Bærekraftsbibliotek 2021
Forbedre klimaet vårt
Konsernet vil jobbe målrettet for å redusere klimafotavtrykket vårt, både internt og for våre partnere.

Konsernet måler klimafotavtrykket (scope 1 og 2) for hele konsernet, og har startet kartlegging og innsamling av informasjon for ytterligere å redusere CO2-ekvivalenter for all produksjon. Dette inkluderer også våre partnere, fra råvarer til fôr, til transport til sluttforbrukeren (scope 3).

Konsernet identifiserer hvor utslippene er og hvor vi kan få størst gevinst. Konsernet går fra diesel til fornybar energi (vannkraft) på nesten alle fôrflåter.

Konsernets investeringer i en effektiv og moderne verdikjede bidrar også til å redusere energibruken ved fabrikkene og stedene langs kysten. Konsernets flåtefornyelse har gitt selskapet en av de mest moderne trålerflåtene i verden, med mer effektiv energibruk, samt høyere utnyttelse av de resterende råvarene om bord.

Lufttransport til utenlandske markeder er en betydelig bidragsyter til konsernets totale klimafotavtrykk, og konsernet tar tak i dette. Likevel er det i fôr, som står for ca. 80 % av konsernets totale CO2- ekvivalenter, konsernet har størst potensial for reduksjon i CO2 utslipp.

Konsernet samarbeider derfor tett med partnere og interessenter for å være en ledende aktør når det gjelder både testing og implementering av nye fôrråvarer.

Konsernet bruker føre-var-prinsippet til å veilede sine miljø- og klimarelaterte planleggingsaktiviteter, beslutningsprosesser og tiltak.

Illustrasjon av verden
Forbedre klimaet vårt

Klima

Vi er forpliktet til å redusere klimagassutslippene fra vår virksomhet.

Konsernet fokuserer på miljøvennlige løsninger og jobber med å holde både direkte og indirekte utslipp så lave som mulig.

Konsernet rapporterer sine klimagassutslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol og rapporterer Scope 1 (Direkte utslipp fra egne eller kontrollerte kilder), Scope 2 (Indirekte utslipp fra produksjon fra kjøpt energi og Scope 3 (indirekte utslipp (ikke inkludert i scope 2) ) som forekommer i verdikjeden til det rapporterende selskapet, inkludert både oppstrøms og nedstrøms utslipp) utslipp.

Gruppen har satt et Science Based Target som er godkjent av The Steering Committee of The Science Based Targets initiativ.

Scienced based targets

Ved å introdusere Science Based Targets har konsernet satt en klar retning for sine utslippsreduksjoner gjennom hele verdikjeden. Både selskapets styre, konsernledelse og ansatte støtter opp om målene som er satt og vil samarbeide gjennom «One Lerøy» for å sikre at vi når de målene som er satt.

MÅL:

"Lerøy Seafood Group ASA forplikter seg til å redusere absolutt scope 1, 2 og 3 GHG-utslipp med 46 % innen 2030 fra et 2019 basisår."

Målet er på linje med en 1,5 grader reduksjon ihht Paris avtalen.

 

Klimagassutslipp

Tabellene gir en oppsummering av nøkkeltall for forbruk for fossilt brensel og elektrisitet samt klimagassutslipp (tco2e) per segment og totalt.

TOTALT FORBRUK AV FOSSILE BRENSLER (SCOPE 1)

