Verdier 
Ærlig, åpen, ansvarlig og skapende

Visjon 
Å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat

Finansielle forhold

Lerøy Seafood Group har i dag en fullt vertikalt integrert verdikjede innen både rødfisk og hvitfisk, og er det ledende norske sjømatselskapet, og derigjennom et av verdens ledende sjømatselskaper. Det er konsernets klare ambisjon å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.

Konsernets inntjening i 2020 var svakere enn i 2019. Den viktigste årsaken til det er lavere prisoppnåelse på konsernets produkter, som følge av etterspørselseffekter knyttet til restriksjoner relatert til den globale Covid-19-pandemien. Driftsresultat før biomassejusteringer falt fra 2 734 millioner i 2019 til 1 950 millioner i 2020. Tross betydelig lavere prisoppnåelse falt omsetningen med kun 2 % fra 2019 til 2020, noe som vitner om en sterk underliggende aktivitet.

Tilknyttede selskaper representerer en vesentlig verdi for konsernet, noe som synliggjøres gjennom at resultat før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler fra tilknyttede selskaper var 161 millioner kroner i 2020. Tilsvarende resultat i 2019 var 198 millioner kroner. Konsernets netto finansposter utgjorde i 2020 minus 241 millioner kroner, mot minus 215 millioner kroner i 2019.

Resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i 2020 på 1 869 millioner kroner, mot 2 718 millioner kroner i 2019. Resultat per aksje, før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og minoriteter, var NOK 2,46 per aksje i 2020, sammenlignet med NOK 3,48 per aksje i 2019. Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen i 2021 vedtar et utbytte på kroner 2,0 per aksje.

Konsernet har en utbyttepolitikk på at 30-40 % av inntjening skal utbetales som utbytte, men foreslått utbytte historisk vitner også om et stabilt og økende utbytte over tid. Forslaget om utbytte til generalforsamlingen i 2021 må sees i lys av tidligere kommunikasjon rundt utbyttebetaling i 2020. Generalforsamlingen i 2020 vedtok et utbytte på NOK 1,5 per aksje, og gav styret en fullmakt til å ytterligere utbetale NOK 0,8 per aksje. Styret benyttet ikke denne fullmakten.

Avkastningen på konsernets sysselsatte kapital før verdi- justeringer knyttet til biologiske eiendeler var i 2020 på 10,5 %, mot 15,5 % i 2019.

Konsernet er solid, med en regnskapsmessig egenkapital på 17 633 millioner kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 58,5 %. For året 2020 er kontantstrømmen fra drift MNOK 2 367, sammenlignet med MNOK 2 859 i samme periode i 2019. Kontantstrømmen i 2020 er påvirket av at konsernet har bygget en betydelig biomasse i sjø. Ved utgangen av året er varelageret i volum i sjø ca 7 % høyere enn på samme tidspunkt i 2019. I 2020 økte netto rentebærende gjeld fra MNOK 2 641 ved utløpet av 2019 til MNOK 3 521 ved utløpet av 2020.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter for år 2020 ble MNOK -1.354 mot MNOK -876 i 2019. Merk at bruksrettseiendeler ikke inngår i kontantstrøm fra investeringseffekter da de ikke gir noen innledende kontanteffekt. Samlet investering i egne, og leasede varige driftsmidler fra kreditt-institusjoner, utgjorde i 2020 MNOK 1.833, sammenlignet med MNOK 1.460 i samme periode i 2019. Større enkeltinvesteringer i 2020 inkluderer en ny tråler i Villfangstsegmentet (overtatt fra verft i første kvartal 2020) og utbygging av storsmoltanlegg i Lerøy Midt og Lerøy Aurora. I 2020 har konsernet investert MNOK 183 i immaterielle eiendeler, sammenlignet med MNOK 2 i 2019. Det alt vesentligste av dette er relatert til kjøp av lisenskapasitet i havbruk fra den norske stat.

I år 2020 har konsernet utbetalt MNOK 925 i utbytte, hvorav MNOK 893 er fra morselskapet til aksjonærer i Lerøy Seafood Group ASA. Tilsvarende tall for år 2019 var henholdsvis MNOK 1.273 og MNOK 1.191.

Konsernet har en tilfredsstillende finansiell stilling som underbygger konsernets ambisjon om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet, og dermed også fortsatt være et av de globalt ledende sjømatselskapene i årene som kommer.

