Tilbake
Bærekraftig vekst gjennom innovasjon
Verdens mest moderne verdikjede
Lerøys verdikjede for havbruk blir stadig mer moderne. Det gjør den både enda mer klimavennlig og mer ressurseffektiv.

Fra egg til ferdig pakket filet, urørt av menneskehender. Det er dit Lerøys verdikjede for havbruk er på vei. Det skaper økte verdier for konsernet, de ansatte, vertskommuner og Norge.

– Lerøy investerer tungt i hele verdikjeden for å nå målet om effektivisering av det som allerede er verdens mest klimaeffektive produksjon av kjøtt eller fisk. Bærekraftig vekst gjennom innovasjon og teknologiutvikling, for å si det på en annen måte, sier Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group.

Lerøy investerer tungt i hele verdikjeden for å nå målet om effektivisering av det som allerede er verdens mest klimaeffektive produksjon av kjøtt eller fisk
HENNING BELTESTAD, KONSERNLEDER I LERØY SEAFOOD GROUP

Voksende verdensmarked

De siste årene har Lerøy investert milliardbeløp i oppbygging av det som kalles RAS-anlegg. Det er bygget slike anlegg for laks på Laksefjord i Lebesby kommune i Finnmark, på Belsvik i Hemne kommune i Trøndelag og på Kjærelva i Fitjar kommune i Hordaland. I tillegg har Lerøy RAS-anlegg for ørret på Bjørsvik i Radøy kommune i Hordaland.

Dette er anlegg for produksjon av smolt, som så settes ut i åpen merd i sjø for å vokse til å bli stor laks eller ørret, klare for salg til et stadig voksende verdensmarked.

RAS-anlegg skiller seg fra de tidligere gjennomstrømmingsanleggene på flere måter. RAS-anlegget er resirkuleringsanlegg som gjenbruker 98-99 % av ferskvannet. Det reduserer selvsagt ferskvannsforbruket dramatisk, sammenlignet med gjennomstrømmingsanlegg.

Videre er RAS-anleggene også renseanlegg som sørger for partikkelfjerning og biologisk filtrering.

Nå skal Lerøy fortsette moderniseringen i denne delen av verdikjeden. På Kjærelva skal det produseres mye storsmolt, det vil si at fisken som settes ut vil være over 500 gram, mot 80-100 gram, som er vanlig i dag.

Ved det nye RAS-anlegget i Kjærelva, ble de første eggene lagt inn i 2018. I år skal 25 % av smoltutsettet i Lerøy Sjøtroll/Lerøy Vest være storsmolt. I 2021 er målet at andelen skal øke til 40-50 %. Om ikke lenge skal etter planen RAS-anlegget på Belsvik bygges ut for storsmolt. Arbeidet med utvidelse pågår allerede i Laksefjord.

 

Mer robust fisk

Lerøy har allerede gode erfaringer med utsett av storsmolt fra pilotanlegget «Preline» i Samnanger i Hordaland.

– Vi ser at vi får en mer robust fisk ved utsett. Det gjør at vi kan levere fisken til slakt uten at den har vært gjennom avlusing eller med veldig få behandlinger, sier konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group, Stig Nilsen.

Investeringene i RAS-teknologien gir ikke bare bedre utnyttelse av ferskvann og energi. Det gir også betydelige, positive bidrag til neste ledd i verdikjeden. Nås målet om en sterkere og mer robust fisk, får den i tillegg mindre lusepåslag, mindre lusebehandling og færre sykdommer. Fisken står dessuten kortere tid i sjø og gir med det mindre utslipp av næringssalter og fôrspill.

Her kommer vi til neste ledd i moderniseringen av verdikjeden. For også fôringen i merd har gjennomgått en omveltning.

Inntil nylig foregikk fôringen fra hver enkelt av Lerøys 83 aktive lokaliteter. Nå er Lerøy i ferd med å samordne dette i tilvekstsentere, som kontrollerer fôringen med fjernstyring for flere lokaliteter samtidig. Når fôringsoperatørene sitter samlet, skapes et godt fagmiljø, som utvikler spisskompetanse innen fôring.

– Når operatørene sitter tett på hverandre, kan de dele erfaringer og gjennom samarbeid utvikle tilvekstsenter, sier Stig Nilsen. Dette forenkler kommunikasjonen som ellers ville foregått på tvers av alle de 83 lokalitetene.

