaterte risikoer, vil oppnå et konkurransefortrinn.

Teknologiske forbedringer kan føre til ressurseffektivitet. I tillegg kan et økende tilbud av lav-/nullutslippsenergikilder, kombinert med potensiell karbonprising, skape et skifte i etterspørselen etter disse tjenestene.

Utforske markedskifter mot klimavennlige produkter og tjenester: 

• Alternative transportløsninger (blå wrap eller underkjøling) for å øke holdbarheten til fersk fisk vil eliminere eller redusere avhengigheten av luftfrakt av fersk fisk. Dette kan redusere kostnadene og forbedre omdømmet.
• Innovasjoner som muliggjør produksjon av fiskefôringredienser i markeder nærmere hjemmet, potensielt i laboratoriebaserte kontrollerte miljøer, kan eliminere eller redusere avhengigheten av ustabil tilførsel av råvarer som soya. Dette vil også redusere transporten, ytterligere redusere kostnader og utslipp.
• Å gå mot mer klimavennlig emballasje, med fokus på resirkulering, er et tydelig signal til kunden om at LSG har seriøse hensyn til klima og bærekraft. Dette kan ha en positiv innvirkning på omdømme og inntektsvekst
• Det er store muligheter knyttet til å nå unge og fremtidige forbrukere som er bekymret for klimaendringer, da dette kan ha en positiv innvirkning på inntektene.

Utforske muligheter som følger en ny posisjonering i et lavkarbomarked:

• Et skifte i markedspreferanse fra hel fersk til raffinert filet eller frossen kan øke markedsandelen, direkte påvirke inntektene og redusere kostnader og utslipp fra flyfrakt.
• Det er store muligheter knyttet til oppfatningen av sjømat og havbruk som en bidragsyter til en bærekraftig matproduksjon for en voksende verdensbefolkning.
  
  • EAT, European Green Deal, WRI etc. peker alle på akvakultur som en bidragsyter til bærekraftige fremtidige matbehov. Dette kan påvirke markedsoppfatningen.
  • En voksende befolkning vil øke den globale etterspørselen etter mat og protein. Sjømat blir sett på som et sunt og bærekraftig protein, og det er muligheter for nye og voksende markeder som vil påvirke inntektsveksten.
• Investeringer i lavkarbonløsninger vil kunne føre til støtteordninger fra for eksempel Enova som er et norsk statlig eid selskap som har som mål å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.
  
  

Utforske mulige samarbeid:

• Forbedre konkurransefortrinn gjennom å posisjonere seg som en bærekraftig proteinleverandør ved å samarbeide med leverandører for å forsterke arbeidet med et skifte til klimavennlige løsninger.
  
  • Jobbe aktivt med leverandører for å forbedre livssyklusanalyser (LCA) av fiskefôr, for å forbedre sammensetningen ytterligere og ta klimavennlige beslutninger. Dette kan forbedre omdømmet og potensielt påvirke inntektsveksten.
  • Arbeid aktivt med transportleverandører for å være i forkant av lavutslippsgodstransport. Dette vil potensielt forbedre omdømmet, redusere de totale utslippene og kostnadene gjennom unngått karbon- eller drivstoffavgifter.
• Aktiv kommunikasjon med myndigheter og involvering i politikkutforming vil redusere klimarelaterte risikoer og gjøre det mulig for LSG å være i forkant av eventuelle regulatoriske endringer.

Ressurseffektivitet

Ressurseffektivitet tilsvarer kostnadseffektivitet og kan oppnås gjennom:

• Økt ressurseffektivitet i foredling av fisk.
  
  • Mer effektiv bruk av produkter, som i fiskefôr, eller som fiskemel/-olje, kan redusere kostnadene.
  • Filetering av fisk i Norge for lavere vekt i frakt til prosessanlegg i Europa kan redusere transportkostnadene
• Økt effektivitet i avfallshåndtering:
  
  • Sirkularitet og returordninger i emballasje og plast fra havet kan redusere kostnadene.
• Bedre datateknologier for alle systemer kan føre til økt kontroll over driften, ytterligere forbedre effektiviteten og potensielt redusere kostnadene.

Undersøkelserangering: 

Nedenfor fremhever vi de tre beste klimarelaterte risikoene og mulighetene  som ble identifisert som de mest strategisk og økonomisk viktige for LSG basert på resultatene fra undersøkelsen:

TOPP 3 RISIKO:

1. Omdømme: Risikoen for at LSG blir oppfattet som en uholdbar merkevare. Hvis LSG er assosiert med store bidrag av klimagassutslipp og skader det marine økosystemet, kan dette påvirke inntekter og lønnsomhet betydelig.
2. Policy og regelverk: Innføring av nye klimarelaterte forskrifter som direkte påvirker driften. Potensiell ny lovgivning som forbyr direkte sjøoperasjoner vil direkte påvirke hele LSGs verdikjede. Nye lovverk som regulerer vår trålerflåte eller drivstoffbruk kan også ha direkte økonomiske konsekvenser. Det er også fare for lokale forskriftsendringer i forhold til drivstoff- og CO2-utslippskvoter per lokalitet.
3. Policy og regelverk: Innføring av nye klimarelaterte forskrifter som direkte påvirker innkjøp av råvarer. Eksempler på forbud mot eller beskatning av bruk av soya som komponent i fôr kan begrense tilgangen på, eller øke kostnadene for fôr, noe som er pekt på som en av LSGs viktigste medvirkende innsatsfaktorer.

TOPP 3 Muligheter:

1. Marked: Påvirker markedet til å se sjømat som en bærekraftig proteinkilde. EAT, European Green Deal, WRI etc. peker alle på akvakultur som en viktig bidragsyter til bærekraftige fremtidige matbehov. Dette kan påvirke markedsoppfatningen. I tillegg vokser befolkningen, noe som vil øke den globale etterspørselen etter mat og protein. Dersom sjømat kan opprettholde sin posisjon som en sunn og bærekraftig proteinkilde, er det muligheter for å bli utnyttet i et voksende marked.
2. Produkter og tjenester: LSG kan forbedre og øke et konkurransefortrinn i en lavkarbonøkonomi ved å aktivt samarbeide med deres leverandører av fiskefôr og transportleverandører for å redusere klimagassutslipp og spare kostnader.
3. Ressurseffektivitet: LSG kan redusere kostnadene gjennom ressurseffektivitet og sirkularitet i alle operasjoner. Dette inkluderer mer effektiv bruk av biprodukter, reduksjon av transportvolumer av fisk til prosessanlegg i Europa, returordninger for å redusere avfall og bruk av plast, og innføring av teknologier for å forbedre datatilgjengelighet og kontroll, som ytterligere forbedrer effektiviteten.

Dokumentet nedenfor med tabeller oppsummerer funnene fra intervjuene. 

Merk at risiko- og mulighetsvurderingene er foreløpige og vil bli videreutviklet. Varmekartleggingen er et resultat av en foreløpig vurdering av risikonivå basert på intervjuinnspill. Vi har til hensikt å stressteste denne motstandskraften i fremtiden ved å bruke scenarier og kvantitativ analyse.

Potensielle økonomiske konsekvenser er kategorisert med følgende farger i sammendragstabellen.