Lerøy - Styrets beretning

Styrets beretning

Lerøy Seafood Group sin visjon og verdier skaper rammeverket for Lerøy sin strategi.

"Lerøy sin visjon er å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat"

Lerøy Seafood Group ASA er i dag et fullt integrert selskap som kontrollerer hele verdikjeden fra egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker. Denne vertikale integrasjonen vil etter hvert være en forutsetning for å kunne opprettholde, og utvikle, en globalt konkurransedyktig verdikjede og produktkategorier i samarbeid med strategiske kunder over hele verden. Konsernets verdier, åpen, ærlig, ansvarlig og skapende skal være grunnlaget for daglige operasjoner, men også i den evigvarende strategiske forretningsutviklingen som kreves for å nå konsernets visjon.

Vi lykkes når våre kunder lykkes

Lerøy er svært kundeorientert. Dette innebærer blant annet fokus på fleksible løsninger, økonomi, klima og miljømessig konkurransekraft, matvaresikkerhet og produktutvikling. Alt vi gjør er til syvende og sist for kunden. Skal vi nå vår visjon må vi fortsette å utvikle oss til en preferert leverandør av sjømat på et globalt nivå. Vår visjon krever at verdikjeden bygger på konkurransedyktige prosesser som gjør at våre kunder lykkes.

Kunder, kunnskap og kapital har vært, og er, avgjørende viktige elementer i utviklingen av Lerøy. Lerøy skal derfor fortsette å vektlegge utviklingen av organisasjonen i de ulike delene av konsernets verdikjede. Kunnskapen hos konsernets ansatte og i næringsklyngene der konsernet er etablert langs kysten, utgjør et verdifullt nettverk som skal gi våre kunder et fortinn. Kompetanse og kunnskapsoverføring i dette nettverket har vært, og er, instrumentalt viktig for at vi alle skal nå våre mål. Menneskene i Lerøy og dyktige samarbeidspartnere representerer og sikrer tilgang på den kompetanse og kunnskap som den fremtidige verdikjeden krever.
Det er ikke slik, som det til tider kan synes noen i Norge mener, at verdiskapingen i havbruk skjer ved den «tilfeldighet» at Norge er en kystnasjon. Den type holdninger til havbruksnæringen er skremmende og til potensielt stor skade for havbruksnæringens muligheter til å utvikle seg.

Bærekraftig vekst

Sjømatnæringen er en global næring med en lang historie, men kjennetegnes fortsatt ved svært fragmenterte og komplekse verdikjeder, som til dels er uforenelig med sluttkonsumentenes krav til eksempelvis matvaresikkerhet, kvalitet og effektivitet.

Derfor har Lerøy vektlagt å vokse gjennom å sikre tilgang på råvarer med mulighet for sporbarhet og kontroll. Lerøy sin verdikjede representerer en stor produktbredde samt gir muligheter til å utvikle aktiviteter og produkter som øker konsumentens tilfredshet og betalingsvilje.

Lerøy sin visjon fordrer vekst. Lerøy sin vekst har vært, og skal fortsatt være, bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til oss innenfor områdene økonomi, klima og miljø samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital og er avgjørende for konsernets eksistens. Klima og miljømessig bærekraft er fundamentet i konsernets utvikling og vi er derfor tilfreds med at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier.
Sosial bærekraft er en forutsetning for samfunnets støtte, og konkurransedyktig tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene.

Lerøy har historisk, og vil i fremtiden, vokse organisk, gjennom oppkjøp, utvikling av allianser og partnerskap og være en aktiv deltager i konsolideringen av sjømatbransjen. Konsernets inntjening skal over tid generere en årlig avkastning på konsernets gjennomsnittlige sysselsatte kapital på 18 % før skatt.

Ved oppkjøp er det avgjørende å ha et syn på utviklingen i sjømatmarkedene, herunder kundenes krav og forventninger til fremtidig utvikling. Konsernet skal takle den syklikaliteten, som skapes av mange ulike faktorer, innen de forretningsområdene konsernet opererer i. Konsernet etterstreber et best mulig beslutningsgrunnlag tuftet på kjent kunnskap om ulike typer rammebetingelser, jf her også eget kapittel om konsernets ulike risikofaktorer. Utvikling av verdikjeden og forretningssystemene krever at en har god kunnskap om egen virksomhet, men selvsagt også best mulig innsikt i, og forståelse for, utviklingstendenser i eksterne faktorer. Syklikaliteten i bransjen har vært, og er, krevende, men har gitt, og vil gi, store muligheter i årene som kommer. Etter vår oppfatning vil det vil også i fortsettelsen, være avgjørende viktig at konsernets soliditet og finansieringsstruktur er tilpasset konsernets virksomhet og rammevilkår.

En effektiv og skapende verdikjede

Det er kunden sin tilfredshet som avgjør hvorvidt Lerøy er en ledende leverandør, og derigjennom om konsernet beveger seg mot sin visjon. Gjennom utvikling av egne spesialtilpassede kunderelasjoner, er vår læring at den prefererte partner er den som evner å ha den mest effektive, innovative og kundeorienterte verdikjeden. Derfor har Lerøy et kontinuerlig fokus på å utvikle mer kostnadseffektive og fleksible løsninger. En effektiv og skapende verdikjede krever kapital, men er til slutt resultatet av arbeidet menneskene i konsernet utfører sammen med konsernets partnere.

«Sosial bærekraft er en forutsetning for samfunnets støtte, og konkurransedyktig tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene.»

Lerøy skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg talenter og gir de muligheten til å utvikle seg. Samspillet mellom menneskene i Lerøy og samarbeidspartnerne skaper den mest effektive og innovative verdikjeden.

For å sikre et godt samspill gjennom verdikjeden er det viktig å skape og utvikle en læringsvillig og endringsvillig organisasjon. Lerøy skal være en organisasjon bestående av selvstendige, ansvarlige, endringsvillige og kompetente medarbeidere som lokalt, og gjennom verdikjeden, gjennomfører stegvise forbedringer i produksjonen og i tillegg evner å løse uforutsette problemer og utfordringer som oppstår i hverdagen. Lerøy har en styringsmodell med betydelig lokal beslutningsmyndighet. Desentralisert styring forutsetter at organisasjonen ivrer etter ny kunnskap i sin søken etter varige konkurransefortrinn.

Grunnprinsippene i metodene som skal utvikle organisasjonen krever at en forstår det overordnede,men også har kunnskap og interesse for detaljene i hvor vi er og hvor vi vil. Det krever god tilgang på fakta gjennom effektive styringssystemer. Konsernets organisering skal gjennom metodisk arbeid sikre en operasjon som realiserer verdier og innfrir konsernets ulike resultatmål. Standardisering og optimalisering av hver prosess i grensesnittet mot kunder og leverandører skal sikre flyt av varer til kunde og informasjon tilbake i verdikjeden fra kunde.

Det er avgjørende viktig for Lerøy å ha god tilgang på ulike innsatsfaktorer. Lerøy skal gjennom utvikling, oppkjøp, gode kunde/leverandørforhold og allianser sikre seg tilgang til de beste råvarer. Lerøy skal ha god innsikt i teknologisk utvikling, ha kunnskap om og evne til å utnytte det teknologiske potensiale som finnes. Lerøy skal utvikle metoder og styringsverktøy som sikrer konkurransedyktige prosesser, og derigjennom resultater i tråd med målsetningene.

Lykkes vi vil dette synliggjøres i en effektiv verdikjede som skaper innovasjon:

Lerøy sin historie viser strategien i praksis

Lerøy har vært svært konsistent i sin strategi. De siste 20 årene har Lerøy utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømatleverandør. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital etter at selskapet ble børsnotert i juni 2002.