 

En høyteknologinæring

Besøker du et tilvekstsenter, vil du bli slått av at dette er en moderne høyteknologi-næring. På et sett med skjermer følger operatørene fôringen på live-overføring av bilder av sylskarp kvalitet. Her er det live bilder og sensorikk, måling av salt- og oksygeninnhold, temperatur og fôrinntak osv.   

Dette gir både en høyere fôrfaktor, altså en mer effektiv fôring, som igjen gir redusert fôrspill. Helt i tråd med Lerøys strategi for økt produksjon og bedre fôringskontroll. 

– 60 prosent av produksjonskostnadene ligger i fôret. Jobben våre ansatte på tilvekstsentrene gjør, er med på å sikre både en best mulig fiskehelse, et redusert lokalt miljøavtrykk, et lavere klimaavtrykk og bedre fortjeneste for Lerøy, sier Stig Nilsen.

 

60 prosent av produksjonskostnadene ligger i fôret. Jobben våre ansatte på tilvekstsentrene gjør, er med på å sikre både en best mulig fiskehelse, et redusert lokalt miljøavtrykk, et lavere klimaavtrykk og bedre fortjeneste for Lerøy
Stig Nilsen, Konsernleder for havbruk

Verdens mest moderne

Laksens neste reise i Lerøys verdikjede, er fra lokalitet til fabrikk. I det nye slakterier på Jøsnøya på Hitra, svømmer fisken rett fra brønnbåten og inn i fabrikken, hvor den bedøves. Deretter går den gjennom det som ganske sikkert er verdens mest moderne anlegg i sitt slag. Her er det høyteknologi i fullt monn. Anlegget kan produsere 70 000 tonn filet i året på ett skift.

Det moderne anlegget og den høye andelen filet, gjør at transportbehovet reduseres betraktelig. Bare fra Jøsnøya kan antall trailere som bringer fisken ut på markedet, reduseres betraktelig, når bilene pakkes fulle av filet, fremfor hel fisk. Alt restråstoffet brukes, slik at utnyttelsen av fisken er 100 %. 

Fra fisken den entrer fabrikken til den kort etter kommer ut som ferdig pakket filet, har den vært gjennom bløgging, sortering, sløying, 3D-scanning, filetering og fjerning av bein med mer. Derfra går fisken rett til transport, klar for kunder over hele verden.

Bruk av høyteknologi skaper en modernisering av verdikjeden, som gjør at ingen har rørt fisken fra egg til filet.

– På reisen fra RAS-anlegget, via lokaliteten og til fabrikken, er fiskehelse, miljø og klima styrket. Dette er bærekraftig vekst gjennom innovasjon, sier Henning Beltestad.

Verdiskaping og ringvirkninger
Økt verdiskaping i Norge
Økt produksjon og verdiskaping i Norge er sentralt i Lerøy Seafood Groups strategi. Målet er å øke bearbeidingen ytterligere, ikke minst i Norge. Tunge investeringer skaper store ringvirkninger langs hele kysten.

Lerøy Seafood Group ønsker å produsere mest mulig i Norge med norske råvarer. Derfor er det investert milliardbeløp for å øke kapasiteten, sikre topp kvalitet, utvide produktporteføljen og sikre distribusjon til kunder både innenlands og utenlands. Fra helt nord i Finnmark til Kalbakken i Oslo er foredlingsanlegg og mottak bygget nye, bygget om, utvidet eller rehabilitert. 

– Vi har som mål å øke bearbeidingsgraden. Vi bearbeider i dag rundt 40 prosent av laksen og ørreten vi produserer og ønsker å øke dette, sier konsernleder i Lerøy Seafood Group, Henning Beltestad.

Et klart eksempel på det, er den nye fabrikken for bearbeiding av laks på Jøsnøya på Hitra, som startet produksjonen i 2018. Målet er at 70 prosent av fisken som sendes ut derfra, går som ferdigpakket filet. 

 

Bygger nytt og moderniserer

I Lerøys norske anlegg, produseres alt fra fileter til konsumpakninger både for innenlandsmarkedet og eksport. Lerøy har videreforedlingsanlegg for laks i alle sine tre regioner, Aurora (Troms og Finnmark), Midt (Trøndelag) og Vest (Hordaland). Sjømathuset i Oslo og Sjømatgruppen leverer fersk sjømat til alle butikkene i Norgesgruppen, til restauranter og kantiner landet over.