Totalbalansen er på 30 163 millioner kroner per 31.12.20, mot 30 189 millioner kroner per 31.12.19. Konsernet har de siste tjue årene tuftet sin vekst på finansiell fleksibilitet. Styret mener slik finansiell fleksibilitet er en viktig faktor for å kunne skape videre lønnsom organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp, etablere allianser og videreføre selskapets utbyttepolitikk. Konsernets tilfredsstillende finansielle stilling underbygger ambisjonen om å beholde posisjonen som det ledende norske sjømatselskapet og dermed fortsatt være ett av de globale ledende sjømatselskapene i årene som kommer.

Konsernet rapporterer i henhold til de internasjonale regnskapsreglene kjent under betegnelsen IFRS.

Segment Villfangst

I oktober 2016 oppnådde Lerøy Seafood Group 100 % eierskap i Havfisk ASA (Lerøy Havfisk) og Norway Seafoods Group AS. Som følge av transaksjonen ble begge selskapene konsolidert i Lerøy Seafood Group fra 1. september 2016. Disse virksomhetene utgjør segmentet Villfangst. Norway Seafoods Group AS har senere skiftet navn til Lerøy Norway Seafoods AS (LNWS), og Havfisk ASA har skiftet navn til Lerøy Havfisk AS.

Det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62 ̊ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. Lerøy Havfisk fikk, som planlagt, levert den nye tråleren «Kongsfjord» i februar 2020 og hadde deretter gjennom 2020 ti trålere i drift. Erfaringene med «Kongsfjord» er gode. Fangstvolumet i Lerøy Havfisk i 2020 var omlag 68 000 tonn, som er en økning fra om lag 62 000 tonn i 2019. Økningen skyldes høyere kvoter.

LNWS’ primære forretningsområde er prosessering av hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder fra kystflåten. Symbiosen, eller den gjensidige avhengigheten av hverandre, er avgjørende viktig. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i flere tiår vært svært krevende.

Ringvirkningene av Covid-19 har vært negative både for produsent og kunde. Etterspørselen i markedene for ferske og konvensjonelle produkter ble vesentlig negativt påvirket gjennom året . For året 2020 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 205, sammenlignet med MNOK 293 i 2019.

Det er iverksatt en rekke tiltak til forbedring , og styret forventer en økning i inntjening i dette segmentet i årene som kommer.

Segment Havbruk

Segment Havbruk er lokalisert i tre havbruksregioner i Norge. De tre regionene er Lerøy Aurora i Troms og Finnmark, Lerøy Midt på Nordmøre og i Trøndelag, og Lerøy Sjøtroll i Vestland.

Også i 2020 er inntjeningen påvirket av noen uforutsette hendelser, herunder utfordringer med vintersår i Lerøy Aurora, men like fullt har produksjon i sjø vist vesentlig forbedring i 2020 sammenlignet med tidligere år. I 2020 ble det slaktet 171 tusen tonn laks og ørret, noe som er en økning fra 158 tusen tonn i 2019. I tillegg økte beholdningen av laks og ørret i sjø fra 111 tusen tonn ved utløpet i 2019 til 119 tusen tonn ved utløpet av 2020. Dette utgjør en netto tilvekst på 7 % i forhold til beholdningen ved utgangen av 2019.

Økningen i produksjon bidrar vesentlig til en fallende trend i uttakskostnaden gjennom 2020, men for året 2020 er fortsatt uttakskostnad høyere for konsernets havbruksvirksomheter enn i 2019. Det er forventet at videre vekst i produksjon vil gi et fall i uttakskostnaden gjennom 2021.

Prisene for atlantisk laks og ørret ble gjennom 2020 vesentlig påvirket av negative etterspørselseffekter drevet av restriksjoner knyttet til den globale Covid-19-pandemien. I sum ble prisoppnåelsen for laks og ørret i 2020 redusert med om lag 4 kroner per kilo. Kontraktsandelen for laks for konsernets havbruksvirksomhet var 33 %. Av slaktet volum i havbruk var 16 % ørret, og prisoppnåelse på ørret var om lag NOK 9 per kilo lavere enn for laks.

I sum gav disse effektene en EBIT før verdijustering fra havbruk i 2020 på NOK 1 381 millioner, sammenlignet med NOK 2 065 millioner i 2019. Slaktet volum økte med 8 %, men EBIT/kg før biomassejustering i havbruk er redusert fra NOK 13,1 i 2019 til NOK 8,1 i 2020.

