Tilbake

Verdiskapende for fremtiden

One Lerøy
Verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede
Lerøys helintegrerte verdikjede for sjømat er en effektiv verdikjede som utnytter ressursene bedre. Den er også en av verdens mest bærekraftige verdikjeder for matproduksjon.
Fra egg til bord, fra fjord til bord. Fra våre stamfiskanlegg for laks og ørret og våre egne trålere eller kystflåten til ferdig ferskpakket måltid ute i butikk. Lerøy har gjennom de 20 siste årene investert og utviklet en fantastisk helintegrert verdikjede for sjømat, og det er få selskap i verden som har et slikt utgangspunkt.
 
– Gjennom langsiktig satsing på innovasjon og teknologiutvikling, sikrer Lerøys verdikjede økt effektivitet, den beste kvalitet og matsikkerhet i alle ledd. En effektiv verdikjede er også en bærekraftig verdikjede ut fra både et klimaperspektiv, ut fra sosial bærekraft og selvsagt også økonomisk bærekraft, sier Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group.
Sporing med QR-kode
Helt siden 2003 har Lerøy kunnet tilby kunder utvidet sporing fra egg til ferdigpakket vare. Norske konsumenter som har kjøpt Lerøy-laks i butikk, har også i mange år kunnet få full sporing av fisken. 
 
– Nå har vi tatt dette et steg videre, og kan tilby våre kunder utvidet sporing med QR-kode på forpakningen i butikk. Dette er utviklet i samarbeid med franske Carrefour, men vi kan tilby samme løsning for alle kunder som ønsker det, sier Beltestad. 
 
Målet er å få samme sporing på plass for hvitfisk i løpet av 2020. 
 
Resirkulerer nesten alt vann
Lerøy har over tid investert mange milliarder kroner i alle ledd i verdikjeden både for rød- og hvitfisk. Resirkuleringsanlegg i smoltproduksjonen reduserer både ferskvanns- og energiforbruket kraftig. Slam fra RAS-anleggene blir til gjødsel for landbruket. 
"En effektiv verdikjede er også en bærekraftig verdikjede ut fra både et klimaperspektiv, ut fra sosial bærekraft og selvsagt også økonomisk bærekraft"
Henning Kolbjørn Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group
Investeringene i RAS-teknologien gir ikke bare bedre utnyttelse av ferskvann og energi. Det gir også betydelige, positive bidrag til neste ledd i verdikjeden. En sterkere og mer robust fisk som skal redusere behovet for behandling i merd. Fisken står dessuten kortere tid i sjø og gir med det mindre utslipp av næringssalter og fôrspill.
 
Fjernstyrer fôringen
Ute på havbrukslokalitetene er fôringen nå kontrollert fra tilvekstsentere som sikrer optimalisert fôring, mindre fôrspill og færre ressurser på avveie. Lerøys fôringsspesialister følger med på live-overføring av bilder av sylskarp kvalitet. I tillegg sørger sensorer for måling av salt- og oksygeninnhold, temperatur, fôrinntak osv. Dette bidrar til best mulig forhold for fisken og til innsamling av data som i sin tur analyseres for å kunne drive kontinuerlig forbedring av verdikjeden. 
 
Når fisken har nådd riktig vekt og skal slaktes, skjer det i høyteknologiske anlegg, som bidrar til økt kvalitet og høy matvaresikkerhet. På Lerøys nyeste fabrikk på Jøsnøya på Hitra, svømmer fisken rett fra brønnbåten og inn i fabrikken, hvor den bedøves. Deretter går fisken gjennom det som ganske sikkert er verdens mest moderne anlegg i sitt slag. 
Økt bearbeiding i Norge
Fra fisken entrer fabrikken til den kort tid etter kommer ut som ferdigpakket filet, har den vært gjennom bløgging, sortering, sløying, 3D-scanning, filetering og fjerning av bein med mer. Derfra går fisken rett til transport og er klar for kunder over hele verden. 
– Visjonen er at fisken skal gå fra egg til ferdigpakket filet, uberørt av menneskehender. Det er ikke langt unna at den visjonen er nådd, sier Henning Beltestad. 
 