Lerøy Norway Seafoods har de siste årene investert i ombygging til produksjon av spiseklare produkter i Stamsund. Anlegget i Melbu er modernisert og har fått utvidet kapasitet og det er reist et nytt fiskemottak i Skårvågen. Anlegget i Rypefjord er gjenåpnet (for saltfiskproduksjon) etter å ha vært stengt siden 2014, det er bygget nytt mottak i Berlevåg og kapasitet i Båtsfjord er økt. I tillegg er det kommet en ny krabbelinje i Kjøllefjord. 

På Bulandet i Sogn og Fjordane produserer Lerøy norsk fiskemat, med norske råvarer til det norske markedet. Senest i år hentet Lerøy tilbake et produkt fra Danmark til Norge. I dag er åtte av elleve Norway Seafoods-produkter i handelen i Norge produsert i Norge. Dette ønsker vi å gjøre mer av. 

Gjennom trålerne i Havfisk har Lerøy Seafood Group trålkvoter, som i stor grad leverer råstoff til produksjon i Norge. 

– Over halvparten av torskefangsten og litt under halvparten av seifangsten våre trålere leverer, går til bearbeiding i våre egne eller andres anlegg i Norge, sier Webjørn Barstad, konserndirektør for villfangst i Lerøy Seafood Group. 

Det aller meste av fangsten fra Havfisk bearbeides i Norge. Den lille andelen som ikke bearbeides i Norge er liten fisk, som det er vanskelig å produsere med lønnsomhet i Norge. Lerøy er landets største kjøper av fisk fra kystflåten. Havfisk er også den største leverandøren av reker til norske anlegg.

– Reelt sett bearbeider vi omtrent all torsk i Norge, sier Barstad. Trålleveransene skjer som supplement til kystflåtens, det vil si i de perioder av året der kystflåten leverer lite på grunn av dens sesongpregede landingsmønster.

– Arbeidet med industriell utvikling krever tålmodighet, langsiktighet og betydelige investeringer. I Lerøy pleier vi å si at vi har et evighetsperspektiv på utviklingen av virksomheten vår, sier Henning Beltestad.

 

Viktig aktør

Lerøys omfattende virksomhet skaper store verdier og store ringvirkninger. Konsernet har mer enn 4 600 ansatte, hvorav 3 300 i Norge. For hvert årsverk i sjømatnæringen skapes ca 1,1 nytt årsverk i direkte ringvirkninger i andre næringer. En gjennomsnittlig stor havbrukslokalitet i drift, bidrar alene til 42 årsverk i Norge. Det gjør Lerøy til en betydelig og viktig aktør i en lang rekke lokalsamfunn i Kyst-Norge.  

For hvert årsverk i sjømatnæringen skapes ca 1,1 nytt årsverk i direkte ringvirkninger i andre næringer. En gjennomsnittlig stor havbrukslokalitet i drift, bidrar alene til 42 årsverk i Norge.

Gjennom en strategi om stort lokalt innkjøp av varer og tjenester forsterkes de lokale ringvirkningene. I 2018 handlet Lerøy varer og tjenester fra norske leverandører for nesten 17 milliarder kroner, fordelt på 257 kommuner. Det ble betalt over 1,7 milliarder kroner i skatter og avgifter fra konsernet og dets ansatte. 

I tillegg mottok kommunene og fylkeskommunene hvor Lerøy har sin havbruksaktivitet over 1,1 milliarder kroner fra Havbruksfondet høsten 2018 (834 millioner kroner til kommunene og 229 millioner til fylkeskommunene), hvorav over 200 av millionene stammet fra Lerøys virksomhet. 

- I Lerøy Seafood Group ser vi på oss selv som et lokalt selskap med et globalt perspektiv. Konsernet skal være en virksomhet med lokal forankring på de stedene hvor vi er virksomme, og på den måten bidra i alle våre lokalsamfunn, sier konsernleder Henning Beltestad. 

Bærekraftvinneren

Da verdens første bærekraftindeks for produksjon av kjøtt, sjømat og meieriprodukter ble lagt frem i 2018, var Lerøy og andre norske havbruksselskaper helt på topp. Sjømat er en klimavinner. 

– Det er veldig gledelig for oss at vi topper denne indeksen. Det viser at sjømat og havbruk er helt i toppen når man sammenligner ulike former for matproduksjon, sier Anne Hilde Midttveit, bærekraftansvarlig i Lerøy Seafood Group.   

Bak den internasjonale Coller FAIRR-indeksen står Farm Animal Investment Risk and Return (FAIRR). Indeksen er utarbeidet for et globalt nettverk av investorer, som samlet står for en investeringskapital på rundt 120 billioner kroner. 