Tilgang til risikokapital viser at Lerøy har tillit hos de ulike aktørene i kapitalmarkedene. Denne tilliten har vært, og er, en forutsetning for Lerøy sin vekst og utvikling. Gjennom oppkjøp, allianser og utvikling av virksomheten har konsernet vært en del av, og en av driverne bak, den betydelige verdiskapingen som norsk produksjon av laks og ørret har vist de siste tiår, herunder også vært en viktig bidragsyter i utviklingen av norsk sjømat i et globalt marked. En større ressursbase, sammen med et vedvarende fokus på effektivisering av verdikjeden, har gjort konsernet til en stadig mer preferert samarbeidspartner for kundene. Lerøy er i posisjon til å arbeide mer langsiktig og tettere med kundene enn tidligere og på et stadig mer strategisk nivå.

Oppkjøpsmuligheter vurderes løpende, med kjøpet av Villa Organic i 2013, som det siste av noe størrelse innen rødfisk. I 2016 gjorde Lerøy sine verdimessig største oppkjøp i historien, oppkjøpet av Havfisk og Lerøy Norway Seafood. Gjennom dette ble Lerøy Norges største aktør innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. Lerøy sin satsning innenfor hvitfisk har gjort at Lerøy også er en betydelig global aktør innenfor hvitfisk. Den økte ressursbasen danner grunnlaget for konsernets unike produktbredde og gjør Lerøy til en mer attraktiv leverandør av sjømat. Styret og ledelsen mener det er et betydelig potensial til å skape en mer effektiv og innovativ verdikjede for hvitfisk.

I kombinasjon med økt tilgang på råvarer har konsernet fokusert på å utvikle strategiske kunderelasjoner gjennom en stadig mer avansert og effektiv verdikjede, herunder «fish-cuts» nær sluttkunde i flere viktige sjømatmarkeder. Lerøy har de senere årene utviklet intern kompetanse som muliggjør bygging og utvikling av prosessanlegg i markedene nær konsument, en kostnadseffektiv og fleksibel verdikjede som øker graden av innovasjon sammen med kunder.

Litt om forretningsutvikling i 2019

Lerøy arbeider kontinuerlig med å utvikle egen verdikjede fra råvare til sluttprodukt. Lerøy rapporterer i tre segment.

Segment Hvitfisk – fokus er effektivisering av verdikjeden

Konsernets hvitfisk-aktivitet består av et fangstledd og en landindustri som er tett knyttet sammen. Se gjerne en mer detaljert beskrivelse i virksomhetsredegjørelsen på www.leroyseafood.com.

Fangstleddet drives i dag effektivt. Fra tidvis svak lønnsomhet historisk, har det de senere år vært mulig å investere i fornyelse og utvikling av flåten. De nye skipene, som Nordtind levert i 2018, er effektive i det tradisjonelle fiskeri og har økt effektivitet i fangst av reker gjennom bruk av trippeltrål.

I 2018 kontraherte Lerøy Havfisk et nytt fartøy for levering i 2020. Fartøyet, Kongsfjord, ble levert i februar 2020 og er basert på designet av kombinasjonstråleren, Nordtind. Kongsfjord er utviklet på flere områder og utstyrt med fremtidsrettet utstyr til fangsthåndtering for å sikre optimal kvalitet og utnyttelse av hele fisken. Kongsfjord løfter fangstens kvalitet ytterligere og inneholder flere nyvinninger som bringer Lerøy videre i søken etter økt kundetilfredshet. Investeringer i nye skip bedrer driftssystemer som medvirker til reduksjon i Co2 og NoX -utslipp.

Norsk landindustri for hvitfisk har i en lang periode slitt med dårlig lønnsomhet. Rammevilkårene i landindustrien er utfordrende, delvis drevet av sterkt sesongpreget tilgang på råstoff, og delvis av politiske regulative rammevilkår som gjør det utfordrende å allokere større volum til industrielle enheter, hindrer spesialisering og investeringer i automasjon. Det ligger et omfattende arbeid i å bedre lønnsomheten i denne industrien, konsernets strategi er sentrert rundt tre akser.

A. Hva skal vi lage hvor?
Hvordan kan vi legge til rette for ny aktivitet, helst helårlig aktivitet, eller i første omgang med mål om redusert sesongvariasjon sammenlignet med historisk driftsmodell? Det er flere momenter som vil bidra, men mer spesialisering vil muliggjøre investeringer og økt lønnsomhet. Eksempler på gjennomførte investeringer er en ny produksjonslinje for koking og pakking av kongekrabbe i Kjøllefjord og oppstart av saltfiskproduksjon i Rypefjord. I 2019 er den nye fiskemat- og filetfabrikken ferdigstilt og satt i drift i Stamsund. Før sesongen i 2020 er det gjort betydelige utbedringer av anlegget i Melbu. Det som er gjort ved disse to anleggene styrker totalen i regionen. Det er også bygget nytt mottaksbygg og kai i Berlevåg og noen mindre investeringer i andre anlegg.
Oppsummert er det overordnede målet for landindustrien på hvitfisk å ha en mer sesonguavhengig produksjon, mer standardisert filetproduksjon basert på ferskt råstoff i sesong, og innfryst råstoff utenfor fangstsesongene. Mer stabil råstofftilgang inn i industrifabrikkene øker produktiviteten og gir bedre vareflyt til de markedsnære fabrikkene.

B. Stabilisering, kontinuerlige og stegvise forbedringer
Den andre aksen er systematisk arbeid med å bedre driften gjennom kontinuerlige og stegvise justeringer i hver fabrikk, samt bedre vareflyten mellom de ulike fabrikkene i verdikjeden. For å drive dette arbeidet, og tilsvarende arbeid i andre deler av verdikjeden, har konsernet utviklet et produksjonssystem, Lerøy Way. Dette er en viktig del av konsernets verktøykasse for å sikre at vi utvikler produksjonsmetoder som gir best mulig samspill mellom menneskene i produksjonen, økt utnyttelse av maskiner og bedre råstoffanvendelse. I 2018 ble det startet et betydelig arbeid for utvikling av anleggene i Melbu og Stamsund. Et arbeid man forventer vil bidra til bedre lønnsomhet. Metodikken anvendes også i konsernets rødfisk og nedstrømsenheter.

C. En mer effektiv verdikjede for hvitfisk
Det arbeides løpende med å binde hvitfiskvirksomheten stadig tettere sammen med Lerøys voksende nedstrømsvirksomheter. Det investeres også i utskiftning av maskiner og støttesystemer til ny og mer moderne produksjonsteknologi samtidig som bygningsmassen gradvis oppgraderes for å gjøre konsernet til en enda mer konkurransedyktig kjøper av hvitfisk fra kystflåten.
Sist, men ikke minst, investeres det i kompetanseheving og produktutvikling.

Segment Havbruk – fokus er vekst og kostnadsreduksjoner per produsert kilo laks og ørret

Konsernets høstede slaktevolum av laks og ørret har vært rimelig stabilt siden 2012, drevet av manglende ny lisenskapasitet og utfordringer for Lerøy og bransjen til å tilpasse seg nye politiske luseforskrifter fra 2013. Konsernet har et stort potensiale i å øke utnyttelsen av egne konsesjoner. Styret konstaterer at manglende vekst/dårlig utnyttelse av konsesjoner og tilhørende kostnadsvekst er hovedutfordringen for konsernets havbruksvirksomhet. Basert på dette er det de siste årene gjennomført, dels pågående, store investeringer som vil gi en vesentlig økning av konsernets postsmoltkapasitet. Investering i nye smoltanlegg, bygget på RAS-teknologi (resirkuleringsanlegg), hvor smolten også holdes noe lengre i anlegget enn i tradisjonelle smoltanlegg, innebærer at en får en større smolt som er mer robust før den settes i sjø. Styret og ledelsen mener investeringene vil gi vekst, og flytte konsernets produksjon nedover på kostnadskurven.

Takket være kompetente medarbeidere og ny teknologi har konsernet iverksatt en fremtidsrettet smoltstrategi som over tid vil gi en vesentlig bedre utnyttelse av konsernets produksjonsrettigheter.