  ENHET 2018 2019 2020 2021
Havbruk          
Diesel liter

2 262 514

2 591 190

2 654 552

2 893 492

Marin gass olje (MGO) liter

3 540 849

3 656 064

3 525 430

3 461 428

Bensin liter

189 287

264 596

414 031

471 823

Biodiesel fuel (HVO) liter

-

-

-

-

LPG (Propan) kg

-

-

-

-

Fyringsolje liter

26 202

84 271

206 904

45 916

Kjølemedier kg

228

1 670

478

379

           
VILLFANGST          
Diesel liter

3 192

9 781

8 033

10 789

Marin gass olje (MGO) liter

36 538 544

35 559 152

38 723 297

43 309 534

LPG (Propan) kg

1502

211

780

2 013

LPG (Propan) liter

203 

1 136

-

Bensin kg

503

486

Kjølemedier kg

504 

-

           
VAP, SALG & DISTRIBUSJON          
Diesel liter

196 923

558 697

404 058

476 053

Bensin liter

25 154

24 260

28 087

44 521

Natur gass m3

18 620

24 266

78 553

189 628

LPG (Propan) kg

957

50 935

53 825

36 588

LPG (Propan) liter

-

-

132

-

Fyringsolje liter

19 254

17 525

18 051

21 795

Kjølemedier kg

74

3

93

1680

           
Konsern          
Diesel liter

2 462 629

3 159 669

3 066 643

3 380 334
Marin gass olje (MGO) liter

40 079 393

39 183 756

42 248 727

46 770 962

Bensin liter

214 441

288 856

442 621

516 830

Biodiesel fuel (HVO) liter

-

-

-

-

Natur gass m3

18620

24 266

78 553

189 628

LPG (Propan) kg

2459

51 146

54 605

38 601

LPG (Propan) liter

-

203

1 268

-

Fyringsolje liter

45 456

101 796

224 955

67 711

Kjølemedier kg

806

1 673

571

2 059

 

TOTALT FORBRUK AV ELEKTRISITET (SCOPE 2)

  ENHET

2018

2019 2020 2021
Havbruk MWh

86 852

98 662

134 355

144 203

Villfangst MWh

19 267

10 803

25 380

24 137

VAP, Salg & Distribusjon MWh

14 664

25 560

29 532

37 388

Konsern MWh

120 783

135 025

189 267

205 728

TOTALT TONN MED CO2 EKVIVALENTER (TCO2E)

  ENHET

2018

2019

2020

2021

Havbruk  

 

 

 

 

Scope 1

tCO2e

16 412

18 249

18 429

18 706

Scope 2 (lokasjons basert)

tCO2e

3 908

3 847

5 508

4 470

Total

tCO2e

20 320

22 097

23 938

23 176

           
Villfangst          

Scope 1 

tCO2e

101 399

98 720

107 499

120 237

Scope 2 (lokasjons basert)

tCO2e

867

421

1040

748

Total

tCO2e

102 266

99 141

108 540

120 985

           
VAP, Salg & Distribusjon          

Scope 1

 tCO2e

969

1 814,7

1 881

2 579

Scope 2 (Lokasjons basert)

 tCO2e

2 633

2 764

3 387

4 362

Total

 tCO2e

3 603

4 578

5 268

6 942

           
Konsern          

Scope 1

tCO2e

118 782

118 785

127 810

141 523

Scope 2 (Location based)

tCO2e

7 409

7 033,3

 9 936,8

9 581,1

Scope 3

tCO2e

1720,6

1 292 739,1

1 284 641,6

1 157 173,5

Total

tCO2e

1 279 11

1 418 557

1 422 388

1 308 278

 

 

 

 

 

 

 

 

2018

2019

2020

2021

Årlig Scope 2  Marked-Basert GHG Utslipp

tCO2e

35 365

28 443

50 409

 49 208

CO2e utslippene for fisk er generelt lave. Sammenlignet med andre typer proteiner vi spiser, har laks det laveste øko-fotavtrykket.

 

Karbon fotavtrykk for matvarer

Utslipp

Lerøy Seafood Group («Lerøy») arbeider kontinuerlig med å forbedre sin CO2e utslippsovervåking og rapportering. Informasjon om utslipp er avgjørende for å forstå og svare på miljøutfordringer. Vi erkjenner imidlertid at vi må strebe etter å forbedre datakvaliteten, og gjeldende rapporterte tall vil bli endret hvis vi oppdager noen avvik.

Konsernet har fullført en omfattende analyse av klimarelaterte risikoer og muligheter som konsernet står overfor på kort, mellomlang og lang sikt. Denne analysen har bekreftet viktigheten av å måle, overvåke og rapportere miljøprestasjonen vår.

Lerøy har satt ambisiøse vitenskapsbaserte mål for å redusere karbonavtrykket vårt: Vi har som mål å redusere CO2e utslippene med 46 % innen 2030 sammenlignet med 2019-nivåene. (ref: Klima policy). Lerøy har definert 2019 som basisåret for vårt vitenskapsbaserte klimamål da dette var det første året alle driftssegmenter i konsernet drev rapportering av klimagassutslipp for Scope 1, 2 og 3. Konsernets driftssegmenter er følgende: 1 ) Villfangst 2 ) oppdrett  og 3) Viderforedling som også inkluderer salg og distribusjon.