Som beskrevet i utsiktene fremover har konsernet de siste årene investert betydelig i postsmoltaktivitet, og forventer at disse investeringer, sammen med øvrige forbedringstiltak, bidra til økt slaktevolum i årene fremover.

Segment VAP, Salg og Distribusjon

Lerøy Seafood Group skal, gjennom sin helintegrerte og effektive verdikjede på laks, ørret, hvitfisk og andre arter, kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentenes preferanser. Nærhet til sentrale markeder og kunnskap om kundens behov er derfor avgjørende for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets hovedprodukter. Fra Norge distribuerer Lerøy over 70 forskjellige sjømatprodukter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalenderår. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i sine respektive lokalmarkeder der Lerøy har virksomhet. Lerøy Seafood Group sin verdikjede skal videreutvikles med mål om å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

I 2020 har markedene for sjømat vært negativt påvirket av Covid-19-pandemien. Dette gav seg først utslag i markeder i Asia, men utviklet seg gjennom første kvartal 2020 og inn i andre kvartal til å bli et globalt anliggende. Covid-19- pandemien har påvirket etterspørselsmønsteret. En større del av konsumet har beveget seg mot dagligvaremarkedet, mens HoReCa segmentet i mange sentrale markeder, i lengre perioder, nærmest har stengt ned. Covid-19-pandemien har også påvirket logistikk til oversjøiske markeder spesielt, med reduksjon i fraktkapasitet og følgende kostnadsøkninger i perioden.

Hovedfokus i segment, VAP, Salg og Distribusjon i 2020, har vært å holde verdikjeden åpen. Gjennom andre kvartal viste viktige markeder betydelig grad av forbedring som følge av at forsyningskjeden har tilpasset seg konsumentenes endrede handelsmønster med langt mer vekt på dagligvare, men også at noen HoReCa segment ble gradvis åpnet. Ved inngangen til tredje kvartal var etterspørselssituasjonen vesentlig forbedret sett i forhold til situasjonen midt i andre kvartal. Inn i fjerde kvartal erfarte vi igjen en betydelig økning i restriksjoner i viktige markeder og dette har påvirket etterspørselen betydelig. Samtidig er det positivt å kunne slå fast at etterspørselen er så sterk som den er og at verdikjeden er svært tilpasningsdyktig. Det gir grunn til optimisme når pandemien er slått tilbake og restriksjonene en gang blir løftet.

Tross betydelig lavere prisoppnåelse for viktige arter, hadde segmentet i 2020 en omsetning som var 3 % lavere enn i 2019. Det vitner om en underliggende høy aktivitet. Konsernet har siste år satt i verk betydelige forbedringsinitiativ i flere av enhetene i segmentet, herunder tilrettelagt for bedre samhandling gjennom konsernets verdikjede. Styret mener at det er betydelig potensiale for økt inntjening i dette segmentet. I 2020 ble driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler MNOK 475, noe som er på nivå med MNOK 480 i 2019.

Tilknyttede selskap

Tilknyttede selskap representerer vesentlige verdier for kon- sernet. De viktigste enhetene er Norskott Havbruk AS (50,0 %), Seistar Holding AS (50,0 %) og Seafood Danmark (33,3 %).

Norskott Havbruk AS eier Scottish Seafarms Ltd som er en av de største havbruksaktørene i UK. Scottish Seafarms slaktet i 2020 24 000 tonn laks, som var en reduksjon fra 26 000 tonn laks i 2019. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler økte fra 292 millioner kroner i 2019 til 308 millioner kroner i 2020. Selskapets nye RAS-anlegg for produksjon av smolt ble ferdigstilt høsten 2019, og forventes å være en vesentlig bidragsyter til økt produksjon i årene som kommer. Forventet slaktet volum 2021, er 36 000 tonn sløyd vekt.

Brønnbåtrederiet Seistar Holding AS er en viktig leverandør av tjenester til både Lerøy og andre havbruksaktører, primært i Vestland. I 2019 ble konsernets driftsresultat positivt påvirket av at Seistar gjennom sitt flåtefornyingsprogram avhendet et eldre fartøy med NOK 82 millioner gevinst. Driftsresultatet i 2020 var NOK 52 millioner sammenlignet med 116 millioner i 2019.