Ledetiden på investeringene er lang, men gradvis vil de nye anleggene øke gjennomsnittlig smoltstørrelse i konsernet.
I Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll vil snittstørrelsen for utsatt laksesmolt være omlag 300 gram i 2020.

Inger Elise Karlsen kvalitetssjekker at fiskekakene har riktig kjernetemperatur etter steking. Fiskekakene er utviklet av vårt produktutviklingsteam og er laget av norsk fisk; torsk, hyse og sei.

Konsernet havbruksvirksomhet er da på vei fra en tung investeringsfase til en fase der vi på beste måte skal utnytte de investeringer som er gjort. Konsernet har etter hvert betydelig erfaringsgrunnlag med RAS-teknologi, men understreker at dette fortsatt er en til dels ny teknologi som fordrer nye driftsmønstre og er forbundet med risiko.

Like fult er det administrasjonen og styrets forventning at de igangsatte og ferdigstilte investeringene i smoltanleggene vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø fra 2020 og i de kommende fire til fem årene.

Det er administrasjonen og styrets forventning at konsernets ambisjoner om vesentlig volumvekst vil gjøre Lerøy mer kostnadseffektiv. I tillegg til dette er det nødvendig med løpende driftsforbedringer som vil gi lavere kostnader.

Vi utvikler verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

Integrert verdikjede

I hver eneste del av verdikjeden, helt fra produksjon av rogn og smolt via havbruk til produksjon og distribusjon av produkter, jobber vi for å være så bærekraftig som mulig. Slik sikrer vi effektivitet, kvalitet og matsikkerhet i alle ledd, og du kan spise trygg og god sjømat.

Segment Bearbeiding, salg og distribusjon
– en effektiv verdikjede som driver innovasjon

Som detaljert beskrevet i kapittelet «Virksomhetsredgjørelse», se www.leroyseafood.com, selger Lerøy sjømat i de fleste kategorier i stadig flere globale markeder. Gjennom de siste ti årene har det vært et spesielt fokus på å utvikle en mer effektiv verdikjede for distribusjon av sjømat ved å bygge en rekke distribusjonssentre i flere sentrale sjømatmarkeder. Sentrene sikres råstoff gjennom lokal «sourcing» og råstoff i form av filet som er produsert ved konsernets anlegg i Norge. Markedsnære anlegg gir mulighet for høy servicegrad, utstrakt interaksjon og innovasjon med kunder i de spesifikke markedene. Gradvis bygges det også opp kapasitet for sushi og såkalte «ready- meals».

En viktig premiss for videre utvikling av lønnsom konseptuell handel, er stabil råvaretilgang av riktig kvalitet.

Utviklingen av dette segmentet i konsernets verdikjede skal sikre økt konkurransekraft. Investeringene de senere årene har vært betydelige og inkluderer investering i verdens mest moderne filetfabrikk for laks på Hitra i datterselskapet Lerøy Midt.

Ambisjonen er at laksen skal bearbeides uten å være rørt av menneskehender med en vareflyt uten unødige buffer. Anlegget gir en unik vareflyt, der effektivitet, matvaresikkerhet og kvalitet er prioritert. Videre nevner vi det nye automatiserte anlegget, Seafood Centre i Urk og en rekke sushifabrikker i Spania og Frankrike. I 2020 vil konsernet selge sine første produkter fra fabrikk i Italia, produkter som er basert på høykvalitetsfilet fra anlegget på Hitra.

Kartet viser hvor vi har nedstrømsaktiviteter/ distribusjonssentre for sjømat (i sentrale sjømatmarkeder).

Ved inngangen til 2020 har Lerøy en unik råvaretilgang gjennom sin havbruksaktivitet, fangst og gjennom kjøp fra tredjepart. Råvaretilgangen i kombinasjon med prosesseringsanleggene i Norge og globalt markedsnære fabrikker representerer etter vår oppfatning en sterk plattform for videre forretningsmessig utvikling med strategiske kunder. Det forventes at konsernets investeringer i denne delen av verdikjeden skal gi økt aktivitet, en mer robust forretningsmodell og bedret inntjening.

Lerøy har gjennomført store investeringer gjennom flere år, det vil prege inneværende driftsår også. Investeringene gjøres i tråd med konsernets langsiktige strategi om finansielt og miljømessig fortsatt bærekraftig vekst. Investeringene har bidratt til økt inntjening i 2019, og styret og ledelsen er trygge på at veksten i inntjening vil fortsette innenfor virksomhetsområdet i årene som kommer. Prosjektene er krevende, men de underbygger konsernets visjon om å bli den den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat.

Finansielle forhold

Lerøy Seafood Group har i dag en fullt vertikalt integrert verdikjede innen både rødfisk og hvitfisk,og er det ledende norske sjømatselskapet, og derigjennom et av verdens ledende sjømatselskaper. Det er konsernets klare ambisjon å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.
Konsernets inntjening i 2019 var noe svakere enn tilsvarende i 2018. Dette skyldes i hovedsak svakere inntjening i segment Havbruk og til dels i segmentet Villfangst, mens utviklingen i segment Bearbeiding, salg og distribusjon har vært positiv. Styret mener at inntjeningspotensialet i konsernets forretningsmodell er høyere enn det konsernet presterte i 2019.
For året 2019 rapporterer Lerøy Seafood Group en omsetning på 20 427 millioner kroner, noe som er en økning fra 19 838 millioner kroner i 2018. Det er første gang i konsernet sin historie at omsetningen er over 20 milliarder. Styret er tilfreds med konsernets aktivitetsnivå.
Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler for året 2019 var MNOK 2 734, sammenlignet med MNOK 3 569 i 2018. Konsernet implementerte regnskapsstandarden IFRS 16, vedrørende leieavtaler, fra og med 1. januar 2019. Enkelte resultatlinjer er derfor ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende regnskapsstørrelser fra tidligere perioder. Se note 1 for grundigere beskrivelse, og note 27 for oversikt over de viktigste regnskapsmessige effektene.

Tilknyttede selskaper representerer en vesentlig verdi for konsernet, noe som synliggjøres gjennom at resultat før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler fra tilknyttede selskaper var 198 millioner kroner i 2019.
Tilsvarende resultat var 290 millioner kroner i 2018. Konsernets netto finansposter utgjorde i 2019 minus 215 millioner kroner, mot minus 161 millioner kroner i 2018.
Resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i 2019 på 2 718 millioner kroner, mot 3 697 millioner kroner i 2018. Resultat per aksje, før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og minoriteter, var NOK 3,48 per aksje i 2019, sammenlignet med NOK 4,90 per aksje i 2018.

Utbredelsen av viruset Covid-19 har økt usikkerheten, og redusert forutsigbarheten, i den globale økonomien. Med bakgrunn i dette har styret justert sitt kommuniserte forslag til disponering av resultatet for år 2019. Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på kroner 1,50 per aksje. Styret vil videre be den ordinære generalforsamlingen om en fullmakt til å betale inntil kroner 0,80 per aksje i utbytte innen utgangen av inneværende år. Utbyttet for regnskapsåret 2018 var tilsvarende 2,- per aksje.

Aksjonærene skal være trygge på at styrets behandling av resultatdisponering er forsvarlig, også, som nå, i usikre tider. Styret har etter grundige vurderinger vektlagt avveininger mellom aksjonærenes behov for forutsigbarhet, reallokering av kapital samt behovet for å hensynta den økte risikoen som i dag preger verdensøkonomien. Styrets forslag reflekterer konsernets utbyttepolitikk, soliditet, sterke finansielle posisjon og forventningen til resultatutviklingen i årene som kommer.
Avkastningen på konsernets sysselsatte kapital før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var i 2019 på 15,5 %, mot 22,3 % i 2018.
Konsernet er solid, med en regnskapsmessig egenkapital på 17 763 millioner kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 58,8 %. Konsernets kontantstrøm i 2019 var sterk, kontantstrømmen preges, som tidligere beskrevet, av at det også i 2019 er investert betydelig i kjernevirksomheten. Samlete bruttoinvesteringer, i egne driftsmidler og leasede varige driftsmidler, utgjorde i år 2019 1 460 millioner mot tilsvarende 2 066 millioner for år 2018. Konsernet betalte ut 1 272 millioner i utbytte, hvorav 1 192 millioner ble betalt ut til aksjonærene i Lerøy Seafood Group ASA. Tilsvarende tall for år 2018 var henholdsvis 950 millioner og 894 millioner.
Netto rentebærende gjeld var 2 641 millioner per 31.12.2019, på nivå med tilsvarende tall per 31.12.2018. Netto kontantstrøm fra drift i 2019 er på 2 859 millioner kroner etter at skatt på 691 millioner er betalt.

