
Lerøy Seafood Group ASA er i dag et fullt integrert selskap som kontrollerer hele verdikjeden fra egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker. Denne vertikale integrasjonen vil etter hvert være en forutsetning for å kunne opprettholde, og utvikle, en globalt konkurransedyktig verdikjede og produktkategorier i samarbeid med strategiske kunder over hele verden. Konsernets verdier, åpen, ærlig, ansvarlig og skapende skal være grunnlaget for daglige operasjoner, men også i den evigvarende strategiske forretningsutviklingen som kreves for å nå konsernets visjon.
Vi lykkes når våre kunder lykkes
Lerøy er svært kundeorientert. Dette innebærer blant annet fokus på fleksible løsninger, økonomi, klima og miljømessig konkurransekraft, matvaresikkerhet og produktutvikling. Alt vi gjør er til syvende og sist for kunden. Skal vi nå vår visjon må vi fortsette å utvikle oss til en preferert leverandør av sjømat på et globalt nivå. Vår visjon krever at verdikjeden bygger på konkurransedyktige prosesser som gjør at våre kunder lykkes.
Kunder, kunnskap og kapital har vært, og er, avgjørende viktige elementer i utviklingen av Lerøy. Lerøy skal derfor fortsette å vektlegge utviklingen av organisasjonen i de ulike delene av konsernets verdikjede. Kunnskapen hos konsernets ansatte og i næringsklyngene der konsernet er etablert langs kysten, utgjør et verdifullt nettverk som skal gi våre kunder et fortinn. Kompetanse og kunnskapsoverføring i dette nettverket har vært, og er, instrumentalt viktig for at vi alle skal nå våre mål. Menneskene i Lerøy og dyktige samarbeidspartnere representerer og sikrer tilgang på den kompetanse og kunnskap som den fremtidige verdikjeden krever.
Det er ikke slik, som det til tider kan synes noen i Norge mener, at verdiskapingen i havbruk skjer ved den «tilfeldighet» at Norge er en kystnasjon. Den type holdninger til havbruksnæringen er skremmende og til potensielt stor skade for havbruksnæringens muligheter til å utvikle seg.
Bærekraftig vekst
Sjømatnæringen er en global næring med en lang historie, men kjennetegnes fortsatt ved svært fragmenterte og komplekse verdikjeder, som til dels er uforenelig med sluttkonsumentenes krav til eksempelvis matvaresikkerhet, kvalitet og effektivitet.
Derfor har Lerøy vektlagt å vokse gjennom å sikre tilgang på råvarer med mulighet for sporbarhet og kontroll. Lerøy sin verdikjede representerer en stor produktbredde samt gir muligheter til å utvikle aktiviteter og produkter som øker konsumentens tilfredshet og betalingsvilje.
Lerøy sin visjon fordrer vekst. Lerøy sin vekst har vært, og skal fortsatt være, bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til oss innenfor områdene økonomi, klima og miljø samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital og er avgjørende for konsernets eksistens. Klima og miljømessig bærekraft er fundamentet i konsernets utvikling og vi er derfor tilfreds med at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier.
Sosial bærekraft er en forutsetning for samfunnets støtte, og konkurransedyktig tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene.
Lerøy har historisk, og vil i fremtiden, vokse organisk, gjennom oppkjøp, utvikling av allianser og partnerskap og være en aktiv deltager i konsolideringen av sjømatbransjen. Konsernets inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets gjennomsnittlige sysselsatte kapital på 18 % før skatt.
Ved oppkjøp er det avgjørende å ha et syn på utviklingen i sjømatmarkedene, herunder kundenes krav og forventninger til fremtidig utvikling. Konsernet skal takle den syklikaliteten, som skapes av mange ulike faktorer, innen de forretningsområdene konsernet opererer i. Konsernet etterstreber et best mulig beslutningsgrunnlag tuftet på kjent kunnskap om ulike typer rammebetingelser, jf her også eget kapittel om konsernets ulike risikofaktorer. Utvikling av verdikjeden og forretningssystemene krever at en har god kunnskap om egen virksomhet, men selvsagt også best mulig innsikt i, og forståelse for, utviklingstendenser i eksterne faktorer. Syklikaliteten i bransjen har vært, og er, krevende, men har gitt, og vil gi, store muligheter i årene som kommer. Etter vår oppfatning vil det vil også i fortsettelsen, være avgjørende viktig at konsernets soliditet og finansieringsstruktur er tilpasset konsernets virksomhet og rammevilkår.
En effektiv og skapende verdikjede
Det er kunden sin tilfredshet som avgjør hvorvidt Lerøy er en ledende leverandør, og derigjennom om konsernet beveger seg mot sin visjon. Gjennom utvikling av egne spesialtilpassede kunderelasjoner, er vår læring at den prefererte partner er den som evner å ha den mest effektive, innovative og kundeorienterte verdikjeden. Derfor har Lerøy et kontinuerlig fokus på å utvikle mer kostnadseffektive og fleksible løsninger. En effektiv og skapende verdikjede krever kapital, men er til slutt resultatet av arbeidet menneskene i konsernet utfører sammen med konsernets partnere.