Seafood Danmark er et dansk selskap der konsernet per i dag eier en tredjedel, men hvor det er inngått avtaler som gir Lerøy rett og plikt å kjøpe resterende utestående aksjer. Også i 2020 har utviklingen vært god, og forventningen i dag er at Lerøy vil bli kontrollerende eier i 2021.

Risikostyring

God risikostyring er avgjørende viktig for at konsernet skal kunne bevege seg mot visjonen om å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat. Vår evne til å forstå våre risiki er avgjørende både for å forebygge, men også for å være i posisjon til å kunne skape nye muligheter og innovative løsninger.

Risikostyring er en integrert del av vår virksomhetsstyring, og foregår på ulike nivå i konsernet. Grundig risikoanalyse som inkluderer beskrivelser av strategisk (S), finansiell (F) og operasjonell (O) risiko danner grunnlaget for vårt strategiske arbeid.

Strukturelle forhold

Konsernet skal gjennom sin aktivitet skape varige verdier. Det stilles derfor strenge krav til risikostyring og evne til langsiktighet i utviklingen av bærekraftige strategiske forretningsprosesser.

Gjennom organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering av selskapet, 3. juni 2002, er konsernet i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafood Group AS i 2016 gjør konsernet til Norges største aktør, og en betydelig global aktør, innen hvitfisk. I senere år har konsernet videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og andre store internasjonale markeder. Konsernet har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med et stadig større globalt nedslagsfelt. Konsernets mål på mellomlangsikt er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Tillitsfull dialog, samarbeid med strategiske kunder og fokus på effektivitet i egen verdikjede gjør det mulig å skape løsninger som er både kostnadseffektive og innovative for sluttkunden.

Lerøy Seafood Group sin investering i norsk hvitfisksektor er gjort i et industrielt evighetsperspektiv. Industrianleggene er basert på, og avhengig av, råstoff levert både fra egne trålere og kjøp fra kystflåten. Symbiosen mellom landindustri og kystflåten er sterk og representerer en stor gjensidig avhengighet. Hensiktsmessige rammevilkår, herunder forutsigbarhet, er helt avgjørende for at vi som industriell aktør kan lykkes med å ta vårt ansvar. Hvitfisksektoren er preget av sesongmessige svingninger og et enormt kapitalbehov. Vi er av den klare oppfatning at skal vi bygge en bærekraftig industri, herunder skape attraktive arbeidsplasser, så kreves det hensiktsmessige rammevilkår, investeringsevne, produktutvikling og global markedsadgang. Samarbeidet med offentlig forvaltning har vært godt i den krevende pandemien vi har opplevd i 2020, der det har vært høyt fokus på å finne gode løsninger. Vi håper samarbeidet kan videreutvikles slik at det kan legges til rette for å skape sysselsetting og verdier i tiårene som kommer. Vi ønsker dialog, og forutsetter at eventuelle fremtidige justeringer i rammevilkår blir tuftet på kunnskap og innsikt, slik at en ikke på feil grunnlag unødig svekker driftsgrunnlag.

Konsernet har de senere årene investert betydelig i anlegg for produksjon av smolt, dette for å sikre konsernets globale konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Investeringene synliggjør ikke bare kapitalbehovet, men også kunnskapsnivået som kreves i den avanserte matproduksjonen som utøves. For å kunne lykkes trenger Lerøy og dets kolleger kunnskap, kapital, marked og globalt konkurransedyktige rammevilkår.

Styret mener at konsernets mangeårige satsning på vertikal integrasjon, alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging vil bidra til ytterligere verdiskaping i tiden framover. Konsernet vil videreføre sitt arbeid for varig verdiskaping gjennom strategisk forretningsutvikling, effektivisering av drift og utvikling av våre ansatte. Dette arbeidet skal gi vekst, og med utgangspunkt i kundens ønsker, sikre kontinuitet i leveranser, kvalitet og kostnadseffektivitet med rom for økt lønnsomhet. Effektivisering av drift i alle ledd er en kontinuerlig prosess som bidrar til å styrke konsernets konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Konsernets finansielle stilling er meget god, og styret legger vekt på at konsernet, gjennom sin virksomhet, opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Den sterke balansen og løpende inntjening underbygger konsernets klare ambisjon om fortsatt å være en ledende aktør i nasjonale og globale verdiskapende strukturendringer i sjømatnæringen. Lerøy Seafood Group vil fortsatt selektivt vurdere mulige investerings– og fusjonsalternativer samt allianser som kan styrke grunnlaget for videre lønnsom vekst og varig verdiskapning. Dette gjelder investeringsmuligheter så vel oppstrøms som nedstrøms. Konsernet skal videreføre sin vekststrategi, synliggjort i årets vekst, og den videre annonserte organiske veksten i årene som kommer. Dette innebærer at konsernet må stadig utvikle og forbedre sine prestasjoner i alle forretningsområder gjennom hele verdikjeden.