Totalbalansen er på 30 189 millioner kroner per 31.12.19, mot 28 373 millioner kroner per 31.12.18. Konsernet har de siste tjue årene tuftet sin vekst på finansiell fleksibilitet. Styret mener slik finansiell fleksibilitet er en viktig faktor for å kunne skape videre lønnsom organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp, etablere allianser og videreføre selskapets utbyttepolitikk. Konsernets tilfredsstillende finansielle stilling underbygger ambisjonen om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet og dermed fortsatt være ett av de globale ledende sjømatselskapene i årene som kommer.
Konsernet rapporterer i henhold til de internasjonale regnskapsreglene kjent under betegnelsen IFRS.

Segment Villfangst

I oktober 2016 oppnådde Lerøy Seafood Group 100 % eierskap i Havfisk ASA (Lerøy Havfisk) og Norway Seafoods Group AS. Som følge av transaksjonen ble begge selskapene konsolidert i Lerøy Seafood Group fra 1. september 2016. Disse virksomhetene utgjør segmentet Villfangst. Norway Seafoods Group AS har senere skiftet navn til Lerøy Norway Seafoods AS (LNWS), og Havfisk ASA har senere skiftet navn til Lerøy Havfisk AS.
Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62 ̊ breddegrad, noe som tilsvarer omlag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

Lerøy Havfisk har totalt ti trålere i drift. Den nyeeste tråleren Kongsfjord ble levert, og satt i drift, i starten av 2020. Dette er en tråler designet med flere nyvinninger for å optimalisere kvaliteten på fangsten. Resultatene lot ikke vente på seg, allerede etter første tur ser en svært gode resultat.
Fangstvolumet i Lerøy Havfisk i 2019 var omlag 62 tusen tonn, som er en reduksjon fra om lag 66 tusen tonn i 2018. Reduksjonen skyldes lavere kvoter. Redusert tilgjengelig volum, sammen med god etterspørselsvekst gav høyere priser på viktige arter i 2019 sammenlignet med 2018.
LNWS’ primære forretningsområde er prosessering av hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder fra kystflåten. Symbiosen, eller den gjensidige avhengigheten av hverandre, er avgjørende viktig. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i flere tiår vært svært krevende. Som følge av god etterspørsel etter sjømat, og reduserte kvoter, steg råvareprisene gjennom 2018 og inn i 2019, noe som kortsiktig alltid er en utfordring i bearbeidingsleddet. Men gode priser har gitt tilfredsstillende inntjening i fangstleddet. Landindustrien for hvitfisk i Norge er imidlertid sterkt preget av det tydelige fangstmønsteret som gir betydelig overkapasitet i store deler av året. Sesongvariasjon i fangstmønsteret i kombinasjonen med lavere kvoter på viktige arter, sammen med nyetablert kapasitet i landindustrien, gjorde 2019 til et svært utfordrende år.

For året 2019 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 293, sammenlignet med MNOK 388 i 2018. Inntjeningen i 2018 ble positivt påvirket av salg av et fartøy som gav en regnskapsmessig gevinst på MNOK 35. Det er samtidig gjort investeringer både på land- og sjøsiden i hvitfisksegmentet som har medført økte avskrivinger med omlag MNOK 29 i 2019 sammenlignet med 2018.
Som beskrevet tidligere i styrets beretning har konsernet iverksatt en rekke tiltak innen produksjon, og på markedssiden, for å bedre inntjeningen i landindustrien. Styret har forventning til at de tiltak som er iverksatt vil gi positive effekter allerede i 2020.

Segment Havbruk

Segment Havbruk er lokalisert i tre havbruksregioner i Norge. De tre regionene er Lerøy Aurora i Troms og Finnmark, Lerøy Midt på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert i Vestland. Virksomhetene slaktet 158 tusen tonn laks og ørret i år 2019, noe som er en nedgang fra 162 tusen tonn i 2018. Reduksjonen kom som konsekvens av uforutsette hendelser i noen av havbruksregionene. Oppnådd driftsresultat i segmentet, før justeringer av virkelig verdi knyttet til biologiske eiendeler, var 2 065 millioner kroner, sammenlignet med 2 928 millioner kroner i 2018. Dette tilsvarer en inntjening per kilo slaktet volum i segmentet på NOK 13,1 sammenlignet med 18,1 i samme periode i 2018. Styret og administrasjonen er ikke tilfreds med utviklingen i inntjeningen i 2019.

Prisene for atlantisk laks og ørret var sterke også i 2019, men prisutviklingen gjennom året var preget av høy volatilitet. Havbrukssegmentets prisoppnåelse på ørret var noe mer ned enn prisoppnåelsen på laks, men i sum var reduksjonen fra oppnådd pris i år 2018 for laks og ørret, samlet, i området NOK 2 per kilo. Prisoppnåelsen for ørret var om lag NOK 8 per kilo lavere enn for laks. Konsernets kontraktsandel på laks i 2019 var 37 %.
Uttakskostnadene i havbruk falt noe fra 2017 til 2018, mens fasiten fra utviklingen gjennom 2019 dessverre viser noe økte uttakskostnader. I 2019 ble konsernets havbruksoperasjoner påvirket av noen uforutsette hendelser. Hendelsene påvirket både slaktevolumet og produksjonsvolumet gjennom året. Redusert volum har sterk innvirkning på kostnadsnivået per kilo slaktet fisk. Konsernets uttakskostnad har hatt en fallende trend gjennom året, og fjerde kvartal representerte den laveste uttakskostnaden i noe kvartal i 2019, men uttakskostnaden var like fullt høyere enn den var i fjerde kvartal 2018.

Som også beskrevet i kvartalsrapportene gjennom året har noen uforutsette hendelser preget Lerøy Aurora sine resultater i 2019, herunder en brann i smoltanlegget i Laksefjord og oppblomstring av toksiske alger som hemmet produksjonen i sjø. Smoltanlegget er reetablert og utvidelsen av anlegget pågår for fullt, men utsettet av smolt i 2019 ble påvirket ved at en måtte skyve på utsett av smolt. Tilveksten kom tilbake til normalen i tredje og fjerde kvartal. Dette gav som forventet et betydelig fall i uttakskostnaden i fjerde kvartal 2019 sammenlignet med tredje kvartal 2019. Starten av 2020 preges imidlertid dessverre av mer vintersår enn foregående vintre. Dette påvirker produksjonen negativt i starten av inneværende år. Per i dag er forventningen at uttakskost i første kvartal 2020 derfor kan bli noe høyere enn i fjerde kvartal 2019. Vi forventer at Lerøy Aurora fortsatt vil være kostnadsmessig ledende i 2020.