Lerøy skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg talenter og gir de muligheten til å utvikle seg. Samspillet mellom menneskene i Lerøy og samarbeidspartnerne skaper den mest effektive og innovative verdikjeden.
For å sikre et godt samspill gjennom verdikjeden er det viktig å skape og utvikle en læringsvillig og endringsvillig organisasjon. Lerøy skal være en organisasjon bestående av selvstendige, ansvarlige, endringsvillige og kompetente medarbeidere som lokalt, og gjennom verdikjeden, gjennomfører stegvise forbedringer i produksjonen og i tillegg evner å løse uforutsette problemer og utfordringer som oppstår i hverdagen. Lerøy har en styringsmodell med betydelig lokal beslutningsmyndighet. Desentralisert styring forutsetter at organisasjonen ivrer etter ny kunnskap i sin søken etter varige konkurransefortrinn.
Grunnprinsippene i metodene som skal utvikle organisasjonen krever at en forstår det overordnede,men også har kunnskap og interesse for detaljene i hvor vi er og hvor vi vil. Det krever god tilgang på fakta gjennom effektive styringssystemer. Konsernets organisering skal gjennom metodisk arbeid sikre en operasjon som realiserer verdier og innfrir konsernets ulike resultatmål. Standardisering og optimalisering av hver prosess i grensesnittet mot kunder og leverandører skal sikre flyt av varer til kunde og informasjon tilbake i verdikjeden fra kunde.
Det er avgjørende viktig for Lerøy å ha god tilgang på ulike innsatsfaktorer. Lerøy skal gjennom utvikling, oppkjøp, gode kunde/leverandørforhold og allianser sikre seg tilgang til de beste råvarer. Lerøy skal ha god innsikt i teknologisk utvikling, ha kunnskap om og evne til å utnytte det teknologiske potensiale som finnes. Lerøy skal utvikle metoder og styringsverktøy som sikrer konkurransedyktige prosesser, og derigjennom resultater i tråd med målsetningene.
Lykkes vi vil dette synliggjøres i en effektiv verdikjede som skaper innovasjon:
Lerøy sin historie viser strategien i praksis
Lerøy har vært svært konsistent i sin strategi. De siste 20 årene har Lerøy utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømatleverandør. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital etter at selskapet ble børsnotert i juni 2002.
Tilgang til risikokapital viser at Lerøy har tillit hos de ulike aktørene i kapitalmarkedene. Denne tilliten har vært, og er, en forutsetning for Lerøy sin vekst og utvikling. Gjennom oppkjøp, allianser og utvikling av virksomheten har konsernet vært en del av, og en av driverne bak, den betydelige verdiskapingen som norsk produksjon av laks og ørret har vist de siste tiår, herunder også vært en viktig bidragsyter i utviklingen av norsk sjømat i et globalt marked. En større ressursbase, sammen med et vedvarende fokus på effektivisering av verdikjeden, har gjort konsernet til en stadig mer preferert samarbeidspartner for kundene. Lerøy er i posisjon til å arbeide mer langsiktig og tettere med kundene enn tidligere og på et stadig mer strategisk nivå.
Oppkjøpsmuligheter vurderes løpende, med kjøpet av Villa Organic i 2013, som det siste av noe størrelse innen rødfisk. I 2016 gjorde Lerøy sine verdimessig største oppkjøp i historien, oppkjøpet av Havfisk og Lerøy Norway Seafood. Gjennom dette ble Lerøy Norges største aktør innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. Lerøy sin satsning innenfor hvitfisk har gjort at Lerøy også er en betydelig global aktør innenfor hvitfisk. Den økte ressursbasen danner grunnlaget for konsernets unike produktbredde og gjør Lerøy til en mer attraktiv leverandør av sjømat. Styret og ledelsen mener det er et betydelig potensial til å skape en mer effektiv og innovativ verdikjede for hvitfisk.
I kombinasjon med økt tilgang på råvarer har konsernet fokusert på å utvikle strategiske kunderelasjoner gjennom en stadig mer avansert og effektiv verdikjede, herunder «fish-cuts» nær sluttkunde i flere viktige sjømatmarkeder. Lerøy har de senere årene utviklet intern kompetanse som muliggjør bygging og utvikling av prosessanlegg i markedene nær konsument, en kostnadseffektiv og fleksibel verdikjede som øker graden av innovasjon sammen med kunder.
Litt om forretningsutvikling i 2019
Lerøy arbeider kontinuerlig med å utvikle egen verdikjede fra råvare til sluttprodukt. Lerøy rapporterer i tre segment.
Segment Hvitfisk – fokus er effektivisering av verdikjeden
Konsernets hvitfisk-aktivitet består av et fangstledd og en landindustri som er tett knyttet sammen. Se gjerne en mer detaljert beskrivelse i virksomhetsredegjørelsen på www.leroyseafood.com.
Fangstleddet drives i dag effektivt. Fra tidvis svak lønnsomhet historisk, har det de senere år vært mulig å investere i fornyelse og utvikling av flåten. De nye skipene, som Nordtind levert i 2018, er effektive i det tradisjonelle fiskeri og har økt effektivitet i fangst av reker gjennom bruk av trippeltrål.