Lerøys satsing på innovasjon og teknologi gir også økt bearbeiding i Norge. Målet er å øke bearbeidingsgraden ytterligere. Det i sin tur gir flere og sikrere arbeidsplasser i hele landet, samtidig som transportbehovet reduseres betraktelig når bilene pakkes fulle av fileter, fremfor hel fisk. Alt restråstoffet brukes, slik at utnyttelsen av fisken er 100 %. Det kan være til produksjon av lakseolje, dyrefôr eller som råstoff til biodrivstoff. I Trondheim kjører bussene blant annet på restråstoff fra Lerøys laks. 
3D-scanning og vannjet
Også for hvitfisk har Lerøy kontroll på hele verdikjeden. Fra trålen trekkes om bord til fisken ligger på konsumentens fat. Lerøy har fornyet trålflåten og har nå noen av verdens mest moderne trålere, som er stadig mer energieffektive. Restråstoff ivaretas, noe selges direkte videre annet blir laget til fiskemel, fiskeolje eller dyrefôr om bord på trålerne. 
 
Når fisken landes bearbeides den på moderniserte anlegg. Det være seg i Melbu, Berlevåg, Kjøllefjord, Stamsund eller Bulandet, for å nevne noen steder. Alle disse anleggene har vært gjennom store investeringer og solid oppgradering. Nå kan fisken 3D-scannes for å slå fast kvaliteten og for å fortelle hvordan fisken best bør fileteres. En kraftig vannjet skjærer som en laser gjennom fisken og sikrer økt kvalitet og optimal råstoffutnyttelse på sluttproduktet. I Stamsund lages det fiskekaker og annen fiskemat, blant annet av trimmerester fra filetproduksjonen – slik at produksjonen hele tiden er siktet inn mot å skape de beste konsumproduktene av mest mulig råstoff. Hoder, tunger, kjaker, lever, rogn, mager, melke, ryggbein med svømmeblære, alt sorteres og pakkes, hele fisken utnyttes.
Bærekraftig vekst
– Denne reisen til fisken, fra settefiskanlegg, via RAS-anlegg, til havbrukslokalitet og fabrikk, styrker fiskehelse, miljø og klima. Modernisering av trålflåten og av hvitfiskfabrikkene er også viktige deler av en effektiv, helintegrert verdikjede. Det gir også bærekraftig vekst, sier Henning Beltestad. 
 
– Vi etterstreber å gjøre mest mulig med fisken langs kysten, det vil si nærmest mulig råstoffets opprinnelse, for å redusere klimaavtrykket og forebygge en global råstoffreise maksimalt. Dette er kanskje det som mer enn noe annet kjennetegner Lerøys verdikjede, og som gjør oss til en av verdens mest effektive og bærekraftige sjømatleverandør.
Valencia, Spania
Spansk sushi-eventyr
Små, smakfulle og etterspurt. Spanjolene har fått opp øyne (og munn) for japansk sushi – lokalt produsert, med norsk laks.

Hvitkledde arbeidere med heldekkende hodeplagg og masker over nese og munn, blå plastforklær og ditto hansker beveger seg raskt mellom produksjonsstasjonene i de store fabrikklokalene i Valencia. Pent skårne skiver av laks, tunfisk og reker blir effektivt dandert på nøye oppmålte risballer på hvite brett. Flittige hender fyller opp svarte brett med et assortert utvalg nigiribiter eller ren lakse-sashimi, før brettene rulles ut på transportbåndet til pakking og utkjøring.

Hver eneste dag sørger 65 arbeidere på den nye Lerøy-fabrikken i Valencia for at det blir laget opp imot 60 000 delikate munnfuller til sushisultne spanjoler. 2019 var det første hele driftsåret for fabrikken, som startet produksjonen sin våren 2018. 

– Det asiatiske og sunne kjøkkenet får stadig større fotfeste i det spanske markedet, og vi har spesialisert oss på ferdigretter som sushi. Disse produktene blir mer og mer populære blant spanske forbrukere, forteller Antonio Diez, administrerende direktør for Lerøy i Spania. Han er ansvarlig for fire fabrikker og til sammen 429 ansatte i Spania, og hovedaktivitetene består av fiskeforedling og ferdigretter. 

Over seks millioner brett med spiseklar sjømat ble produsert i Lerøys spanske fabrikker i 2019.

Intens oppstart
– Tidligere solgte vi hel laks og hvitfisk til Spania, og vi har hatt en sterk posisjon på det spanske markedet i mange år. Etter hvert så vi behovet for å etablere en egen produksjon i landet, fordi vi ønsket større nærhet til markedet. En lokal produksjon gir den fleksibiliteten man trenger for å kunne levere foredlet sjømat i markedet. I 2013 gikk startskuddet for vår spanske salgs- og distribusjonsvirksomhet, med hovedsete i Madrid, forklarer Linda Larsen, salgs- og konseptansvarlig for Spania.