Uttakskostnaden i Lerøy Midt, i fjerde kvartal 2019, var høyere enn i foregående kvartal. Tilvekst i starten av 2020 har vært god og det forventes en lavere uttakskostnad for første kvartal 2020 og for året som helhet.
Kostnadsbildet i Lerøy Sjøtroll i fjerde kvartal 2019 var lavere enn i tredje kvartal. Utviklingen er positiv, men fortsatt er kostnadene på et vesentlig høyere nivå enn ambisjonsnivået vårt tilsier. Vi forventer en betydelig bedring i såkalt «smoltyield» i årene som kommer. Kostnadsbildet for ørret er bedre enn kostnadsbildet for laks. I inneværende år vil en vesentlig del av smoltutsettet komme fra det nye anlegget på Fitjar. Smolten vil derfor være større og ha en bedre kvalitet enn tidligere. Vi forventer, og har erfart, at disse forholdene skal bedre produksjonen i sjø i 2020. For første kvartal 2020 forventes det at uttakskostnadene vil være på nivå med det en erfarte i fjerde kvartal 2019. Det forventes at uttakskostandene gjennom 2020 vil falle, dels også som følge av økt uttaksvolum, men med full effekt først fra 2021.
I sum utgjorde det negative avviket fra forventet produksjonsvolum for året som helhet ca. 15 tusen LWT. Iverksatte tiltak er beskrevet tidligere i styrets beretning og synliggjør konsernets ambisjon om å øke slaktevolumet og redusere uttakskostnadene i årene som kommer.

Segment VAP, Salg og Distribusjon

Lerøy Seafood Group skal gjennom sin helintegrerte konkurransedyktige verdikjede og unike produktbredde kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentens ønsker og behov. Kunnskap om kundens behov og preferanser er avgjørende viktig for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets produkt, sjømat. Fra Norge distribuerer Lerøy produkter basert på mer enn 70 ulike fiskearter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalenderår. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i lokalmarkeder der Lerøy har virksomhet. Dette er for eksempel seabass og seabream i Portugal og Spania, løyrom i Sverige og rødspette og andre flyndrefisker i Nederland. Lerøy Seafood Group sin avanserte verdikjede skal videreutvikles for å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

Konsernet driver utstrakt bearbeiding og har et bredt produktspekter innen sjømat. I tråd med Lerøy sitt mål om å skape den mest effektive og bærekraftige verdikjeden for sjømat har konsernet investert i en verdikjede der hel fisk gjøres om til filet i Norge. Filetene fraktes inn i markedene 40 prosent mer effektivt enn tilsvarende distribusjon av ubearbeidet fisk. Dette resulterer i høy kvalitet, lavere kostnad og mindre miljømessig fotavtrykk. I markedsnære sjømatsentre bearbeides, pakkes og merkes produktene i henhold til lokale behov gjennom et utstrakt kategori- og produktutviklingsarbeid i samarbeid med kundene. Dette gir en kostnadseffektiv og fleksibel verdikjede med høy servicegrad og kontinuitet i leveranser. Verdikjeden gir allerede i dag eksempelvis muligheter for produksjon av «gyozas» med laks og reker i Valencia som selges over hele Spania, forbrukerpakket «balik ekmek» (makrell i brød) produsert i Istanbul til dagligvare i Tyrkia, dagsfersk sushi produsert i Lyon og levert hjem gjennom Amazon i Frankrike, konsumentpakkede sjømatsalater produsert i Urk til nederlandsk dagligvare, men også panert norsk torsk og sei produsert på Bulandet i Vestland til norsk og nordisk dagligvare.

I årsberetningen for 2018 beskrev styret sin forventning om økt aktivitet og inntjening i dette segmentet. Tross lavere slaktevolum av rødfisk og lavere fangstvolum steg omsetningen i segmentet i 2019. Omsetningen nådde NOK 19,4 milliarder som er en økning fra NOK 19,0 milliarder i 2018. Økt kapasitetsutnyttelse og kostnadsfokus medførte at driftsresultatet før biomassejusteringer økte fra NOK 334 millioner i 2018 til NOK 480 millioner i 2019. Styret er fornøyd med utviklingen, men understreker at det fortsatt i de fleste områder og markeder er rom for vesentlige forbedringer. Konsernet har derfor ambisjoner og forventninger om at den positive utviklingen i dette segmentet vil fortsette.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskap representerer vesentlige verdier for konsernet. De viktigste enhetene er Norskott Havbruk AS (50,0 %), Seistar Holding AS (50,0 %) og Seafood Danmark (33,3 %).

Norskott Havbruk AS eier Scottish Seafarms Ltd som er en av de største havbruksaktørene i UK. Scottish Seafarms slaktet i 2019 26 tusen tonn laks, som var en reduksjon fra 27 tusen tonn laks i 2018. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler falt fra 661 millioner kroner i 2018 til 293 millioner kroner i 2019 drevet av en utfordrende biologisk produksjon. Problemene var særlig store gjennom andre halvdel av 2019. Utfordringene vil påvirke både inntjening og slaktevolum i 2020. Selskapets nye RAS-anlegg for produksjon av smolt ble ferdigstilt høsten 2019. Det ble satt ut smolt i siste del av 2019 fra anlegget. Smolten forventes å bli en vesentlig bidragsyter til positiv utvikling i årene som kommer. Selskapet vil gjennom organisk vekst oppnå et årlig slaktevolum fra 2021 som vil variere mellom 35 og 40 tusen tonn sløyd vekt.

Brønnbåtrederiet Seistar Holding AS er en viktig leverandør av tjenester til både Lerøy og andre havbruksaktører primært i Vestland. Konsernet hadde et driftsresultat i 2019 på 116 millioner kroner som var en økning fra 42 millioner kroner i 2018. Driftsresultatet i 2019 er imidlertid påvirket av at Seistar gjennom sitt flåtefornyingsprogram avhendet et eldre fartøy med gevinst. Seistar overtok og satte i drift en bløggebåt, Seihaust, i 2019.
Seafood Danmark er et dansk selskap der konsernet per i dag eier en tredjedel, men hvor det er inngått avtaler som gir Lerøy rett og plikt å kjøpe resterende utestående aksjer. Utviklingen i 2019 har vært god og mye ligger til rette for fortsatt god utvikling i årene som kommer.

Sentrale risikofaktorer

Konsernet har betydelig eierskap i lisenser til havbruk i Norge og UK, og kvoter til villfangst i Norge. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet vil på sikt svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskapning. Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og videreforedling, er krevende og forutsetter at næringsutøvere og politisk nasjonal ledelse tenker langsiktig. Kortsiktig tenkning, herunder særnorske skatter, er ikke forenlig med hva som kreves for å lykkes med industriell utvikling, sysselsetting og verdiskapning i Norge, ei heller forenlig med nødvendig konkurransekraft i en global næring i rivende utvikling. Flertallet i gruppen som la frem en NOU, «2019:18 – Skattlegging av havbruksvirksomhet», den 4.11.2019 foreslår å innføre en ekstraskatt på havbruksnæringen. Med vår kunnskap om havbruksnæringen mener vi grunnlaget og de forutsetninger flertallet legger til grunn er feilaktige og at flertallets konklusjon dermed er feil. Vi setter derfor vår lit til at et forsvarlig tverrpolitisk flertall på Stortinget forstår dette, samt at de ser de samfunnsmessig alvorlig negative sidene ved forslaget. Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre bærekraftig industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.

Konsernets resultater er sterkt knyttet til utviklingen i markedene for sjømat. Særlig prisen på atlantisk laks og ørret er av stor betydning, men etter investeringen innenfor hvitfisk i år 2016 også i større grad prisen på hvitfisk og da særlig torsk. Prisutviklingen for hvitfisk, laks og ørret har de siste årene vært svært positiv. Gjennom sine betydelige markedsaktiviteter er konsernet tett på sluttmarkedet og mener at den sterke utviklingen i etterspørselen etter sjømat generelt, og særlig etter fersk sjømat i forbrukervennlig format, gir grunn til optimisme for aktiviteten i årene som kommer. De sterke prisene for laks og ørret må sees i sammenheng med manglende vekst i tilbudet av produktet fra Norge og andre produsentnasjoner.
Konsernet har ved utgangen av fjerde kvartal 2019 levende fisk i sin balanse for om lag fem og en halv milliard norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kompetanse.