I 2018 kontraherte Lerøy Havfisk et nytt fartøy for levering i 2020. Fartøyet, Kongsfjord, ble levert i februar 2020 og er basert på designet av kombinasjonstråleren, Nordtind. Kongsfjord er utviklet på flere områder og utstyrt med fremtidsrettet utstyr til fangsthåndtering for å sikre optimal kvalitet og utnyttelse av hele fisken. Kongsfjord løfter fangstens kvalitet ytterligere og inneholder flere nyvinninger som bringer Lerøy videre i søken etter økt kundetilfredshet. Investeringer i nye skip bedrer driftssystemer som medvirker til reduksjon i Co2 og NoX -utslipp.
Norsk landindustri for hvitfisk har i en lang periode slitt med dårlig lønnsomhet. Rammevilkårene i landindustrien er utfordrende, delvis drevet av sterkt sesongpreget tilgang på råstoff, og delvis av politiske regulative rammevilkår som gjør det utfordrende å allokere større volum til industrielle enheter, hindrer spesialisering og investeringer i automasjon. Det ligger et omfattende arbeid i å bedre lønnsomheten i denne industrien, konsernets strategi er sentrert rundt tre akser.
A. Hva skal vi lage hvor?
Hvordan kan vi legge til rette for ny aktivitet, helst helårlig aktivitet, eller i første omgang med mål om redusert sesongvariasjon sammenlignet med historisk driftsmodell? Det er flere momenter som vil bidra, men mer spesialisering vil muliggjøre investeringer og økt lønnsomhet. Eksempler på gjennomførte investeringer er en ny produksjonslinje for koking og pakking av kongekrabbe i Kjøllefjord og oppstart av saltfiskproduksjon i Rypefjord. I 2019 er den nye fiskemat- og filetfabrikken ferdigstilt og satt i drift i Stamsund. Før sesongen i 2020 er det gjort betydelige utbedringer av anlegget i Melbu. Det som er gjort ved disse to anleggene styrker totalen i regionen. Det er også bygget nytt mottaksbygg og kai i Berlevåg og noen mindre investeringer i andre anlegg.
Oppsummert er det overordnede målet for landindustrien på hvitfisk å ha en mer sesonguavhengig produksjon, mer standardisert filetproduksjon basert på ferskt råstoff i sesong, og innfryst råstoff utenfor fangstsesongene. Mer stabil råstofftilgang inn i industrifabrikkene øker produktiviteten og gir bedre vareflyt til de markedsnære fabrikkene.
B. Stabilisering, kontinuerlige og stegvise forbedringer
Den andre aksen er systematisk arbeid med å bedre driften gjennom kontinuerlige og stegvise justeringer i hver fabrikk, samt bedre vareflyten mellom de ulike fabrikkene i verdikjeden. For å drive dette arbeidet, og tilsvarende arbeid i andre deler av verdikjeden, har konsernet utviklet et produksjonssystem, Lerøy Way. Dette er en viktig del av konsernets verktøykasse for å sikre at vi utvikler produksjonsmetoder som gir best mulig samspill mellom menneskene i produksjonen, økt utnyttelse av maskiner og bedre råstoffanvendelse. I 2018 ble det startet et betydelig arbeid for utvikling av anleggene i Melbu og Stamsund. Et arbeid man forventer vil bidra til bedre lønnsomhet. Metodikken anvendes også i konsernets rødfisk og nedstrømsenheter.
C. En mer effektiv verdikjede for hvitfisk
Det arbeides løpende med å binde hvitfiskvirksomheten stadig tettere sammen med Lerøys voksende nedstrømsvirksomheter. Det investeres også i utskiftning av maskiner og støttesystemer til ny og mer moderne produksjonsteknologi samtidig som bygningsmassen gradvis oppgraderes for å gjøre konsernet til en enda mer konkurransedyktig kjøper av hvitfisk fra kystflåten.
Sist, men ikke minst, investeres det i kompetanseheving og produktutvikling.
Segment Havbruk – fokus er vekst og kostnadsreduksjoner per produsert kilo laks og ørret
Konsernets høstede slaktevolum av laks og ørret har vært rimelig stabilt siden 2012, drevet av manglende ny lisenskapasitet og utfordringer for Lerøy og bransjen til å tilpasse seg nye politiske luseforskrifter fra 2013. Konsernet har et stort potensiale i å øke utnyttelsen av egne konsesjoner. Styret konstaterer at manglende vekst/dårlig utnyttelse av konsesjoner og tilhørende kostnadsvekst er hovedutfordringen for konsernets havbruksvirksomhet. Basert på dette er det de siste årene gjennomført, dels pågående, store investeringer som vil gi en vesentlig økning av konsernets postsmoltkapasitet. Investering i nye smoltanlegg, bygget på RAS-teknologi (resirkuleringsanlegg), hvor smolten også holdes noe lengre i anlegget enn i tradisjonelle smoltanlegg, innebærer at en får en større smolt som er mer robust før den settes i sjø. Styret og ledelsen mener investeringene vil gi vekst, og flytte konsernets produksjon nedover på kostnadskurven.