I Madrid sitter Antonio Diez og administrerer Lerøy Processing Spain, og han kan se tilbake på intense og innholdsrike år etter at han begynte i jobben sin som første – og på den tiden eneste – Lerøy-ansatte i Spania i januar 2013: – Ja, det har vært noen spennende år med etablering av fabrikker i Barcelona, Valencia og Alicante i tillegg til den som er i Madrid.

Fabrikken i Valencia er den første som vi har bygget helt ut fra egne spesifikasjoner. Vi har blant annet lagt vekt på et effektivt og bærekraftig energisystem i den nye fabrikken, og vi gjenbruker energi så mye som mulig. Men det viktigste av alt når vi driver med ferdigmatproduksjon, er hygiene og mattrygghet – og der har vi utviklet gode rutiner som vi gjerne deler med resten av Lerøy-konsernet, sier en stolt direktør.

– Jeg håper Lerøy blir værende for alltid i Valencia, sier Nuria Peris.

Stadig vekst
Fabrikken i Valencia utvidet sortimentet sitt i løpet av 2019:
– Vi fikk satt i gang en egen gyoza-linje i fjor – og produserer nå japanske dumplings i en helt ny, moderne, automatisert og særs effektiv linje. Dette er et produkt og en produksjon vi har store forventninger til, påpeker Diez.


Men selv med en rekke maskiner som letter produksjonen, utgjør fortsatt menneskene hjertet i fabrikkene.
– De ansatte er kjempeviktige, helt klart. Vårt mål er at de skal ha lyst til å jobbe for Lerøy i mange år. For å få til det, må vi gi dem rom til å utvikle seg og trives. Vi jobber nå aktivt med kjerneverdiene til selskapet, slik at alle får et bevisst forhold til begrepene ærlig, åpen, ansvarlig og skapende, forteller direktøren.

«Jeg opplever at Lerøy er et selskap som gir sine medarbeidere muligheten til å vokse profesjonelt. Jeg føler meg verdsatt som menneske her, og er ikke bare et nummer i rekken av arbeidere,»
Medarbeider hos Lerøy i Valencia

Føler seg verdsatt
Og når man spør de ansatte, går stikkord som stolthet, ansvarlighet og stabilitet igjen.

«Jeg opplever at Lerøy er et selskap som gir sine medarbeidere muligheten til å vokse profesjonelt. Jeg føler meg verdsatt som menneske her, og er ikke bare et nummer i rekken av arbeidere,» forteller en av medarbeiderne i Valencia i en kartlegging som nylig er gjennomført av Lerøy sentralt.

En annen påpeker at Lerøy bidrar til å øke livskvaliteten hans: «Jeg er smigret over at et utenlandsk selskap investerer i lokalmiljøet vårt og hjelper oss valenciere til å kunne drømme om et fullverdig liv. De gir oss troen på at det fortsatt finnes gode mennesker i denne verden.»

Urk, Nederland
Rapsodi i blått – og lakserødt
Når en amerikaner spiser røkelaks med norsk Lerøy-stempel på, er det en stor sannsynlighet for at den er laget her, på Lerøy Seafood Center i nederlandske Urk.

Blått som havet. Det er inntrykket du får når du entrer fabrikklokalene til Lerøy Seafood Center i den nederlandske fiskerbyen Urk. De store ventilasjonsrørene i taket, transportbåndet, det hardføre betonggulvet, ja til og med arbeiderne er helkledd i blått. Og mot alt det blå skiller hovedproduktet seg ut – den rødoransje laksen – grunnlaget for det aller meste som skjer her inne.

– Når du lukker øynene, kan du lukte at det røkes fisk her. Men ellers er luften veldig frisk, takket være et topp moderne ventilasjonsanlegg, påpeker konsernsjef Tjeerd Hoekstra.

I løpet av 2019 ble drøyt 3000 tonn med fisk sendt ut fra fabrikken, som røkt laks i skiver, destinasjon hele verden. Eller som ferskpakket fisk til dagligvareforretninger i nærheten av fiskerbyen Urk. 2019 var det første hele produksjonsåret for fabrikken, som åpnet i 2018, den femte i rekken av Lerøy-fabrikker i Nederland.