Sjømatnæringen er internasjonal og Norge er en betydelig eksportnasjon av sjømat. Handlingshindringer har vært, og vil være, en betydelig risiko for næringen. De politiske handelshindringene som er lagt på norsk laks og ørret til Russland synliggjør den politiske risikoen i praksis. I starten av 2020 har man også sett hvordan pandemier, og frykt rundt pandemier, kan påvirke etterspørselen og verdikjeder negativt. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid, kompensert for både politiske handelshindringer og andre midlertidige utfordringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.

Konsernets aktiviteter vil alltid være eksponert for svingninger i valutakurser. Eksempler på andre risikoområder er kredittrisiko, prisendringer på innsatsfaktorer og markedsrisiko.

Strukturelle forhold

Konsernet skal gjennom sin aktivitet skape varige verdier. Det stilles derfor strenge krav til risikostyring og evne til langsiktighet i utviklingen av bærekraftige strategiske forretningsprosesser.

Gjennom organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering sommeren 2002 er konsernet i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafood Group AS gjør konsernet til Norges største aktør og en betydelig global aktør innen hvitfisk. Videre har konsernet i senere år videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og internasjonalt. Konsernet har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med et stadig større globalt nedslagsfelt.

Lerøy Seafood Group sin investering i norsk hvitfisksektor er gjort i et industrielt evighetsperspektiv. Industrianleggene er basert på råstoff levert fra egne trålere og kjøp fra kystflåten. Symbiosen mellom landindustri og kystflåten er sterk og representerer en stor gjensidig avhengighet.
Hensiktsmessige rammevilkår, herunder forutsigbarhet, er helt avgjørende for at vi som industriell aktør kan lykkes med å ta vårt ansvar. Hvitfisksektoren er preget av sesongmessige svingninger og et enormt kapitalbehov. Vi er av den klare oppfatning at skal vi bygge en bærekraftig industri, herunder skape attraktive arbeidsplasser, så kreves det hensiktsmessige rammevilkår, investeringsevne, produktutvikling og global markedsadgang. Vi håper og tror at det skal være mulig å skape forståelse, hos nasjonal politisk ledelse, for hva som kreves for å skape sysselsetting og verdier i tiårene som kommer. Vi ønsker dialog, og forutsetter at eventuelle fremtidige justeringer i rammevilkår blir tuftet på kunnskap og innsikt, slik at en ikke svekker næringens industrielle driftsgrunnlag. Vi har tidligere påpekt at stortingsmeldingen, «Et kvotesystem for økt verdiskaping», som regjeringen la frem i andre kvartal 2019 inneholder forslag som vil virke mot sin hensikt og svekker vilkårene for utvikling av norsk industri. Selskapet og dets ansatte legger derfor til grunn at nasjonal politisk ledelse lytter til våre argumenter og gjør de nødvendig justeringer i forslaget, før endelig vedtak fattes.

Konsernet har de senere årene investert betydelig i anlegg for produksjon av smolt, dette for å sikre konsernets globale konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Investeringene synliggjør ikke bare kapitalbehovet, men også kunnskapsnivået som kreves i den avanserte matproduksjonen som utøves. For å lykkes trenger Lerøy og dets kolleger kunnskap, kapital, marked og globalt konkurransedyktige rammevilkår. Forslaget om grunnrenteskatt er tuftet på feil grunnlag og er uforståelig. Slike forslag skaper unødig støy og undergraver næringens muligheter til å opprettholde, for ikke å nevne videreutvikle, de enorme ringvirkningene næringen skaper for samfunnet. Vi har tillit til at nasjonal ansvarlig politisk ledelse hurtig legger denne type professorale «blindspor» til side.

I starten av februar 2020 sendte regjerningen ut meldingen «Regjeringen skrur på trafikklyset i havbruksnæringen». Dette var den andre gangen produksjonssonene ble fargelagt. Grønne soner vil bli gitt 6 % vekst i MTB, hvorav 5 % vil bli auksjonert bort. Gule soner vil ikke ha endring i MTB og røde soner vil få 6 % reduksjon. Lerøy Aurora (PO11 og P13) sin produksjon er i grønne soner. Lerøy Midt sin produksjon er i hovedsak i PO6, grønn sone, men har også noe i PO5, rød sone. Hovedtyngden av Lerøy Sjøtroll sin produksjon er i P03, gul sone, men Lerøy Sjøtroll har også produksjon i P04 som altså ble rød. I sum vil nedtrekket gjøre at konsernet de to kommende årene mister vel 1 000 tonn MTB. For oversikt over konsernets totale disponerte MTB vises til noteverket i årsregnskapet. Selskapet har ennå ikke konkludert i spørsmålet om hvordan vi skal agere med tanke på Trafikklyssystemet sitt juridiske fundament. Juridiske prosesser er krevende, men av og til dessverre tvingende nødvendig.

Dommen i Fosen Tingrett, datert 7. juni 2019, frifinner fullt ut datterselskapet Lerøy Midt AS for de urettmessige og urimelige anklagene om overtredelse av dyrevelferdsloven og matloven. Retten fant ikke grunnlag for at Lerøy Midt AS og dets ansatte kunne bebreides for situasjonen som oppstod i 2016. Vi er lei oss for de grunnløse påstandene som selskapet og selskapets dyktige medarbeidere ble utsatt for i prosessen før rettssaken, men selvsagt takknemlige for at dommen slår fast uretten som ble utøvd mot Lerøy Midt AS. Selskapet ble ikke bare renvasket fra Mattilsynets uriktige påstander, men ble tilkjent erstatning. Dette viser dessverre at rettsapparatet av og til er vår eneste mulighet. Tilsynets fremferd ble godt dokumentert i sakens materiale, og selvsagt i dommen. Vi er alle avhengig av tillit, enkeltindividet, næringsaktører, offentlige tilsyn og politisk ledelse. Noen valgte å bryte denne tilliten og misbrukte sin makt. Det kan man ikke tillate. Det må skje endringer. Mattilsynet har en svært viktig funksjon i det norske samfunnet, ikke bare som kontrollør, men også som veileder og premissgiver.

Styret mener at konsernets mangeårige satsning på vertikal integrasjon, alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging vil bidra til ytterligere verdiskaping i tiden framover. Konsernet vil videreføre sitt arbeid for varig verdiskaping gjennom strategisk forretningsutvikling og effektivisering av drift. Dette arbeidet skal gi vekst, og med utgangspunkt i kundens ønsker sikre kontinuitet i leveranser, kvalitet og kostnadseffektivitet med rom for økt lønnsomhet. Effektivisering av drift i alle ledd er en kontinuerlig prosess som bidrar til å styrke konsernets konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Konsernets finansielle stilling er meget god og styret legger vekt på at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Den sterke balansen og løpende inntjening underbygger konsernets klare ambisjon om fortsatt å være en ledende aktør i nasjonale og globale verdiskapende strukturendringer i sjømatnæringen. Lerøy Seafood Group vil fortsatt selektivt vurdere mulige investerings– og fusjonsalternativer samt allianser som kan styrke grunnlaget for videre lønnsom vekst og varig verdiskapning. Dette gjelder investeringsmuligheter så vel oppstrøms som nedstrøms. Konsernet skal videreføre sin vekststrategi som også innebærer å stadig utvikle og forbedre sine forretningsområder gjennom hele verdikjeden.

Selskapets børsnotering sørger for en markedsplass for selskapets aksjer, god fremtidig tilgang på risikokapital samt muligheter for bruk av selskapets aksjer som oppgjørsmiddel ved eventuelle fremtidige oppkjøp/fusjoner.

Aksjonærinformasjon

Selskapet hadde 10 520 aksjonærer per 31.12.19, mot 7 027 aksjonærer per 31.12.18. Austevoll Seafood ASA er selskapets hovedaksjonær og eier 313 942 810 aksjer. Det tilsvarer en eierandel på 52,7 %. Selskapets 20 største aksjonærer eier totalt 73,7 % av aksjene i selskapet per 31.12.2019. LSG eier totalt 297 760 (0,05 %) egne aksjer.