Selskapets børsnotering sørger for en markedsplass for selskapets aksjer, god fremtidig tilgang på risikokapital samt muligheter for bruk av selskapets aksjer som oppgjørsmiddel ved eventuelle fremtidige oppkjøp/fusjoner.

Aksjonærinformasjon

Selskapet hadde 15 227 aksjonærer per 31.12.20, mot 10 520 aksjonærer per 31.12.19. Austevoll Seafood ASA er selskapets hovedaksjonær og eier 313 942 810 aksjer. Det tilsvarer en eierandel på 52,7 %. Selskapets 20 største aksjonærer eier totalt 74,3 % av aksjene i selskapet per 31.12.2020. LSG eier totalt 297 760 (0,05 %) egne aksjer.

Aksjekursen til Lerøy Seafood Group ASA har variert mellom NOK 45 og NOK 64 i 2020. Ved inngangen til 2020 var kursen NOK 58,30 og ved utgangen av året var kursen NOK 60,56. Selskapets ordinære generalforsamling planlegges avholdt 26.05.2021. Styret vil foreslå at utbyttet til utbetaling i 2021 settes til kroner 2,0 per aksje.

Ansatte

Morselskapet Lerøy Seafood Group ASA har hovedkontor i Bergen. Konsernet hadde i 2020 4 912 ansatte, fordelt med 3 120 menn og 1 792 kvinner. Av disse er 1 345 utenfor Norge. I 2020 er kvinneandelen på 36,5 %, noe som er en liten økning fra året før.

Uavhengig av ønsket om likestilling mellom kjønnene har konsernet gjennom rekrutteringspolitikk og avlønningssystemer alltid lagt vekt på at det er den enkeltes kompetanse, innsats og ansvar som er avgjørende. Videre ønsker selskapet til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver der det er mulig.

Selskapet er en aktør i en global næring der stadige endringer i rammevilkårene krever dynamiske, lærevillige og fleksible medarbeidere.

2020 var et spesielt krevende år, der restriksjoner knyttet til Covid-19-pandemien, krevde enorme endringer i arbeidshverdagen til konsernets medarbeidere. Med bakgrunn i konsernets posisjon i matvarekjeden er Lerøy Seafood Group definert som en samfunnskritisk virksomhet i Norge. Konsernets medarbeidere har gjennom gode systemer, god innsats og stor endringsvilje lykkes i å holde verdikjeden åpen.

Spesielle situasjoner krever ekstraordinær innsats, og man får testet hva som bor i en organisasjon. Styret er stolt over konsernets ansatte, og vil berømme medarbeiderne for stor innsats, kreativitet og endringsvilje i 2020. Det har vært et krevende år for alle involverte.

Helse, miljø og sikkerhet

Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader. Det er registrert et samlet sykefravær på 6,51 % i 2020. Det er en økning fra 5,2 % i 2019, men utviklingen må sees i lys av Covid-19-pandemien som har preget store deler av 2020. Sykefraværet er fordelt på 3,81 % langtidsfravær og 2,69 % korttidsfravær. Styret er tilfreds med at konsernet, sammen med de tillitsvalgte, arbeider aktivt og systematisk med å holde sykefraværet lavt. Organisasjonene i de enkelte datterselskapene er i stadig utvikling for å sikre at nye utfordringer og endringer i rammebetingelser kan håndteres. Arbeidsmiljøet og samarbeidsforholdene er gode.

Den 6. februar 2021, skjedde det som ikke skal skje. I datterselskapet Lerøy Norway Seafoods AS, i fabrikken i Stamsund, omkom en ansatt under arbeid. En svært tragisk og ulykkelig hendelse som vil prege konsernet lenge.
Lerøy Seafood Group har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for å finne årsaken til denne tragiske hendelsen.

Våre tanker går til den omkomne sine nærmeste og kollegaer.

