Tilbake
Bærekraftig vekst gjennom innovasjon
Verdens mest moderne verdikjede
Lerøys verdikjede for havbruk blir stadig mer moderne. Det gjør den både enda mer klimavennlig og mer ressurseffektiv.

Fra egg til ferdig pakket filet, urørt av menneskehender. Det er dit Lerøys verdikjede for havbruk er på vei. Det skaper økte verdier for konsernet, de ansatte, vertskommuner og Norge.

– Lerøy investerer tungt i hele verdikjeden for å nå målet om effektivisering av det som allerede er verdens mest klimaeffektive produksjon av kjøtt eller fisk. Bærekraftig vekst gjennom innovasjon og teknologiutvikling, for å si det på en annen måte, sier Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group.

Lerøy investerer tungt i hele verdikjeden for å nå målet om effektivisering av det som allerede er verdens mest klimaeffektive produksjon av kjøtt eller fisk
HENNING BELTESTAD, KONSERNLEDER I LERØY SEAFOOD GROUP

Voksende verdensmarked

De siste årene har Lerøy investert milliardbeløp i oppbygging av det som kalles RAS-anlegg. Det er bygget slike anlegg for laks på Laksefjord i Lebesby kommune i Finnmark, på Belsvik i Hemne kommune i Trøndelag og på Kjærelva i Fitjar kommune i Hordaland. I tillegg har Lerøy RAS-anlegg for ørret på Bjørsvik i Radøy kommune i Hordaland.

Dette er anlegg for produksjon av smolt, som så settes ut i åpen merd i sjø for å vokse til å bli stor laks eller ørret, klare for salg til et stadig voksende verdensmarked.

RAS-anlegg skiller seg fra de tidligere gjennomstrømmingsanleggene på flere måter. RAS-anlegget er resirkuleringsanlegg som gjenbruker 98-99 % av ferskvannet. Det reduserer selvsagt ferskvannsforbruket dramatisk, sammenlignet med gjennomstrømmingsanlegg.

Videre er RAS-anleggene også renseanlegg som sørger for partikkelfjerning og biologisk filtrering.

Nå skal Lerøy fortsette moderniseringen i denne delen av verdikjeden. På Kjærelva skal det produseres mye storsmolt, det vil si at fisken som settes ut vil være over 500 gram, mot 80-100 gram, som er vanlig i dag.

Ved det nye RAS-anlegget i Kjærelva, ble de første eggene lagt inn i 2018. I år skal 25 % av smoltutsettet i Lerøy Sjøtroll/Lerøy Vest være storsmolt. I 2021 er målet at andelen skal øke til 40-50 %. Om ikke lenge skal etter planen RAS-anlegget på Belsvik bygges ut for storsmolt. Arbeidet med utvidelse pågår allerede i Laksefjord.

 

Mer robust fisk

Lerøy har allerede gode erfaringer med utsett av storsmolt fra pilotanlegget «Preline» i Samnanger i Hordaland.

– Vi ser at vi får en mer robust fisk ved utsett. Det gjør at vi kan levere fisken til slakt uten at den har vært gjennom avlusing eller med veldig få behandlinger, sier konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group, Stig Nilsen.

Investeringene i RAS-teknologien gir ikke bare bedre utnyttelse av ferskvann og energi. Det gir også betydelige, positive bidrag til neste ledd i verdikjeden. Nås målet om en sterkere og mer robust fisk, får den i tillegg mindre lusepåslag, mindre lusebehandling og færre sykdommer. Fisken står dessuten kortere tid i sjø og gir med det mindre utslipp av næringssalter og fôrspill.

Her kommer vi til neste ledd i moderniseringen av verdikjeden. For også fôringen i merd har gjennomgått en omveltning.

Inntil nylig foregikk fôringen fra hver enkelt av Lerøys 83 aktive lokaliteter. Nå er Lerøy i ferd med å samordne dette i tilvekstsentere, som kontrollerer fôringen med fjernstyring for flere lokaliteter samtidig. Når fôringsoperatørene sitter samlet, skapes et godt fagmiljø, som utvikler spisskompetanse innen fôring.

– Når operatørene sitter tett på hverandre, kan de dele erfaringer og gjennom samarbeid utvikle tilvekstsenter, sier Stig Nilsen. Dette forenkler kommunikasjonen som ellers ville foregått på tvers av alle de 83 lokalitetene.

 

En høyteknologinæring

Besøker du et tilvekstsenter, vil du bli slått av at dette er en moderne høyteknologi-næring. På et sett med skjermer følger operatørene fôringen på live-overføring av bilder av sylskarp kvalitet. Her er det live bilder og sensorikk, måling av salt- og oksygeninnhold, temperatur og fôrinntak osv.   

Dette gir både en høyere fôrfaktor, altså en mer effektiv fôring, som igjen gir redusert fôrspill. Helt i tråd med Lerøys strategi for økt produksjon og bedre fôringskontroll. 

– 60 prosent av produksjonskostnadene ligger i fôret. Jobben våre ansatte på tilvekstsentrene gjør, er med på å sikre både en best mulig fiskehelse, et redusert lokalt miljøavtrykk, et lavere klimaavtrykk og bedre fortjeneste for Lerøy, sier Stig Nilsen.

 

60 prosent av produksjonskostnadene ligger i fôret. Jobben våre ansatte på tilvekstsentrene gjør, er med på å sikre både en best mulig fiskehelse, et redusert lokalt miljøavtrykk, et lavere klimaavtrykk og bedre fortjeneste for Lerøy
Stig Nilsen, Konsernleder for havbruk

Verdens mest moderne

Laksens neste reise i Lerøys verdikjede, er fra lokalitet til fabrikk. I det nye slakterier på Jøsnøya på Hitra, svømmer fisken rett fra brønnbåten og inn i fabrikken, hvor den bedøves. Deretter går den gjennom det som ganske sikkert er verdens mest moderne anlegg i sitt slag. Her er det høyteknologi i fullt monn. Anlegget kan produsere 70 000 tonn filet i året på ett skift.

Det moderne anlegget og den høye andelen filet, gjør at transportbehovet reduseres betraktelig. Bare fra Jøsnøya kan antall trailere som bringer fisken ut på markedet, reduseres betraktelig, når bilene pakkes fulle av filet, fremfor hel fisk. Alt restråstoffet brukes, slik at utnyttelsen av fisken er 100 %. 

Fra fisken den entrer fabrikken til den kort etter kommer ut som ferdig pakket filet, har den vært gjennom bløgging, sortering, sløying, 3D-scanning, filetering og fjerning av bein med mer. Derfra går fisken rett til transport, klar for kunder over hele verden.

Bruk av høyteknologi skaper en modernisering av verdikjeden, som gjør at ingen har rørt fisken fra egg til filet.

– På reisen fra RAS-anlegget, via lokaliteten og til fabrikken, er fiskehelse, miljø og klima styrket. Dette er bærekraftig vekst gjennom innovasjon, sier Henning Beltestad.