Takket være kompetente medarbeidere og ny teknologi har konsernet iverksatt en fremtidsrettet smoltstrategi som over tid vil gi en vesentlig bedre utnyttelse av konsernets produksjonsrettigheter.
Ledetiden på investeringene er lang, men gradvis vil de nye anleggene øke gjennomsnittlig smoltstørrelse i konsernet.
I Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll vil snittstørrelsen for utsatt laksesmolt være omlag 300 gram i 2020.

Konsernet havbruksvirksomhet er da på vei fra en tung investeringsfase til en fase der vi på beste måte skal utnytte de investeringer som er gjort. Konsernet har etter hvert betydelig erfaringsgrunnlag med RAS-teknologi, men understreker at dette fortsatt er en til dels ny teknologi som fordrer nye driftsmønstre og er forbundet med risiko.
Like fult er det administrasjonen og styrets forventning at de igangsatte og ferdigstilte investeringene i smoltanleggene vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø fra 2020 og i de kommende fire til fem årene.
Det er administrasjonen og styrets forventning at konsernets ambisjoner om vesentlig volumvekst vil gjøre Lerøy mer kostnadseffektiv. I tillegg til dette er det nødvendig med løpende driftsforbedringer som vil gi lavere kostnader.

Integrert verdikjede
I hver eneste del av verdikjeden, helt fra produksjon av rogn og smolt via havbruk til produksjon og distribusjon av produkter, jobber vi for å være så bærekraftig som mulig. Slik sikrer vi effektivitet, kvalitet og matsikkerhet i alle ledd, og du kan spise trygg og god sjømat.
Segment Bearbeiding, salg og distribusjon
– en effektiv verdikjede som driver innovasjon

Ved inngangen til 2020 har Lerøy en unik råvaretilgang gjennom sin havbruksaktivitet, fangst og gjennom kjøp fra tredjepart. Råvaretilgangen i kombinasjon med prosesseringsanleggene i Norge og globalt markedsnære fabrikker representerer etter vår oppfatning en sterk plattform for videre forretningsmessig utvikling med strategiske kunder. Det forventes at konsernets investeringer i denne delen av verdikjeden skal gi økt aktivitet, en mer robust forretningsmodell og bedret inntjening.
Lerøy har gjennomført store investeringer gjennom flere år, det vil prege inneværende driftsår også. Investeringene gjøres i tråd med konsernets langsiktige strategi om finansielt og miljømessig fortsatt bærekraftig vekst. Investeringene har bidratt til økt inntjening i 2019, og styret og ledelsen er trygge på at veksten i inntjening vil fortsette innenfor virksomhetsområdet i årene som kommer. Prosjektene er krevende, men de underbygger konsernets visjon om å bli den den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat.
Finansielle forhold
Lerøy Seafood Group har i dag en fullt vertikalt integrert verdikjede innen både rødfisk og hvitfisk,og er det ledende norske sjømatselskapet, og derigjennom et av verdens ledende sjømatselskaper. Det er konsernets klare ambisjon å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.
Konsernets inntjening i 2019 var noe svakere enn tilsvarende i 2018. Dette skyldes i hovedsak svakere inntjening i segment Havbruk og til dels i segmentet Villfangst, mens utviklingen i segment Bearbeiding, salg og distribusjon har vært positiv. Styret mener at inntjeningspotensialet i konsernets forretningsmodell er høyere enn det konsernet presterte i 2019.
For året 2019 rapporterer Lerøy Seafood Group en omsetning på 20 427 millioner kroner, noe som er en økning fra 19 838 millioner kroner i 2018. Det er første gang i konsernet sin historie at omsetningen er over 20 milliarder. Styret er tilfreds med konsernets aktivitetsnivå.
Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler for året 2019 var MNOK 2 734, sammenlignet med MNOK 3 569 i 2018. Konsernet implementerte regnskapsstandarden IFRS 16, vedrørende leieavtaler, fra og med 1. januar 2019. Enkelte resultatlinjer er derfor ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende regnskapsstørrelser fra tidligere perioder. Se note 1 for grundigere beskrivelse, og note 27 for oversikt over de viktigste regnskapsmessige effektene.
Tilknyttede selskaper representerer en vesentlig verdi for konsernet, noe som synliggjøres gjennom at resultat før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler fra tilknyttede selskaper var 198 millioner kroner i 2019.
Tilsvarende resultat var 290 millioner kroner i 2018. Konsernets netto finansposter utgjorde i 2019 minus 215 millioner kroner, mot minus 161 millioner kroner i 2018.
Resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i 2019 på 2 718 millioner kroner, mot 3 697 millioner kroner i 2018. Resultat per aksje, før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og minoriteter, var NOK 3,48 per aksje i 2019, sammenlignet med NOK 4,90 per aksje i 2018.
Avkastningen på konsernets sysselsatte kapital før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var i 2019 på 15,5 %, mot 22,3 % i 2018.