De rapporterte utslippstallene er innhentet gjennom 2021 fra relevante leverandører via fakturaer og direkte overvåking og er basert på samme datakilde som tallene rapportert i Lerøys årsrapport 2020.

Utslippene våre rapporteres i samsvar med GHG Protocol Corporate Accounting og Reporting Standard. Konsernet står for Scope 1 og 2 GHG-utslipp som det har operasjonell kontroll over. Rapporteringsenheter redegjør for bruk av fossilt brensel, kuldemedier, elektrisitet samt fjernvarme/kjøling. Klimaregnskap konsolideres på samme måte som regnskap som viser aggregerte resultater for konsernets enheter (rapporteringsenheter).

Konsernets Scope 3 rapporteres i samsvar med GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard). Konsernet har utført kartlegging av sine «karbon-hotspots» for å identifisere hovedkildene til klimagassutslipp som er inkludert i konsernets klimaregnskap for Scope 3. For mer detaljert informasjon, se tabell Scope 3 Oversikt per kategori nedenfor

 

Utslippsfaktorer

Utslippsdata for Scope 1, 2 og 3 dekker rapportering av følgende klimagasser: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFC) og perfluorkarboner (PFC). Konsernet har ikke rapportert noen biogene CO2-utslipp i Scope 1 eller Scope 3 i 2021.

Kilde for Scope 1-utslippsfaktorer brukt for beregning av tCO2e er DEFRA (Department for Environmental Food and Rural Affairs, UK Government), 2021 samt National Standard Emission Factors (Norwegian Environment Agency), 24. februar 2015.

Kilde for stedsbaserte Scope 2-utslippsfaktorer brukt for beregning av CO2e er International Energy Agency (IEA) for 2019. Faktorene som brukes er basert på nasjonale brutto elektrisitetsproduksjonsblandinger på 3 års rullerende gjennomsnitt. Den nordiske elektrisitetsmiksen som brukes til å beregne konsernets stedsbaserte Scope 2-utslipp er basert på 2019-faktorer. Den nordiske elmiksfaktoren er utviklet av Cemasys (bærekraftskonsulentselskap og tjenesteleverandør for registrering og beregning av klimaregnskap) dekker den vektede produksjonen i Sverige, Norge, Finland og Danmark som reflekterer det felles markedsområdet Nord Pool. Utslippsfaktorer per drivstofftype er basert på forutsetninger i IEAs metodiske rammeverk. Faktorer for fjernvarme/-kjøling er enten basert på faktiske (lokale) produksjonsblandinger, eller gjennomsnittlig IEA-statistikk.

Konsernet har ikke kjøpt opprinnelsesgarantier i 2021.

Når det gjelder markedsbaserte utslipp – valg av utslippsfaktor ved bruk av denne metoden avgjøres av om virksomheten erverver opprinnelsesgarantier eller ikke. For elektrisitet uten opprinnelsesgaranti er utslippsfaktoren basert på gjenværende strømproduksjon etter at alle opprinnelsesgarantier for fornybar energi er solgt. Dette er restblanding, som normalt er vesentlig høyere enn den stedsbaserte faktoren.

Kilde for Scope 3-utslippsfaktorer brukt for beregning av tCO2e er DEFRA (Department for Environmental Food and Rural Affairs, UK Government) 2021, International Energy Agency (IEA) 2021, Klimagassutslipp av norske sjømatprodukter i 2017, SINTEF-studie, Utslippsfaktorer fra fiskefôrprodusenter 2021, Database Ecoinvent 3.8 (2021).

 

Scope 3 Oversikt pr kategori (2021)

  KATEGORI* BESKRIVELSE tCO2e
1. Kjøpte varer og tjenester

Forbruksdataene er basert på innkjøpte volumer gjennom året. Informasjon om fiskefôrkarbonintensiteten samles inn fra relevante fiskefôrleverandører.

EPS-bokser. Informasjon om EPS-bokser (antall, type, egenskaper) samles inn fra konsernets selskaper.

586 050
2.

Anleggsmidler

N/A

-

3.