Ytre miljø og klima

Arbeidet med utvikling av en effektiv verdikjede for sjømat helt ut til sluttkunde, har gitt Lerøy en tett interaksjon med sluttkunder. Denne interaksjonen har alltid vært viktig, men med et stadig økende fokus på bærekraft opplever konsernet at denne interaksjonen er viktigere enn noen gang.

2020 representerer et tydelig skifte i mange markeder, der generelle krav til bærekraft er blitt enda viktigere for konsumentens valg. Dette er en utvikling av trender konsernet har posisjonert seg for over lang tid. Lerøy sin vertikalt integrerte verdikjede gir en unik mulighet til å synliggjøre bærekraft som et konkurransefortrinn. Økt fokus på bærekraft, i kombinasjon med konsernets evighetsperspektiv, styrker Lerøy sin holdning til at det har vært riktig å ha et fokus på miljø og klima.

Lerøy mener at forbrukernes økte fokus på bærekraft representerer en betydelig mulighet for Lerøy, sjømatbransjen og Norge. Norsk havbruk sin matproduksjon er miljø og klimamessig globalt konkurransedyktig og dermed en del av "løsningen" i å brødfø verdens økende befolkning i fremtiden. Det påhviler i den sammenheng, både næringsaktører, og politiske myndigheter, et stort ansvar å utnytte disse mulighetene. Det krever at fornuften og kunnskapen råder i årene som kommer, og ikke minst at riktig informasjon blir formidlet til forbruker.

Konsernets drift er basert på ressurser som produseres i ferskvann og i havet. Dersom klimaendringer, uavhengig av årsak, vesentlig skulle påvirke produksjon/fangst av fisk langs den norske kystlinje og i det nordlige Atlanterhavet, vil det kunne påvirke konsernets drift og inntjening. Konsernets produksjon i sjø skjer i områder der temperatur og strømforhold kan endres, men så lenge Golfstrømmen ikke endres, er det trolig at norskekysten vil være godt egnet for produksjon av sjømat også i tiårene som kommer. Ser vi på konsernets fangst av hvitfisk, er det mulig at endring i havtemperaturene kan medføre endringer i fangstvolumene av de arter som Lerøy Havfisk tufter sin virksomhet på.
Fokus på miljø og klima vil bli særdeles viktig framover og Lerøy vil bidra til å kutte i klimautslippene ved å ta ansvar for egne utslipp gjennom hele verdikjeden. Lerøy har derfor satt ambisiøse vitenskapsbaserte klimamål. Konsernet skal redusere sine klimautslipp størrelsesorden 46 % i forhold til basisåret 2019 innen 2030. Lerøy har tatt nødvendige steg for å imøtegå økte krav til rapportering på klimagassutslipp i årene som kommer og jobber også aktivt for at våre kunder skal kunne nå sine målsetninger på området.

CO2-avgifter vil påvirke alle former for matproduksjon i årene som kommer. Konsernet har installert batteri- og hybriddrift på sin siste tråler, men per i dag er ikke teknologi for fossilfritt fremdriftssystem, til store skip, tilstrekkelig utviklet til å representere et alternativ. Konsernet følger nøye med på utviklingen og deltar i ulike samarbeidsprosjekt på området.

Konsernets produksjon av atlantisk laks og ørret er noe så sjeldent som en finansielt, miljø og klimamessig globalt konkurransedyktig matproduksjon. Det er derfor svært gledelig å konstatere at dette ikke bare er målt etter FN sine bærekraftskriterier, men at dette i fjor, igjen, også ble bekreftet gjennom en internasjonal bærekraftsundersøkelse gjennomført av CollerFairr.

All produksjon av mat medfører «fotavtrykk». Konsernets produksjon er imidlertid miljø og klimamessig bærekraftig og globalt konkurransedyktig, noe det er viktig at vi ikke glemmer i vår iver etter å bli bedre. Konsernet skal, uavhengig av næringens gode posisjon, arbeide aktivt for å redusere «fotavtrykket» fra konsernets aktiviteter.

Konsernets virksomhet er nært knyttet til de naturgitte forholdene i norske og internasjonale ferskvannskilder og havområder. Tilgang til rent vann og rent hav er en forutsetning for konsernets drift. «Fotavtrykket» ved våre lokaliteter følges opp med løpende undersøkelser, såkalte MOM-undersøkelser. Styret og ledelsen mener at driften i 2020 er klima og miljømessig bærekraftig og gjennomføres med konkurransedyktige «fotavtrykk». Dette underbygges ikke bare i konsernets omfattende bærekraftsrapportering, som er tilgjengelig i konsernets bærekraftsbibliotek på www. leroyseafood.com, men også i flere nasjonale og internasjonale rapporter som omhandler havbruk og fiskeri. Konsernet drives i et evighetsperspektiv, foretar investeringer for å minimere sin påvirkning på det ytre miljøet, og det arbeides kontinuerlig for å opprettholde gode miljøholdninger hos ledelse og ansatte.