Konsernet er solid, med en regnskapsmessig egenkapital på 17 763 millioner kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 58,8 %. Konsernets kontantstrøm i 2019 var sterk, kontantstrømmen preges, som tidligere beskrevet, av at det også i 2019 er investert betydelig i kjernevirksomheten. Samlete bruttoinvesteringer, i egne driftsmidler og leasede varige driftsmidler, utgjorde i år 2019 1 460 millioner mot tilsvarende 2 066 millioner for år 2018. Konsernet betalte ut 1 272 millioner i utbytte, hvorav 1 192 millioner ble betalt ut til aksjonærene i Lerøy Seafood Group ASA. Tilsvarende tall for år 2018 var henholdsvis 950 millioner og 894 millioner.
Netto rentebærende gjeld var 2 641 millioner per 31.12.2019, på nivå med tilsvarende tall per 31.12.2018. Netto kontantstrøm fra drift i 2019 er på 2 859 millioner kroner etter at skatt på 691 millioner er betalt.
Totalbalansen er på 30 189 millioner kroner per 31.12.19, mot 28 373 millioner kroner per 31.12.18. Konsernet har de siste tjue årene tuftet sin vekst på finansiell fleksibilitet. Styret mener slik finansiell fleksibilitet er en viktig faktor for å kunne skape videre lønnsom organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp, etablere allianser og videreføre selskapets utbyttepolitikk. Konsernets tilfredsstillende finansielle stilling underbygger ambisjonen om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet og dermed fortsatt være ett av de globale ledende sjømatselskapene i årene som kommer.
Konsernet rapporterer i henhold til de internasjonale regnskapsreglene kjent under betegnelsen IFRS.
Segment Villfangst
I oktober 2016 oppnådde Lerøy Seafood Group 100 % eierskap i Havfisk ASA (Lerøy Havfisk) og Norway Seafoods Group AS. Som følge av transaksjonen ble begge selskapene konsolidert i Lerøy Seafood Group fra 1. september 2016. Disse virksomhetene utgjør segmentet Villfangst. Norway Seafoods Group AS har senere skiftet navn til Lerøy Norway Seafoods AS (LNWS), og Havfisk ASA har senere skiftet navn til Lerøy Havfisk AS.
Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62 ̊ breddegrad, noe som tilsvarer omlag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har totalt ti trålere i drift. Den nyeeste tråleren Kongsfjord ble levert, og satt i drift, i starten av 2020. Dette er en tråler designet med flere nyvinninger for å optimalisere kvaliteten på fangsten. Resultatene lot ikke vente på seg, allerede etter første tur ser en svært gode resultat.
Fangstvolumet i Lerøy Havfisk i 2019 var omlag 62 tusen tonn, som er en reduksjon fra om lag 66 tusen tonn i 2018. Reduksjonen skyldes lavere kvoter. Redusert tilgjengelig volum, sammen med god etterspørselsvekst gav høyere priser på viktige arter i 2019 sammenlignet med 2018.
LNWS’ primære forretningsområde er prosessering av hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder fra kystflåten. Symbiosen, eller den gjensidige avhengigheten av hverandre, er avgjørende viktig. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i flere tiår vært svært krevende. Som følge av god etterspørsel etter sjømat, og reduserte kvoter, steg råvareprisene gjennom 2018 og inn i 2019, noe som kortsiktig alltid er en utfordring i bearbeidingsleddet. Men gode priser har gitt tilfredsstillende inntjening i fangstleddet. Landindustrien for hvitfisk i Norge er imidlertid sterkt preget av det tydelige fangstmønsteret som gir betydelig overkapasitet i store deler av året. Sesongvariasjon i fangstmønsteret i kombinasjonen med lavere kvoter på viktige arter, sammen med nyetablert kapasitet i landindustrien, gjorde 2019 til et svært utfordrende år.
For året 2019 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 293, sammenlignet med MNOK 388 i 2018. Inntjeningen i 2018 ble positivt påvirket av salg av et fartøy som gav en regnskapsmessig gevinst på MNOK 35. Det er samtidig gjort investeringer både på land- og sjøsiden i hvitfisksegmentet som har medført økte avskrivinger med omlag MNOK 29 i 2019 sammenlignet med 2018.
Som beskrevet tidligere i styrets beretning har konsernet iverksatt en rekke tiltak innen produksjon, og på markedssiden, for å bedre inntjeningen i landindustrien. Styret har forventning til at de tiltak som er iverksatt vil gi positive effekter allerede i 2020.
Segment Havbruk
Segment Havbruk er lokalisert i tre havbruksregioner i Norge. De tre regionene er Lerøy Aurora i Troms og Finnmark, Lerøy Midt på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert i Vestland. Virksomhetene slaktet 158 tusen tonn laks og ørret i år 2019, noe som er en nedgang fra 162 tusen tonn i 2018. Reduksjonen kom som konsekvens av uforutsette hendelser i noen av havbruksregionene. Oppnådd driftsresultat i segmentet, før justeringer av virkelig verdi knyttet til biologiske eiendeler, var 2 065 millioner kroner, sammenlignet med 2 928 millioner kroner i 2018. Dette tilsvarer en inntjening per kilo slaktet volum i segmentet på NOK 13,1 sammenlignet med 18,1 i samme periode i 2018. Styret og administrasjonen er ikke tilfreds med utviklingen i inntjeningen i 2019.