Utslipp relatert til energiproduksjon

Well to Tank (WTT)**. Beregninger basert på eksisterende forbruksdatavolumer samlet inn fra konsernets selskaper gjennom året. Beregningen er basert på rapporterte forbruksdata for Scope 1 og 2 (for mer detaljert informasjon, se tabell Totalt forbruk av fossilt brensel (Scope 1) ovenfor. 35 728
4.

Kjøpt transport og distribusjon

Transporttjenester (sjøtransport, brønnbåter). Forbruksdata samlet inn fra leverandører av sjøtransport/brønnbåttjenester (beregninger inkluderer WTT).

Transport av produserte produkter til kunder. Informasjon samlet inn fra konsernets logistikkavdeling. Beregningene er basert på avstand fra hovedstad til hovedstad. Utslippsfaktorene som brukes, bestemmes av typen transportmodus.

531 941
5. Avfallshåndtering Avfall. Informasjon om volumer samlet inn fra konsernets selskaper gjennom året. 1 747
6.

Forretningsreise

Flyreiser (forretningsreiser med fly). Informasjon om tilbakelagte avstander samles inn fra reisebyrået konsernet bruker (inkludert WTT). 508
7. Ansattes reise til og fra jobb N/A  -
8. Leide lokaler/utstyr N/A  -
9. Nedstrøms transport og distribusjon N/A  -
10.

Prosessering av solgte varer

Foredling av hvit fisk og rød fisk. Informasjon om volumer samlet inn fra konsernets selskaper.

1 197

11.

Bruk av solgte varer

N/A -
12.

Sluttbehandling av solgte produkter

N/A -
13. Utleide lokaler/utstyr N/A -
14.

Franchiser

N/A -
15.

Investeringer

N/A

-

*For mer detaljert informasjon om kategoriene, vennligst besøk Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting standard

**En Well-to-Tank-utslippsfaktor, også kjent som oppstrøms eller indirekte utslipp, er et gjennomsnitt av alle GHG-utslippene som slippes ut i atmosfæren fra produksjon, prosessering og levering av en drivstoff- eller energivektor.

 

Metodikk for beregning av klimagassutslipp (developed by Cemasys)

TRE HOVEDAKTIVITETER SOM KAN HJELPE OSS Å REDUSERE VÅRE UTSLIPP:

  • Endring av fôrinnhold/-ingredienser
  • Mindre transport med fly
  • Bytte til alternativt drivstoff

Hva forårsaker utslippene våre?

GHG utslippsintensitet

Konsernets utslippsforhold beregnes på følgende måte: tCO2 (Scope 1 & Scope 2)/tonn Produsert volum

GHG-utslippsintensitet Havbruk (tonn CO2/tonn bruttovekst): 0,057

Tonn CO2 Havbruk

Intensitet for utslipp av drivhusgasser Villfangst (tonn CO2/ tonn hodefisk/sløyd fisk): 1.127

Tonn CO2 Villfangst

GHG-utslippsintensitet VAP, salg og distribusjon (tonn CO2/ tonn solgte produkter): 0,117

Tonn CO2 VAP, salg og distribusjon

Klimaregnskap

Klimaregnskap CO2e
Forbedre klimaet vårt

Analyse av klimascenarier

I løpet av de siste årene har vi sett en økende oppmerksomhet på klimaendringer og at det haster å iverksette tiltak.

Myndigheter, finansinstitusjoner, investorer, våre kunder og andre viktige interessenter stiller høyere krav og krav knyttet til bevissthet om klimaendringer. Dette har skapt en oppfordring til selskaper om å avsløre hvordan klimaendringer påvirker deres økonomiske resultater og strategi.

Sjømat har et mindre karbonavtrykk enn andre dyreproduksjonssystemer. Med en voksende befolkning trenger verden mat, og havbaserte dietter har blitt pekt på en viktig bidragsyter til å øke verdens matproduksjon. Men selv om sjømat anses som en sunn og bærekraftig proteinkilde, må eksisterende drift og utnyttelse av nye muligheter gjøres på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Konsernet mener at økt fokus på klima og miljømessig bærekraft representerer en betydelig mulighet for konsernet, sjømatnæringen og for Norge. I denne sammenheng er det både næringens og politiske myndigheters ansvar å utnytte disse mulighetene. Det krever fornuft og kunnskap for å råde i årene som kommer.

Konsernets virksomhet er nært knyttet til naturforholdene i norske og internasjonale ferskvannskilder og havområder. Tilgang til rent vann og rent hav er en forutsetning for konsernets virksomhet.