Indeksen måler verdens 60 største, børsnoterte proteinprodusenter etter ni bærekraftindikatorer, med ulike målepunkter under hver indikator.

De ni indikatorene er: 

  • Klimagassutslipp
  • Avskoging og tap av biologisk mangfold
  • Bruk av ferskvann
  • Avfall og forurensing
  • Antibiotikabruk
  • Dyre-/fiskevelferd
  • Arbeidsforhold
  • Matsikkerhet
  • Bærekraftig protein

Totalscore plasserer selskapene på indeksen over bærekraftig proteinproduksjon. Målet er at dette skal gi investorer over hele verden informasjon om og hvordan selskapene tar hensyn til bærekraft på ulike områder, og at dette igjen viser finansiell risiko ved investeringer i selskapene.  

Alle de 60 selskapene som er målt, får karakter som investeringsobjekt etter skalaen lav risiko, medium risiko eller høy risiko. Kun fem selskaper betegnes som «lav risiko». Disse fem selskapene topper indeksen som de mest bærekraftige. Av dem er fire havbruksselskaper, tre av dem norske. Helt øverst finner vi Lerøy og Mowi. 

– Topplasseringen på Coller FAIRR-Indeksen er selvsagt en stor anerkjennelse av Lerøy, men først og fremst av norsk og nordisk havbruk, sier Anne Hilde Midttveit. 

 

Klimavinner

Ser vi på klimaavtrykket ett kilo laksekjøtt etterlater seg, sammenlignet med andre typer kjøtt, er laksen og annen fisk, en klar vinner. Men også med tanke på arealbruk, energibruk, såkalt fôrfaktor (hvor mye fôr må til for å få ett kilo kjøtt), andelen av dyret som kan spises og så videre. På alle disse områdene er fisk en vinner. 

Med andre ord har havbruksselskapene et veldig godt utgangspunkt for produksjon av mat som etterlater et lavt klimagassutslipp. Det jobbes likevel med å redusere klimaavtrykket ytterligere. Lerøy er kommet langt i arbeidet med å elektrifisere fôrflåtene. Allerede er over 60 prosent av flåtene på landstrøm. I løpet av ikke lang tid vil alle enten være på landstrøm eller hybridløsninger. 

– Bare dette grepet vil kutte Lerøys utslipp med 40 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer utslipp fra 20 000 biler på fossilt brennstoff. Det er 2/3 av Tromsøs bilpark, sier Anne Hilde Midttveit. 

Et annet eksempel er Lerøy Midts nye fabrikk på Hitra, som åpnet i 2018. Der skal etter hvert 70 prosent av fisken produseres som ferdig pakket filet. Filet bruker mindre plass enn rund fisk, dermed kan mer fisk pakkes i færre trailere. Bare fra Hitra vil det gi 1200 færre trailere i året. Legger vi internasjonale standardmål for utslipp fra vegtransport til grunn, vil det tilsvare en reduksjon på 14 500 tonn CO2e, eller ytterligere 7 250 biler. 

Skaper nye fôringredienser

Et av prosjektene som ofte trekkes frem, er Ocean Forest, et selskap Lerøy har etablert sammen med Bellona. I selskapet jobbes det med dyrking av tare og blåskjell. Målet med dette er flere. Et av dem er å skape nye fôringredienser, noe som er omtalt i en annen artikkel. Et annet mål er å skape et marked for tare til mat for oss mennesker, en tredje effekt er at sukkertare fanger opp det havbruk slipper ut. 

Utslipp fra havbruk er primært næringssalter (nitrogen og fosfor) og CO2. Dette er ressurser på avveie. Tare fanger opp CO2, fosfor og nitrogen. Sukkertare inneholder så mye som 50 % CO2. Samtidig krever dyrking av tare marginalt areal på land, det krever ikke ferskvann og ingen gjødsling. 

Lerøy jobber kontinuerlig i hele verdikjeden med å øke bærekraft på mange ulike måter. 

– Det være seg effektivisering, reduksjon av matsvinn, enda bedre utnyttelse av restråstoff, reduksjon i plastforbruk, kutt i CO2-avtrykk, redusert lokal miljøpåvirkning og på mange andre felt. Dette er selvsagt helt i tråd med vår visjon, nemlig at vi skal være verdens mest ledende og lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat, sier Anne Hilde Midttveit. 

Lerøy jobber kontinuerlig i hele verdikjeden med å øke bærekraft på mange ulike måter.