Aksjekursen til Lerøy Seafood Group ASA har variert mellom NOK 53,82 og NOK 70,24 i 2019. Ved inngangen til 2019 var kursen NOK 65,94 og ved utgangen av året var kursen NOK 58,30.

Selskapets ordinære generalforsamling planlegges avholdt 27.05.2020.
Styret vil foreslå at utbyttet for regnskapsåret 2019 settes til kroner 1,50 per aksje. Styret vil videre be den ordinære generalforsamlingen om en fullmakt til å betale inntil kroner 0,80 per aksje i utbytte innen utgangen av inneværende år.

Ansatte

Morselskapet Lerøy Seafood Group ASA har hovedkontor i Bergen. Konsernet har totalt sysselsatt 4 371 årsverk i 2019, fordelt med 2 827 menn og 1 544 kvinner. Av konsernets årsverk er 1 399 utenfor Norge. I 2019 er kvinneandelen på 35,0 %, samme som året før.

Uavhengig av ønsket om likestilling mellom kjønnene har konsernet gjennom rekrutteringspolitikk og avlønningssystemer alltid lagt vekt på at det er den enkeltes kompetanse, innsats og ansvar som er avgjørende. Videre ønsker selskapet til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver der det er mulig.

Selskapet er en aktør i en global næring der stadige endringer i rammevilkårene krever dynamiske, lærevillige og fleksible medarbeidere.

Styret vil, som tidligere år, benytte anledningen til å berømme konsernets medarbeidere for deres innsats, resultatorienterte driftsfokus og endringsvilje i alle ledd. Endringstakten har økt dramatisk bare det siste tiåret, endringsvilje og endringsevne er derfor eksistensielt viktig. Styret takker alle ansatte for god innsats gjennom året.

Helse, miljø og sikkerhet

Den 27. januar 2019 brøt det ut brann i smoltanlegget i Laksefjord i Finnmark som resulterte i en fatal hendelse. En ansatt i firmaet som utførte vedlikeholdsarbeidet omkom. Våre tanker går til hans nærmeste og hans kollegaer. Lerøy Seafood Group har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for, om mulig, å finne årsaken til denne tragiske hendelsen.

Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader. Det er registrert et samlet sykefravær på 5,2 % i 2019. Det er en økning fra 4,96 % i 2018. Sykefraværet er fordelt på 2,98 % langtidsfravær og 2,22 % korttidsfravær. Styret er tilfreds med at konsernet, sammen med de tillitsvalgte, arbeider aktivt og systematisk med å holde sykefraværet lavt. Organisasjonene i de enkelte datterselskapene er i stadig utvikling for å sikre at nye utfordringer og endringer i rammebetingelser kan håndteres. Arbeidsmiljøet og samarbeidsforholdene er gode.

Ytre miljø og klima

Arbeidet med utvikling av en verdikjede for sjømat helt ut til sluttkunde har gitt Lerøy en tett interaksjon med sluttkunder. Denne interaksjonen har alltid vært viktig, men økt fokus på ulike typer bærekraft viser oss at også klima og miljømessig bærekraft er blitt viktigere for konsumenters valg. Økt fokus fra konsument i kombinasjon med konsernets evighetsperspektiv styrker Lerøy sin holdning til at det har vært riktig å ha et fokus på klima og miljømessig bærekraft. Vi er stolte av at Lerøy, og næringen for øvrig, sin matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier.

2019 representerer et tydelig skifte i flere markeder og generelle krav til bærekraft er blitt enda viktigere for konsumentens valg. Dette er en fortsettelse av trender konsernet har posisjonert seg for i lang tid. Lerøy sin vertikalt integrerte verdikjede gir en unik mulighet til å synliggjøre klima og miljømessig bærekraft som et konkurransefortrinn. Det er avgjørende viktig at korrekt informasjon formidles til forbruker. Lerøy mener at forbruker sitt økte fokus på klima og miljømessig bærekraft representerer en betydelig mulighet for Lerøy, sjømatbransjen og Norge. Norsk havbruk sin matproduksjon er en del av løsningen i å brødfø verdens befolkning i fremtiden. Det påhviler i den sammenheng, både næringsaktører, og politiske myndigheter, et stort ansvar å utnytte de mulighetene. Det krever at fornuften og kunnskapen råder i årene som kommer.

Konsernets drift er basert på ressurser som produseres i ferskvann og i havet. Dersom klimaendringer, uavhengig av årsak, vesentlig skulle påvirke produksjon/fangst av fisk langs den norske kystlinje og i det nordlige Atlanterhavet vil det kunne påvirke konsernets drift og inntjening. Konsernets produksjon i sjø skjer i områder der temperatur og strømforhold kan endres, men så lenge Golfstrømmen ikke endres, er det trolig at norskekysten vil være godt egnet for produksjon av sjømat også i tiårene som kommer. Ser vi på konsernets fangst av hvitfisk, er det trolig at endring i havtemperaturene kan medføre endringer i fangstvolumene av de arter som Lerøy Havfisk tufter sin virksomhet på.

Det er sannsynlig at vi vil få økt skattlegging av utslipp av Co2. Økte Co2-avgifter vil påvirke alle former for matproduksjon i årene som kommer. Konsernet har installert batteri og hybriddrift på sitt siste nybygg, men per i dag er ikke teknologi for fossilfritt fremdriftssystem, til store skip, tilstrekkelig utviklet til å representere et alternativ. Konsernet følger med på utviklingen.

Konsernets produksjon av atlantisk laks og ørret er, som nevnt tidligere, noe så sjeldent som en norsk, globalt finansielt, klima og miljømessig konkurransedyktig matproduksjon. Det er derfor svært gledelig å konstatere at dette ikke bare er målt etter FN sine bærekraftskriterier, men at dette i fjor, igjen, også ble bekreftet gjennom en internasjonal bærekraftsundersøkelse gjennomført av CollerFairr. Konsernet skal uavhengig av næringens gode posisjon arbeide aktivt for å redusere «fotavtrykket» fra konsernets aktiviteter. All produksjon av mat medfører «fotavtrykk», vår produksjon er miljø/klimamessig konkurransedyktig, det er viktig at vi ikke glemmer det i vår iver etter å bli bedre. «Fotavtrykket» ved våre lokaliteter følges opp med løpende undersøkelser, såkalte MOM-undersøkelser. Konsernets virksomhet er nært knyttet til de naturgitte forholdene i norske og internasjonale ferskvannskilder og havområder. Tilgang til rent vann og rent hav er en forutsetning for konsernets drift. Styret og ledelsen mener at driften i 2019 er klima og miljømessig bærekraftig og gjennomføres med konkurransedyktige «fotavtrykk». Dette underbygges ikke bare i konsernets omfattende «Bærekraftsrapport», som er tilgjengelig i konsernets årsrapport på www.leroyseafood.com, men også i flere nasjonale og internasjonale rapporter som omhandler havbruk og fiskeri. Konsernet drives i et evighetsperspektiv, foretar investeringer for å minimere sin påvirkning på det ytre miljøet, og det arbeides kontinuerlig for å opprettholde gode miljøholdninger hos ledelse og ansatte.

Resultat og disponeringer i Lerøy Seafood Group ASA

Selskapets og konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Lerøy Seafood Group ASA hadde i 2019 et årsresultat etter skatt på 1 695 millioner kroner, mot et sammenlignbart årsresultat på 2 289 millioner kroner i 2018. Styret vil foreslå følgende disponering av årsresultatet
for 2019 (NOK 1 000):

> Til utbytte avsettes kroner 1,50 per aksje, dette utgjør kroner 893 660 520
> Til annen egenkapital: 801 748 480
> Total disponert: 1 695 409

Konsernets morselskap er solid, med en regnskapsmessig egenkapitalandel på 86,2 %. Morselskapet har en tilfredsstillende finansiering og likviditet som samsvarer med konsernets strategi og driftsplaner.