LSG har satt ambisiøse vitenskapsbaserte mål for å aktivt redusere vårt samlede karbonavtrykk og også fokusere på å redusere miljøpåvirkningen fra konsernets aktiviteter.

Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD)-rammeverket er utformet for å forbedre klarheten, konsistensen og påliteligheten i klimarelaterte avsløringer for en bedre forståelse av klimarelaterte risikoer og muligheter og hvordan man implementerer tiltak for å redusere slike risikoer.

I 2020 gjennomførte konsernet en dybdeintervjuanalyse med 20 sentrale interne og eksterne interessenter for å identifisere hva som anses å være konsernets hovedrisikoer og muligheter knyttet til klimaendringer.

Den kvalitative scenarioanalysen oppsummert nedenfor er på linje med TCFD-anbefalingene. Konsernets hovedvisjon er å være den mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig sjømat av høy kvalitet, og bærekraft er kjernen i alle viktige strategibeslutninger vi tar. Konsernet erkjenner viktigheten av bedre avsløringer og tar sikte på å integrere de fullstendige TCFD-anbefalingene  med kvantifiseringer av potensielle økonomiske konsekvenser etter hvert.

KLIMARELATERTE RISIKO OG MULIGHETER

Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil potensielt redusere fysisk risiko fra klimaendringer, men det vil også føre til overgangsrisikoer, som må identifiseres, vurderes og håndteres.

Nedenfor fremhever vi nøkkelovergangen og fysiske risikoer og muligheter som ble identifisert i intervjuanalysen.

Overgangsrisiko

Overgangsrisiko er risiko knyttet til overgangen til et lavkarbonsamfunn. Det innebærer risiko knyttet til regulatoriske endringer, juridisk og økonomisk ansvar for skader forårsaket av klimaendringer, ny teknologi, endringer i markedet og forbrukeratferd samt omdømmerisiko.

POLICY AND JURIDISK

Klimapolitikk tar sikte på å dempe de negative effektene av klimaendringer. Endringer i retningslinjene og nye reguleringer kan utgjøre en negativ risiko for selskaper gjennom svikt i samsvar, eller gjennom økte kostnader som karbonpriser og økte priser på fôringredienser.

For Lerøy (“LSG”) ble innføring av nye og strengere klimarelaterte reguleringer identifisert som en risiko hovedsakelig på to områder: potensielle nye reguleringer som kan få betydelig økonomisk innvirkning på driften, og potensielle nye reguleringer knyttet til kjøpet. av råvarer.

En økning i regionale, nasjonale, internasjonale og bransjespesifikke forskrifter vil sannsynligvis påvirke LSG økonomisk gjennom økte driftskostnader og reduserte inntekter.

Potensielle nye klimarelaterte reguleringer som kan påvirke drift oog kjøp av råvarer: 

Samlet vurdering:

  • EU-taksonomien er laget for å styre kapital mot bærekraftige investeringer. Det er for tiden betydelig usikkerhet knyttet til hvordan dette vil påvirke LSG på kort sikt.
    • Siden sjømatnæringen foreløpig ikke er omfattet av EU-taksonomien, er det en risiko for at LSGs virksomhet ikke blir klassifisert som grønn virksomhet. Dette kan påvirke LGS sin tilgang til grønn finansiering.
    • LSG kan bli ytterligere påvirket gjennom større teknologiske oppgraderinger for å møte fremtidige krav fastsatt av taksonomien
  • Karbonpriser og avgifter.
    • En potensiell økning i karbonprising vil direkte påvirke driftskostnadene på kort sikt før LSG-overgang til lavere utslippsteknologier og -løsninger.
    • LSG transporterer produkter til oversjøiske markeder med flyfrakt. Hvis karbonavgiftene øker over tid, vil dette ha en betydelig økonomisk innvirkning, og gjøre produktene våre mindre konkurransedyktige.
    • LSG bruker MGO og diesel i oppdrett og villfangst, og enhver beskatning på fossilt brensel vil påvirke kostnadene ved drivstofforbruk. Potensiell økt beskatning på kjøretøytransport til europeiske markeder
  • Potensielle reguleringer angående lokale forurensningsnivåer og drivstoffbruk kan potensielt øke transportkostnadene.
  • Nye lover og krav vedrørende bruk og avhending av styrofoam og plast.
    • Strengere regulering av bruk og resirkulering av plast i alle markeder kan øke driftskostnadene eller føre til investeringer i nye typer emballasjematerialer og transportesker.