Prisene for atlantisk laks og ørret var sterke også i 2019, men prisutviklingen gjennom året var preget av høy volatilitet. Havbrukssegmentets prisoppnåelse på ørret var noe mer ned enn prisoppnåelsen på laks, men i sum var reduksjonen fra oppnådd pris i år 2018 for laks og ørret, samlet, i området NOK 2 per kilo. Prisoppnåelsen for ørret var om lag NOK 8 per kilo lavere enn for laks. Konsernets kontraktsandel på laks i 2019 var 37 %.
Uttakskostnadene i havbruk falt noe fra 2017 til 2018, mens fasiten fra utviklingen gjennom 2019 dessverre viser noe økte uttakskostnader. I 2019 ble konsernets havbruksoperasjoner påvirket av noen uforutsette hendelser. Hendelsene påvirket både slaktevolumet og produksjonsvolumet gjennom året. Redusert volum har sterk innvirkning på kostnadsnivået per kilo slaktet fisk. Konsernets uttakskostnad har hatt en fallende trend gjennom året, og fjerde kvartal representerte den laveste uttakskostnaden i noe kvartal i 2019, men uttakskostnaden var like fullt høyere enn den var i fjerde kvartal 2018.
Som også beskrevet i kvartalsrapportene gjennom året har noen uforutsette hendelser preget Lerøy Aurora sine resultater i 2019, herunder en brann i smoltanlegget i Laksefjord og oppblomstring av toksiske alger som hemmet produksjonen i sjø. Smoltanlegget er reetablert og utvidelsen av anlegget pågår for fullt, men utsettet av smolt i 2019 ble påvirket ved at en måtte skyve på utsett av smolt. Tilveksten kom tilbake til normalen i tredje og fjerde kvartal. Dette gav som forventet et betydelig fall i uttakskostnaden i fjerde kvartal 2019 sammenlignet med tredje kvartal 2019. Starten av 2020 preges imidlertid dessverre av mer vintersår enn foregående vintre. Dette påvirker produksjonen negativt i starten av inneværende år. Per i dag er forventningen at uttakskost i første kvartal 2020 derfor kan bli noe høyere enn i fjerde kvartal 2019. Vi forventer at Lerøy Aurora fortsatt vil være kostnadsmessig ledende i 2020.
Uttakskostnaden i Lerøy Midt, i fjerde kvartal 2019, var høyere enn i foregående kvartal. Tilvekst i starten av 2020 har vært god og det forventes en lavere uttakskostnad for første kvartal 2020 og for året som helhet.
Kostnadsbildet i Lerøy Sjøtroll i fjerde kvartal 2019 var lavere enn i tredje kvartal. Utviklingen er positiv, men fortsatt er kostnadene på et vesentlig høyere nivå enn ambisjonsnivået vårt tilsier. Vi forventer en betydelig bedring i såkalt «smoltyield» i årene som kommer. Kostnadsbildet for ørret er bedre enn kostnadsbildet for laks. I inneværende år vil en vesentlig del av smoltutsettet komme fra det nye anlegget på Fitjar. Smolten vil derfor være større og ha en bedre kvalitet enn tidligere. Vi forventer, og har erfart, at disse forholdene skal bedre produksjonen i sjø i 2020. For første kvartal 2020 forventes det at uttakskostnadene vil være på nivå med det en erfarte i fjerde kvartal 2019. Det forventes at uttakskostandene gjennom 2020 vil falle, dels også som følge av økt uttaksvolum, men med full effekt først fra 2021.
I sum utgjorde det negative avviket fra forventet produksjonsvolum for året som helhet ca. 15 tusen LWT. Iverksatte tiltak er beskrevet tidligere i styrets beretning og synliggjør konsernets ambisjon om å øke slaktevolumet og redusere uttakskostnadene i årene som kommer.
Segment VAP, Salg og Distribusjon
Lerøy Seafood Group skal gjennom sin helintegrerte konkurransedyktige verdikjede og unike produktbredde kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentens ønsker og behov. Kunnskap om kundens behov og preferanser er avgjørende viktig for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets produkt, sjømat. Fra Norge distribuerer Lerøy produkter basert på mer enn 70 ulike fiskearter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalenderår. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i lokalmarkeder der Lerøy har virksomhet. Dette er for eksempel seabass og seabream i Portugal og Spania, løyrom i Sverige og rødspette og andre flyndrefisker i Nederland. Lerøy Seafood Group sin avanserte verdikjede skal videreutvikles for å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.