Markedsforhold og utsiktene fremover

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2019, påvirket av store variasjoner i ukentlig slaktet volum. Ser man forbi den kortsiktige «støyen», opplever konsernet at underliggende etterspørsel etter rødfisk fortsatt er god. Prisbildet for hvitfisk i 2019 var påvirket av reduserte kvoter, reduserte kvoter kombinert med økt etterspørsel har gitt en sterk prisoppgang.
Konsernets produkter er sunne, gode og produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor en fortsatt god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder, og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Det presiseres likevel at markedsandelen til norsk atlantisk laks kan trues av produksjon fra regioner der det tidligere ikke var produksjon av laks og ørret. Vi er trygg på at konsernets verdikjede skal stå seg relativt godt i konkurransen i årene som kommer.
Omstilling og endring gjelder også i global lakseproduksjon. Lerøy utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap og anlegg for å sikre konkurransekraft. Uavhengig av forannevnte søker konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.
Styret er ikke tilfreds med konsernets prestasjoner innen havbruk i 2019, men er styrket i oppfatningen om at de tiltak som er iverksatt, og de investeringer som er gjennomført, vil gi en positiv utvikling gjennom økte volum og bedret konkurransekraft i årene som kommer. Lerøy Sjøtroll sitt nye anlegg på Fitjar i Vestland, med en kapasitet på vel 4 000 tonn biomasseproduksjon, er ferdigstilt og vil bidra med en større og mer robust smolt til Lerøy Sjøtroll sin produksjon fra og med utsett i 2020. Ved Lerøy Aurora sitt anlegg i Laksefjord i Finnmark, pågår nå byggingen av siste del av en tre-trinns utbygging som gir anlegget en kapasitet på ca. 4 500 tonn biomasseproduksjon. Denne utbyggingen forventes å være ferdigstilt i desember 2020, men tidligere utbyggingstrinn vil gi en betydelig andel stor smolt allerede i 2020. Utbyggingen av siste trinn, produksjon av postsmolt, i Belsvik har startet, og anlegget i Belsvik vil etter ferdigstillelse ha en kapasitet på ca 5 000 tonn biomasse produksjon. Anleggene representerer allerede betydelige verdier for konsernet, men det er konsernets forventning at de siste utbyggingene vil bidra til høyere produksjon og lavere uttakskost de kommende årene.

Gradvis vil de nye anleggene øke gjennomsnittlig smoltstørrelse i konsernet, i Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll vil snittstørrelsen for utsatt laksesmolt være om lag 300 gram i 2020. Det er administrasjonen og styrets forventning at de igangsatte og ferdigstilte investeringene i smoltanleggene vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø i 2020 og årene som kommer. Den økte produksjonen vil gradvis fra 2020 resultere i høyere slaktevolum hvert år de kommende fire til fem år. Forventet slaktevolum inneværende år, inkludert andel i tilknyttet selskap, er per i dag 183 000 – 188 000 tonn laks og ørret. Konsernets ambisjon er at tilsvarende tall for 2021 vil være mellom 200 000 – 210 000 tonn.

Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert ett fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, nå tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er også kvalitet på fisken satt som viktig designkriterie. Konsumentenes forventning, og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.

For landindustrien som baserer sin aktivitet på hvitfisk har 2019 vært ekstremt vanskelig. Lavere kvoter, sammen med betydelige nyetableringer i en industri som allerede hadde overkapasitet, har gitt utfordrende rammevilkår. Industrien er preget av svært sterke sesongmønstre, og Lerøy tror at lønnsomhet i industrien vil være avhengig av nytenkning og muligheter for spesialisering. Lerøy har de senere år startet arbeidet med å legge til rette for dette gjennom betydelige investeringer. I 2019 ble ny fiskematfabrikk i Stamsund startet og ved inngangen til 2020

ferdigstilles en betydelig ombygning av filetfabrikken i Melbu. Det er også investert betydelig i andre anlegg. Det er styret og konsernets forventning at disse investeringene, sammen med nitidig strukturert forbedringsarbeid i hver fabrikk, gradvis skal gi resultater. Styret og administrasjonen forventer en bedret inntjening i segmentet i 2020. Lerøy har i lang tid arbeidet med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Ved inngangen til 2020 mener administrasjonen og styret at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er betydelig større enn normalt, dette fordi det er svært vanskelig å forutse varigheten og omfanget av konsekvensene av den pågående korona-pandemien. Med bakgrunn i det nye risikobildet er styrets forventning til konsernets inntjening inneværende år endret i forhold til det som ble kommunisert ved fremleggelse av foreløpig regnskap den 25. februar 2020. Styret opprettholder sin forventning til inntjeningen i første kvartal 2020, men den økte usikkerheten gjør at styret i dag forventer at konsernets inntjening for året som helhet kan bli svakere enn det konsernet oppnådde i 2019.

Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU og USA

EUs konkurransemyndigheter ("Kommisjonen") innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. I den forbindelse ble det gjennomført en undersøkelse i lokalene til selskapet Scottish Sea Farms Ldt som er 50 % eid av LSG. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. I den forbindelse har Lerøy Seafood USA, Inc., et indirekte eid datterselskap av LSG mottatt en stevning fra DOJ, med anmodning om informasjon. LSG bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av sakene. Saksbehandlingstiden i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for selskapene.

Det er uklart nøyaktig hva ovennevnte myndigheter mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. Lerøy mener det ikke foreligger noe grunnlag for den etterforskning som er iverksatt.

I kjølvannet av EU-kommisjonens undersøkelser har blant andre LSG og en rekke andre norskeide oppdrettsselskaper, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Det er fremmet flere til dels konkurrerende gruppesøksmål. Gruppesøksmålene er i en tidlig fase, og det er foreløpig for tidlig å si om disse sakene kan medføre rettslig forpliktende krav eller andre negative konsekvenser for selskapene.

Hendelser etter balansedagen

Et respirasjonssyndom av ukjent opprinnelse ble rapportert fra Kina til WHO (World Health Organisation/Verdens helseorganisasjon) den 31. desember 2019, og den 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet av denne virussykdom til å være et folkehelsetilfelle av internasjonal bekymring. Den 11. februar 2020 gav WHO viruset navnet Covid-19. Viruset har spredd seg globalt, og den 11. mars 2020 karakteriserte WHO utbruddet som en global pandemi. Covid-19 påvirker globale verdikjeder gjennom at nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirker hvordan vi mennesker lever våre liv. Lerøy er en del av sjømatsnæringen og er også betydelig påvirket. Påvirkning skjer i form av blant annet endring av etterspørsel, tilgang til arbeidskraft både i Lerøy, og utenfor Lerøy, andre innsatsfaktorer og kredittrisiko.

Det er svært krevende, for ikke å si umulig, å vurdere alle mulige ringvirkninger av Covid-19, eller hvor langvarig de vil være. Mennesker skal fortsatt ha mat, og konsernet er bevist sitt samfunnsoppdrag som en betydelig matleverandør, arbeidsgiver og sine store ringvirkinger, og har et høyt fokus på å holde verdikjeden operativ i en krevende tid. Etterspørselen etter konsernets produkter er fortsatt god, men noe negativt påvirket som følge av Covid-19, som igjen påvirker prisoppnåelse på viktige produkter. Styret vurderer også at valuta, kreditt og vareflytrisiko har økt, selv om konsernet sålangt har håndtert dette på en god måte. Situasjonen er krevende, men styret har imidlertid alltid hatt fokus på bygge et solid

konsern. Lerøy har en sterk balanse, har godt gjennomarbeidede og utprøvde rutiner for risikoreduksjon og har en organisasjon som er trenet i å løse utfordringer i varestrømmer. Styret er trygg på at Lerøy vil komme igjennom denne globale krisen, dog selvsagt med at krisen vil gi konsernet et lavere inntjeningsnivå enn hva som ville vært tilfellet uten krisen.