Tilbake
Bærekraftvinneren

Da verdens første bærekraftindeks for produksjon av kjøtt, sjømat og meieriprodukter ble lagt frem i 2018, var Lerøy og andre norske havbruksselskaper helt på topp. Sjømat er en klimavinner. 

– Det er veldig gledelig for oss at vi topper denne indeksen. Det viser at sjømat og havbruk er helt i toppen når man sammenligner ulike former for matproduksjon, sier Anne Hilde Midttveit, bærekraftansvarlig i Lerøy Seafood Group.   

Bak den internasjonale Coller FAIRR-indeksen står Farm Animal Investment Risk and Return (FAIRR). Indeksen er utarbeidet for et globalt nettverk av investorer, som samlet står for en investeringskapital på rundt 120 billioner kroner. 

Indeksen måler verdens 60 største, børsnoterte proteinprodusenter etter ni bærekraftindikatorer, med ulike målepunkter under hver indikator.

De ni indikatorene er: 

  • Klimagassutslipp
  • Avskoging og tap av biologisk mangfold
  • Bruk av ferskvann
  • Avfall og forurensing
  • Antibiotikabruk
  • Dyre-/fiskevelferd
  • Arbeidsforhold
  • Matsikkerhet
  • Bærekraftig protein

Totalscore plasserer selskapene på indeksen over bærekraftig proteinproduksjon. Målet er at dette skal gi investorer over hele verden informasjon om og hvordan selskapene tar hensyn til bærekraft på ulike områder, og at dette igjen viser finansiell risiko ved investeringer i selskapene.  

Alle de 60 selskapene som er målt, får karakter som investeringsobjekt etter skalaen lav risiko, medium risiko eller høy risiko. Kun fem selskaper betegnes som «lav risiko». Disse fem selskapene topper indeksen som de mest bærekraftige. Av dem er fire havbruksselskaper, tre av dem norske. Helt øverst finner vi Lerøy og Mowi. 

– Topplasseringen på Coller FAIRR-Indeksen er selvsagt en stor anerkjennelse av Lerøy, men først og fremst av norsk og nordisk havbruk, sier Anne Hilde Midttveit. 

 

Klimavinner

Ser vi på klimaavtrykket ett kilo laksekjøtt etterlater seg, sammenlignet med andre typer kjøtt, er laksen og annen fisk, en klar vinner. Men også med tanke på arealbruk, energibruk, såkalt fôrfaktor (hvor mye fôr må til for å få ett kilo kjøtt), andelen av dyret som kan spises og så videre. På alle disse områdene er fisk en vinner. 

Med andre ord har havbruksselskapene et veldig godt utgangspunkt for produksjon av mat som etterlater et lavt klimagassutslipp. Det jobbes likevel med å redusere klimaavtrykket ytterligere. Lerøy er kommet langt i arbeidet med å elektrifisere fôrflåtene. Allerede er over 60 prosent av flåtene på landstrøm. I løpet av ikke lang tid vil alle enten være på landstrøm eller hybridløsninger. 

– Bare dette grepet vil kutte Lerøys utslipp med 40 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer utslipp fra 20 000 biler på fossilt brennstoff. Det er 2/3 av Tromsøs bilpark, sier Anne Hilde Midttveit. 

Et annet eksempel er Lerøy Midts nye fabrikk på Hitra, som åpnet i 2018. Der skal etter hvert 70 prosent av fisken produseres som ferdig pakket filet. Filet bruker mindre plass enn rund fisk, dermed kan mer fisk pakkes i færre trailere. Bare fra Hitra vil det gi 1200 færre trailere i året. Legger vi internasjonale standardmål for utslipp fra vegtransport til grunn, vil det tilsvare en reduksjon på 14 500 tonn CO2e, eller ytterligere 7 250 biler. 

Skaper nye fôringredienser

Et av prosjektene som ofte trekkes frem, er Ocean Forest, et selskap Lerøy har etablert sammen med Bellona. I selskapet jobbes det med dyrking av tare og blåskjell. Målet med dette er flere. Et av dem er å skape nye fôringredienser, noe som er omtalt i en annen artikkel. Et annet mål er å skape et marked for tare til mat for oss mennesker, en tredje effekt er at sukkertare fanger opp det havbruk slipper ut. 

Utslipp fra havbruk er primært næringssalter (nitrogen og fosfor) og CO2. Dette er ressurser på avveie. Tare fanger opp CO2, fosfor og nitrogen. Sukkertare inneholder så mye som 50 % CO2. Samtidig krever dyrking av tare marginalt areal på land, det krever ikke ferskvann og ingen gjødsling. 

Lerøy jobber kontinuerlig i hele verdikjeden med å øke bærekraft på mange ulike måter. 

– Det være seg effektivisering, reduksjon av matsvinn, enda bedre utnyttelse av restråstoff, reduksjon i plastforbruk, kutt i CO2-avtrykk, redusert lokal miljøpåvirkning og på mange andre felt. Dette er selvsagt helt i tråd med vår visjon, nemlig at vi skal være verdens mest ledende og lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat, sier Anne Hilde Midttveit. 

Lerøy jobber kontinuerlig i hele verdikjeden med å øke bærekraft på mange ulike måter.