Havbruk

  • Potensiell ny lovgivning som forbyr direkte sjøoperasjoner og krever produksjon i lukkede systemer.
    • Et potensielt forbud mot direkte sjøoperasjoner vil direkte påvirke LSGs hele verdikjede og forretningsmodell.
  • Risiko for forskriftsendringer i forhold til CO2-utslippskvote per lokalitet.
  • Tvisterisiko i lokale operasjonsområder.
  • Risiko for strengere ASC/MSC-sertifiseringer.
    • Hvis ASC/MSC-sertifiseringskriteriene ikke oppfylles, vil LSGs produkter miste sertifiseringen, noe som fører til potensielt tap av markedsadgang og redusert inntekt
  • Potensiell skatt på eller forbud mot å bruke soya som ingrediens i fiskefôr.
    • En stigmatisering av soyabruk kan forby soya som en komponent i fôrsammensetningen, og kreve at LSG kjøper alternative fôrkilder som kan påvirke de totale kostnadene for fôr

Villfangst

  • Potensielt nytt lovverk som forbyr bruk av trålere i villfiskvirksomhet på grunn av co2-utslipp knyttet til bruk av marin gassolje (MGO), alternativt forbud mot bruk av MGO.
    • Begge scenariene vil føre til betydelige investeringskostnader for konsernet ettersom hele trålerflåten måtte ettermonteres/fornyes med lavkarbonløsninger.
  • Vesentlige endringer knyttet til kvotereguleringer for villfiskfangster vil kunne ha direkte innvirkning på produksjonskapasitet og inntektsgivende virksomhet.

TEKNOLOGI

Utvikling av nye teknologiske løsninger vil fungere som et forsøk på å redusere karbonutslipp og kan representere både muligheter og risiko. Mislykkede investeringer i ny teknologi, eller kostnadene ved overgang til lavere utslippsteknologier kan utgjøre en betydelig økonomisk risiko for LSG:

  • Risikoen for at LSGs eksisterende fartøysflåte kan ende opp som strandede eiendeler dersom de ikke tilpasser seg teknologi, regulatoriske og/eller markedsendringer.
    • Potensielle store investeringer i nye fiskeri-/oppdrettsfartøy og/eller arbeidsbåter som kan trenge ettermontering om noen år når teknologi og krav utvikler seg videre.
  • Potensiell teknologisk utvikling innen alternativ proteinproduksjon. Den økende bevisstheten om kjøttindustriens globale karbonpåvirkning flytter markedet til alternative kilder for plantebasert protein, og laboratoriebasert proteinproduksjon kan utgjøre en trussel mot LSG dersom markedet skifter fra sjømat til disse alternative proteinkildene.
  • Teknologisk utvikling i landbasert fiskeoppdrett.
    • Landbasert oppdrett utgjør en trussel mot LSG ettersom dette flytter produksjonen nærmere markedet, og eliminerer behovet for langdistansetransport, spesielt luftfrakt.

MARKED

Bevissthet om klimaendringer har skapt et skifte i etterspørselen etter mat med lavere utslipp. Unnlatelse av å overholde interessentenes miljøkrav kan føre til redusert etterspørsel etter produktene våre, noe som påvirker inntektene våre.

ETTERSPØRSEL

  • Endring i forbrukernes behov og atferd.
    • Unge forbrukere (med fremtidig kjøpekraft) endrer matvaner og har et større fokus på klimaspørsmål og karbonfotavtrykk på maten de kjøper. Stigende markeder for alternative plantebaserte proteinkilder kan påvirke konkurransemiljøet og potensielt redusere etterspørselen etter LSGs produkter. Denne risikoen har en potensiell direkte innvirkning på konsernets lønnsomhet.
      • Klimabevissthet blir stadig viktigere for forbrukere i Norge.
    • Forbrukerne stiller høyere krav og krav til produktene de kjøper. Det kan være en økning i etterspørselen etter sertifisert fisk. Dette kan ha økonomiske konsekvenser dersom disse kravene ikke oppfylles.