Engasjert leder
– Vi har potensial til å øke produksjonen mye mer. I 2020 regner vi med å produsere mellom 4000 og 5000 tonn, men på sikt skal vi kunne produsere 15 000 tonn her – og med det dobler vi den nederlandske produksjonen, forteller Tjeerd Hoekstra. Han er konsernsjef i Rodé Vis, datterselskapet som drifter de nederlandske fabrikkene. Han kan se tilbake på mer enn 25 år i Rodé Vis – og på samme måte som nordmenn er født med ski på beina, er folk fra Urk født med fiskeskjell på kroppen. Hoekstra er intet unntak:
– Lidenskapen for fisk og fiskeproduksjon har alltid vært der, og både faren min og bestefaren min jobbet innenfor næringen. Selv startet jeg på gulvet, og jeg kjenner hele produksjonsgangen godt. Dermed snakker vi samme språk, fabrikkarbeiderne og jeg. Og så kjenner jeg igjen kvaliteten på produktene når jeg er på gulvet, jeg trenger ikke å spørre, påpeker han. Det er en engasjert konsernsjef som forteller om arbeidsdagen sin:

Den nye fabrikken i Urk er full av ny teknologi og energieffektive løsninger. Taket er dekket av solcellepaneler. Overskuddsvarmen fra røkeovnen varmer opp vannet som brukes til å vaske ned hele fabrikken.

– Jeg våkner som oftest før klokka ringer 04.45. Jeg er på jobb 05.30 og da får jeg vært på morgenens produksjonsmøte. Der kan jeg spørre om alt mulig. I tillegg prøver jeg å ta en tur innom alle fabrikkene våre flere ganger i uken, slik at jeg kan snakke med dem i produksjonen. Jeg har inntrykk av at det bidrar til å skape stolthet og engasjement.

Stolte medarbeidere
Når man spør de ansatte, blir dette inntrykket bekreftet. Lerøy har, som ledd i arbeidet med å skape en felles bedriftskultur for alle Lerøy-fasilitetene i inn- og utland, stilt medarbeidere Europa rundt spørsmål om konsernets verdier og deres vurdering av selskapet i sin helhet.
I Urk fremhever de ansatte særlig dette med at ledelsen virker å være genuint opptatt av medarbeidernes ve og vel.

«Lerøy er en stolt og stabil arbeidsgiver,» skriver en av de ansatte, mens en annen påpeker at «ledelsen er i tett kontakt med oss ansatte, og vi føler oss godt ivaretatt.» Han fremhever samtidig alle mulighetene de ansatte har internt, fordi det er en stor virksomhet.

Rundt 70 medarbeidere jobber i den nye fabrikken Lerøy Seafood Center i Urk – og de går i to skift.

Bygget for fremtiden
Ikke bare er virksomheten i Nederland stor med sine fem fabrikker – den nye fabrikken er også langt større enn dagens produksjonsvolum skulle tilsi:
– Lerøy Seafood Center er bygget for fremtiden, påpeker Ivar Wulff fra hovedkontoret til Lerøy i Bergen. Han er konserndirektør for salg og distribusjon/COO, og forklarer at den nye fabrikken er strømlinjeformet for mest mulig effektiv produksjon av røkt fisk på den ene siden og ferskpakket sjømat på den andre siden, bokstavelig talt.
– Ja, lokalene er store med mange åpne rom. Grunnen til det er at vi enkelt skal kunne endre produksjonslinje og -oppsett. Dette er en investering i fremtiden, rett og slett.

Stamsund, Norge
Hjørnesteinen
At en fiskekake kan skape stabilitet og forutsigbarhet? Joda, det er akkurat det som har skjedd i Stamsund.

Stamsund. Et av mange postkortmotiver fra «innersia» av Lofoten, der fjellene stuper ned i Vestfjorden og en håndfull holmer og skjær omkranser det gamle fiskeværet. Her har fiske vært viktigste næringsvei i generasjoner, og de har opplevd både opp- og nedturer gjennom historien. I 2016 kjøpte Lerøy fiskeforedlingsbedriften i Stamsund, og i dag sysselsetter fabrikken alene rundt 100 mennesker. Det tilsvarer 10 prosent av Stamsunds befolkning, det.