Konsernet driver utstrakt bearbeiding og har et bredt produktspekter innen sjømat. I tråd med Lerøy sitt mål om å skape den mest effektive og bærekraftige verdikjeden for sjømat har konsernet investert i en verdikjede der hel fisk gjøres om til filet i Norge. Filetene fraktes inn i markedene 40 prosent mer effektivt enn tilsvarende distribusjon av ubearbeidet fisk. Dette resulterer i høy kvalitet, lavere kostnad og mindre miljømessig fotavtrykk. I markedsnære sjømatsentre bearbeides, pakkes og merkes produktene i henhold til lokale behov gjennom et utstrakt kategori- og produktutviklingsarbeid i samarbeid med kundene. Dette gir en kostnadseffektiv og fleksibel verdikjede med høy servicegrad og kontinuitet i leveranser. Verdikjeden gir allerede i dag eksempelvis muligheter for produksjon av «gyozas» med laks og reker i Valencia som selges over hele Spania, forbrukerpakket «balik ekmek» (makrell i brød) produsert i Istanbul til dagligvare i Tyrkia, dagsfersk sushi produsert i Lyon og levert hjem gjennom Amazon i Frankrike, konsumentpakkede sjømatsalater produsert i Urk til nederlandsk dagligvare, men også panert norsk torsk og sei produsert på Bulandet i Vestland til norsk og nordisk dagligvare.
I årsberetningen for 2018 beskrev styret sin forventning om økt aktivitet og inntjening i dette segmentet. Tross lavere slaktevolum av rødfisk og lavere fangstvolum steg omsetningen i segmentet i 2019. Omsetningen nådde NOK 19,4 milliarder som er en økning fra NOK 19,0 milliarder i 2018. Økt kapasitetsutnyttelse og kostnadsfokus medførte at driftsresultatet før biomassejusteringer økte fra NOK 334 millioner i 2018 til NOK 480 millioner i 2019. Styret er fornøyd med utviklingen, men understreker at det fortsatt i de fleste områder og markeder er rom for vesentlige forbedringer. Konsernet har derfor ambisjoner og forventninger om at den positive utviklingen i dette segmentet vil fortsette.
Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskap representerer vesentlige verdier for konsernet. De viktigste enhetene er Norskott Havbruk AS (50,0 %), Seistar Holding AS (50,0 %) og Seafood Danmark (33,3 %).
Seafood Danmark er et dansk selskap der konsernet per i dag eier en tredjedel, men hvor det er inngått avtaler som gir Lerøy rett og plikt å kjøpe resterende utestående aksjer. Utviklingen i 2019 har vært god og mye ligger til rette for fortsatt god utvikling i årene som kommer.
Konsernets resultater er sterkt knyttet til utviklingen i markedene for sjømat. Særlig prisen på atlantisk laks og ørret er av stor betydning, men etter investeringen innenfor hvitfisk i år 2016 også i større grad prisen på hvitfisk og da særlig torsk. Prisutviklingen for hvitfisk, laks og ørret har de siste årene vært svært positiv. Gjennom sine betydelige markedsaktiviteter er konsernet tett på sluttmarkedet og mener at den sterke utviklingen i etterspørselen etter sjømat generelt, og særlig etter fersk sjømat i forbrukervennlig format, gir grunn til optimisme for aktiviteten i årene som kommer. De sterke prisene for laks og ørret må sees i sammenheng med manglende vekst i tilbudet av produktet fra Norge og andre produsentnasjoner.
Konsernet har ved utgangen av fjerde kvartal 2019 levende fisk i sin balanse for om lag fem og en halv milliard norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kompetanse.
Sjømatnæringen er internasjonal og Norge er en betydelig eksportnasjon av sjømat. Handlingshindringer har vært, og vil være, en betydelig risiko for næringen. De politiske handelshindringene som er lagt på norsk laks og ørret til Russland synliggjør den politiske risikoen i praksis. I starten av 2020 har man også sett hvordan pandemier, og frykt rundt pandemier, kan påvirke etterspørselen og verdikjeder negativt. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid, kompensert for både politiske handelshindringer og andre midlertidige utfordringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.
Konsernets aktiviteter vil alltid være eksponert for svingninger i valutakurser. Eksempler på andre risikoområder er kredittrisiko, prisendringer på innsatsfaktorer og markedsrisiko.
Strukturelle forhold
Konsernet skal gjennom sin aktivitet skape varige verdier. Det stilles derfor strenge krav til risikostyring og evne til langsiktighet i utviklingen av bærekraftige strategiske forretningsprosesser.
Gjennom organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering sommeren 2002 er konsernet i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafood Group AS gjør konsernet til Norges største aktør og en betydelig global aktør innen hvitfisk. Videre har konsernet i senere år videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og internasjonalt. Konsernet har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med et stadig større globalt nedslagsfelt.
Lerøy Seafood Group sin investering i norsk hvitfisksektor er gjort i et industrielt evighetsperspektiv. Industrianleggene er basert på råstoff levert fra egne trålere og kjøp fra kystflåten. Symbiosen mellom landindustri og kystflåten er sterk og representerer en stor gjensidig avhengighet.