Omdømme

Klimaendringer har blitt identifisert som en potensiell kilde til omdømmerisiko knyttet til endret kunde- eller samfunnsoppfatning av et selskaps bidrag til eller forringelse fra overgangen til en økonomi med lavere karbon. Ved å ikke oppfylle forventningene fra interessenter, kan omdømmet til LSG bli skadet og direkte påvirke forbrukeratferd.

Merkespesifikk:

  1. LSG er et velkjent navn for forbrukere. Omdømmerisiko er derfor betydelig større for LSG enn andre selskaper innenfor bransjen.
  2. Enhver skade på LSGs omdømme når det gjelder klima og bærekraft vil nå forbrukeren som kan slutte å kjøpe produktene deres. Hvis LSG er assosiert med å påvirke klimaet negativt og skade det marine økosystemet, kan dette påvirke inntektene betydelig.
  3. Omdømmeverdi i dag er viktigere enn for 10-15 år siden. Unge forbrukere har flere meninger, og det er stor risiko ved å ikke vinne dem.

Industri:

  1. Det er fare for bransjedekkende propaganda mot sjømatnæringen. Dette utgjør en trussel mot at sjømatprodukter blir oppfattet som sunne og bærekraftige produkter. Dette kan potensielt påvirke salg og total lønnsomhet for konsernet.
  2. Bruk av soya i fiskefôr påvirker omdømmet.
    • Markedet har bestemt at soya er en dårlig råvare når det gjelder klima, noe som kan påvirke sluttforbrukernes kjøpsbeslutninger. Selv om 100 % av soyaen som brukes i fôr er sertifisert, kan bruk av soya alene skade omdømmet.
  3. Økende bevissthet om bruken av luftfrakt i transport kan skade sjømatens generelle omdømme.
  4. Enhver potensiell negativ innvirkning på de marine økosystemene vil sannsynligvis ha en direkte økonomisk innvirkning på inntektene. Det er en langsiktig risiko for at akvakultur potensielt kan få skylden for å ødelegge økosystemet i havet.

Fysiske klimarelaterte risikoer

Fysiske påvirkninger er risiko forbundet med direkte implikasjoner av klimaendringer, og kan være hendelsesdrevet slikt mer ekstremt vær (akutt) eller langsiktige endringer i klimamønstre som høyere temperaturer (kroniske)

Økonomiske implikasjoner varierer fra kostnader forbundet med skade på lokaliteter og fartøyer til de større konsekvensene forbundet med tap av fisk og mindre stabil tilgang til råvarer samt indirekte påvirkninger fra forsyningskjedeavbrudd, Fysiske risikoer kan ha en direkte innvirkning på LSGs produksjonskapasitet og inntektsvekst.

Akutt

Akutt fysisk risiko er risiko forbundet med hyppigere ekstremvær som stormer, orkaner, flom og kraftig nedbør av regn og snø. Slike hendelser kan påvirke LSGs direkte operasjoner, eller forårsake forstyrrelser i forsyningskjeden.

For LSG har eventuelle hendelser som forsinker produksjonen økonomiske konsekvenser. Det er derfor avgjørende for LSG å være forberedt på slike scenarier. Akutt fysisk risiko kan også påvirke tilgangen på råvarer som brukes i fiskefôr, noe som er ekstremt viktig for LSG.