– Det er ingen tvil om at fabrikken er viktig for Stamsund som lokalmiljø – den er bygdas hjørnesteinsbedrift, forteller fabrikkleder Steffen Andersen. Høsten 2018 startet Lerøy opp et prosjekt som har styrket bedriftens posisjon og betydning:

– Vi bygget om hele fabrikken. Ytterveggene er de samme, men ellers er alt innvendig nytt og modernisert. Og i april 2019 kjørte vi i gang den nye, todelte produksjonen i fabrikken: filetering på den ene siden og fiskekakeproduksjon på den andre. Dermed sikrer vi helårsdrift ved fabrikken, og det betyr mye for folk, påpeker Andersen.

 

"Vi utnytter mye mer av fisken nå enn før. Det som er igjen etter at filetene er skåret ut og all innmat, skinn og bein er fjernet, bruker vi som råstoff til fiskefarse – som igjen blir til fiskekaker"
Steffen Andersen, fabrikkleder i Stamsund

Verdiskaping og mindre matsvinn

Flere titalls tonn med fiskekaker finner nå veien ut av fabrikken hver eneste uke – for å fraktes til en matvarebutikk nær deg, som Kiwi, Spar, Meny og Nærbutikken. Villfanget norsk torsk, sei og hyse utgjør alt fra 52 til 80 prosent av fiskekakene – og Andersen forteller at det ble spist unormalt mye fiskekaker i Stamsund på vårparten i fjor:

– Vi måtte jo finne både den optimale oppskriften og den mest effektive måten å produsere kakene på, så i utprøvingsfasen ble det delt ut mange forskjellige fiskekaker lokalt. Vi ville jo ikke kaste dem, heller, smiler Andersen. For matsvinn tas på alvor i Lerøy. Ett av bærekraftmålene til konsernet er å bruke mer av råstoffet sitt, og helt konkret jobber de med å øke den spiselige andelen av dagens matsvinn med hele 50 prosent. Da er fiskekakeproduksjon en smart løsning.

– Ja, vi utnytter mye mer av fisken nå enn før. Det som er igjen etter at filetene er skåret ut og all innmat, skinn og bein er fjernet, bruker vi som råstoff til fiskefarse – som igjen blir til fiskekaker, forteller fabrikklederen.

Steffen Andersen er fabrikkleder i Stamsund – og selv om han spiser fiskekaker fra egen fabrikk minst én gang i uka, er det fortsatt hjellosing (boknafisk for viderekomne) og sprøstekte torsketunger som er favoritt-fiskematen.

Har skapt noe helt nytt

De ansatte får opplæring i hele produksjonskjeden, slik at de skal kunne rotere både internt i den enkelte produksjonslinjen og mellom filetering og fiskemat.

– Tanken bak det er todelt. På den ene siden er det bra for de ansatte å kunne variere arbeidsstilling, rent ergonomisk. På den andre siden bygger vi en mer robust arbeidsstokk slik – da er vi mer fleksible og kan justere produksjonen etter råstofftilgangen. Nå som vi har en mer automatisert produksjon med nye og moderne maskiner, kreves det også en annen kompetanse fra medarbeiderne våre.

Før hadde vi mange manuelle operasjoner, nå trenger de mer maskinforståelse. Det har vært en krevende overgang for flere, men jeg opplever at vi er på rett vei nå, sier Andersen og legger til:

– Det har vært fantastisk å få lov til å satse, bygge og skape noe helt nytt i Lerøy-sammenheng. Vi har jo ikke drevet med denne type produksjon før – så det har vært en spennende utfordring for oss. Det har ført oss tettere sammen også, samtidig som at vi virkelig har fått vist at vi jobber med en av kjerneverdiene til Lerøy: å være skapende.

Den ombygde fiskeforedlingsfabrikken sørger for jobb hele året – noe som ikke alltid har vært en selvfølge i fiskeri-industrien. Når fersk fisk til filetering er mangelvare, kan de tine frossent råstoff – og eventuelt kjøre opp produksjonen av fiskekaker.

Viktig ledd i strategien

De senere årene har Lerøy-konsernet investert betydelig i videreforedling og utvidet fabrikkapasitet langs norskekysten. Konserndirektør for Salg og Distribusjon/COO, Ivar Wulff, forklarer hvorfor:

– En del av strategien vår er å spesialisere de forskjellige fabrikkene vi har i Nord-Norge. Tidligere har de vært ganske like, både med tanke på hva de har produsert og hvilke markeder de har rettet seg mot. Det har ført til ganske lav lønnsomhet. Nå jobber vi i stedet med å spesialisere disse fabrikkene til å lage egne produkter, som er tiltenkt både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Satsingen i Stamsund er i tråd med denne strategien, sier Wulff.