Hensiktsmessige rammevilkår, herunder forutsigbarhet, er helt avgjørende for at vi som industriell aktør kan lykkes med å ta vårt ansvar. Hvitfisksektoren er preget av sesongmessige svingninger og et enormt kapitalbehov. Vi er av den klare oppfatning at skal vi bygge en bærekraftig industri, herunder skape attraktive arbeidsplasser, så kreves det hensiktsmessige rammevilkår, investeringsevne, produktutvikling og global markedsadgang. Vi håper og tror at det skal være mulig å skape forståelse, hos nasjonal politisk ledelse, for hva som kreves for å skape sysselsetting og verdier i tiårene som kommer. Vi ønsker dialog, og forutsetter at eventuelle fremtidige justeringer i rammevilkår blir tuftet på kunnskap og innsikt, slik at en ikke svekker næringens industrielle driftsgrunnlag. Vi har tidligere påpekt at stortingsmeldingen, «Et kvotesystem for økt verdiskaping», som regjeringen la frem i andre kvartal 2019 inneholder forslag som vil virke mot sin hensikt og svekker vilkårene for utvikling av norsk industri. Selskapet og dets ansatte legger derfor til grunn at nasjonal politisk ledelse lytter til våre argumenter og gjør de nødvendig justeringer i forslaget, før endelig vedtak fattes.
Konsernet har de senere årene investert betydelig i anlegg for produksjon av smolt, dette for å sikre konsernets globale konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Investeringene synliggjør ikke bare kapitalbehovet, men også kunnskapsnivået som kreves i den avanserte matproduksjonen som utøves. For å lykkes trenger Lerøy og dets kolleger kunnskap, kapital, marked og globalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslaget om grunnrenteskatt er tuftet på feil grunnlag og er uforståelig. Slike forslag skaper unødig støy og undergraver næringens muligheter til å opprettholde, for ikke å nevne videreutvikle, de enorme ringvirkningene næringen skaper for samfunnet. Vi har tillit til at nasjonal ansvarlig politisk ledelse hurtig legger denne type professorale «blindspor» til side.
Aksjonærinformasjon
Styret vil foreslå at utbyttet for regnskapsåret 2019 settes til kroner 1,50 per aksje. Styret vil videre be den ordinære generalforsamlingen om en fullmakt til å betale inntil kroner 0,80 per aksje i utbytte innen utgangen av inneværende år.
Ansatte
Helse, miljø og sikkerhet
Ytre miljø og klima
Resultat og disponeringer i Lerøy Seafood Group ASA
Selskapets og konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Lerøy Seafood Group ASA hadde i 2019 et årsresultat etter skatt på 1 695 millioner kroner, mot et sammenlignbart årsresultat på 2 289 millioner kroner i 2018. Styret vil foreslå følgende disponering av årsresultatet
for 2019 (NOK 1 000):
> Til utbytte avsettes kroner 1,50 per aksje, dette utgjør kroner 893 660 520
> Til annen egenkapital: 801 748 480
> Total disponert: 1 695 409
Konsernets morselskap er solid, med en regnskapsmessig egenkapitalandel på 86,2 %. Morselskapet har en tilfredsstillende finansiering og likviditet som samsvarer med konsernets strategi og driftsplaner.
Markedsforhold og utsiktene fremover
Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2019, påvirket av store variasjoner i ukentlig slaktet volum. Ser man forbi den kortsiktige «støyen», opplever konsernet at underliggende etterspørsel etter rødfisk fortsatt er god. Prisbildet for hvitfisk i 2019 var påvirket av reduserte kvoter, reduserte kvoter kombinert med økt etterspørsel har gitt en sterk prisoppgang.
Konsernets produkter er sunne, gode og produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor en fortsatt god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer.
Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder, og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Det presiseres likevel at markedsandelen til norsk atlantisk laks kan trues av produksjon fra regioner der det tidligere ikke var produksjon av laks og ørret. Vi er trygg på at konsernets verdikjede skal stå seg relativt godt i konkurransen i årene som kommer.
Omstilling og endring gjelder også i global lakseproduksjon. Lerøy utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap og anlegg for å sikre konkurransekraft. Uavhengig av forannevnte søker konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.
Styret er ikke tilfreds med konsernets prestasjoner innen havbruk i 2019, men er styrket i oppfatningen om at de tiltak som er iverksatt, og de investeringer som er gjennomført, vil gi en positiv utvikling gjennom økte volum og bedret konkurransekraft i årene som kommer.
Lerøy Sjøtroll sitt nye anlegg på Fitjar i Vestland, med en kapasitet på vel 4 000 tonn biomasseproduksjon, er ferdigstilt og vil bidra med en større og mer robust smolt til Lerøy Sjøtroll sin produksjon fra og med utsett i 2020. Ved Lerøy Aurora sitt anlegg i Laksefjord i Finnmark, pågår nå byggingen av siste del av en tre-trinns utbygging som gir anlegget en kapasitet på ca. 4 500 tonn biomasseproduksjon. Denne utbyggingen forventes å være ferdigstilt i desember 2020, men tidligere utbyggingstrinn vil gi en betydelig andel stor smolt allerede i 2020. Utbyggingen av siste trinn, produksjon av postsmolt, i Belsvik har startet, og anlegget i Belsvik vil etter ferdigstillelse ha en kapasitet på ca 5 000 tonn biomasse produksjon. Anleggene representerer allerede betydelige verdier for konsernet, men det er konsernets forventning at de siste utbyggingene vil bidra til høyere produksjon og lavere uttakskost de kommende årene.
Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU og USA
Hendelser etter balansedagen