Resultat og disponeringer i Lerøy Seafood Group ASA

Selskapets og konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Lerøy Seafood Group ASA hadde i 2020 et årsresultat etter skatt på 569 millioner kroner, mot et sammenlignbart årsresultat på 1 695 millioner kroner i 2019. Styret vil foreslå følgende disponering av årsresultatet for 2020 (NOK 1 000):

> Til utbytte avsettes kroner 2,0 per aksje, dette utgjør kroner 1 191 547
> Fra annen egenkapital: 622 981
> Total disponert: 568 567

Konsernets morselskap er solid, med en regnskapsmessig egenkapitalandel på 85,2 %. Morselskapet har en tilfredsstillende finansiering og likviditet, som samsvarer med konsernets strategi og driftsplaner.

Markedsforhold og utsiktene fremover

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av Covid-19- pandemien. Starten av 2021 er også betydelig påvirket av negative etterspørselseffekter av restriksjoner knyttet til Covid-19-pandemien, men det underliggende markedet er sterkt der store volum selges gjennom dagligvare. Det er ikke mulig for ledelsen og styret å si noe presist om hverken varigheten eller følgende av pandemien, men opplever at den volumveksten som er i dagligvaremarkedet gir grunn til optimisme. Det synes som om sjømat stadig bedrer sin posisjon hos forbrukerne, vi er derfor optimister med tanke på den underliggende fremtidige utviklingen for sjømat.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser de senere årene.. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk havbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er anlegget i Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4 000 tonn. I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora ferdigstilt siste byggetrinn, og anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021. I Lerøy Midt går steg to i utbyggingen av Belsvikanlegget i henhold til planene. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets investeringer i forbedret smoltprodukysjon, og postsmoltproduksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak, underbygge
konsernets ambisjon om videre volumvekst og økt bedret konkurransekraft gjennom lavere produksjonskostnader.

Konsernets betydelige investeringer i postsmolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slaktevolum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS–teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videreutbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre moduler. Første og andre modul er videre økning i konsernets produksjon av postsmolt. Siste modul vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse. Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på Vestlandet, vil kunne gi gode samspilleffekter mellom sjø og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, alternativt kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de tre første modulene vil ha et kostnadsestimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10 000 GWT. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.

Konsernets produksjon i sjø i 2020 har vist betydelig bedring. Slaktet volum er økt fra 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre er stående biomasse økt fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn. Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi ytterligere vekst i årene som kommer.

Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks og ørret gjennom 2021 og fremover.

Innen Hvitfisk har onsernet de senere årene gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er ytterligere bedring av kvaliteten på fisken satt som viktig kriterie. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.
Hvitfiskindustrien, herunder også landindustrien, er betydelig negativt påvirket av etterspørselseffekter av Codid-19- pandemien i 2020. Det er, naturlig nok, ikke mulig for konsernet å vite varigheten av restriksjonene, men Lerøy sin langsiktige plan er ikke endret. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengige ortsetter, dette, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi gradvis vil gi resultater.

For 2021 er konsernets torskekvote økt med 17 %, hyse økt med 22 %, seikvotene nord for 62 grader økt med 17 %, og seikvotene i sør redusert med 43 %.

Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima- og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Ledelsen og styret mener at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig. Ledelsen og styret forventer fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Ledelsen og styret har ikke kompetanse til å vurdere hvor langvarig Covid-19 situasjonen vil være, men mener det er grunn til å anta at etterspørselen på sikt vil komme tilbake til historiske nivå og vokse videre derfra.

Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er vesentlig større enn normalt, men forventningen, per i dag, er at inntjeningen også i første halvår 2021 vil bli negativt påvirket av Covid-19 restriksjoner. Samtidig er styrets vurdering at konsernets underliggende utvikling er god og at Lerøy er godt posisjonert for et løft i lønnsomheten i kommende år.

Styret og konsernledelsen vil igjen rette en stor takk til alle konsernets ansatte for deres store innsats så langt gjennom Covid-19-pandemien.