Direkte operasjoner

  • Ekstreme værhendelser som kraftig snøfall, ekstremt kaldt vær, stormer og bølger kan ha direkte konsekvenser for produksjonssteder og fiskeoperasjoner:
    • Storm og bølger øker belastningen på alle installasjoner. Dette kan føre til store materielle skader og kan føre til at LSG mister produksjonskapasitet på kort sikt, noe som vil ha en direkte innvirkning på inntektene.
    • Materielle skader på produksjonssteder øker risikoen for rømming ytterligere.
    • Ekstremt vær kan skade fiskeflåten slik at operasjoner ikke er mulig, noe som direkte påvirker produksjonskapasiteten og inntektene.
  • Ekstremt vær kan føre til tap av skip på havet og forårsake oljesøl langs norskekysten, noe som kan påvirke våre oppdrettsanlegg. Hvis det ikke er sunn fisk i norske farvann, står driften stille, noe som direkte påvirker inntektene.
  • Ekstreme værhendelser som forårsaker langvarig tørke kan ha en betydelig innvirkning på vår evne til å produsere smolt. Forebyggende tiltak på plass for å redusere denne risikoen er:
    • Hvert smoltproduksjonsanlegg har vannmagasiner med lagret vann i nødstilfeller.
    • Kontinuerlig overvåking av vannstand i innsjøer/Elver mm
    • Langsiktige kontrakter og/eller konsesjoner for bruk av ferskvann
    • Ingen av våre vannkilder brukes til menneskelig vannforbruk
  • Anlegg i kystnære områder er i økende grad utsatt for skred.
  • Ekstreme værhendelser kan påvirke logistikk og distribusjon.
    • For eksempel: Store snømengder i Nord-Norge kan forsinke leveranser av fersk fisk og dermed miste verdi. Kunder vil kanskje ikke kjøpe til samme pris.
  • Ekstreme værhendelser kan føre til endringer i vannkvaliteten, og føre til sykdom, parasitter og alger som kan drepe fisken over natten. Dette vil ha direkte innvirkning på inntektene.
    • Eventuelle hendelser som påvirker biologien i havet, spesielt algeoppblomstring, er potensielt en risiko som kan ha stor innvirkning på LSGs fortjeneste

Verdiskjede

  • Ekstremvær, som tørke og flom, kan påvirke produksjonen av råvarer som LSG er avhengig av i fôringredienser (soya, hvete, rapsolje, mais). Dette kan påvirke både tilgjengeligheten og kostnadene for råvarer.
  • Ekstreme værhendelser utgjør direkte HMS-risiko i hele verdikjeden.

KRONISK

Kroniske klimarisikoer er risikoer som stammer fra langsiktige endringer i klimamønstre, som høyere temperaturer i luft og hav, og endringer i havnivå. Havet er LSGs største ressurs, og endringer i havnivå eller temperatur som direkte påvirker det marine økosystemet kan potensielt påvirke selskapets levebrød i det lange løp.

Økende havtemperaturer

Villfangst

  • Sjøtemperaturer påvirker vandringsmønstrene til villfisk.
    • Endringer i havtemperaturer kan føre torskebestanden lenger nord. Dette får fiskesonene til å flytte, noe som direkte påvirker transportradiusen til trålere, øker drivstoffbruken og kostnadene.
    • Det utgjør en stor utfordring for kystfisket dersom det ikke lenger finnes torsk langs norskekysten, noe som vil påvirke tilgjengeligheten LSG har til å kjøpe fisk fra kystflåten.
    • Det er friskus dersom LSG ikke klarer å høste hele fiskekvoten. Dette vil direkte påvirke inntektskapasiteten fra trålerflåten vår
  • En økning i havtemperaturen kan føre til en endring i stoffene som finnes i fisk. Dette kan gjøre produkter mindre attraktive for markedet og kan potensielt ha direkte innvirkning på inntektene.

Havbruk

  • Endringer i havtemperaturer kan føre til at andre fiskebestander lenger nord (og nærmere kysten) – som makrellstimer og piggvar. Disse artene kan lage hull i fiskemerdene og gi økt risiko for rømming av fisk.
  • Økte sjøtemperaturer gir bedre forhold for lakselus.
    • Dette vil gjøre driften i sør mer utfordrende og kan også påvirke havbruket i nord på lang sikt.
  • En økning i havtemperaturen kan føre til en endring i stoffene som finnes i laks. Dette kan gjøre produkter mindre attraktive for markedet og kan potensielt ha direkte innvirkning på inntektene.
  • Endringer i oksygennivået, økt nedbør, endringer i havnivået i fjordene kan føre til dårligere forhold for oppdrett, øke risikoen for sykdom og dødelighet.

Økende luftemperaturer

  • En økning i lufttemperaturen vil øke behovet for kjølemedier for å holde fisken kald under transport. Dette vil for eksempel kreve mer is, noe som gjør transporten høyere, noe som igjen vil føre til høyere utslipp og potensielt kan påvirke kostnadene.

 

MULIGHETER

Ettersom markeder og forbrukeratferd endrer seg som svar på klimaendringer, har sjømatindustrien en betydelig mulighet til å utnytte løsninger som håndterer klimaendringer. Selskaper som er forberedt på å håndtere og redusere klimarelaterte risikoer, vil oppnå et konkurransefortrinn.

Teknologiske forbedringer kan føre til ressurseffektivitet. I tillegg kan et økende tilbud av lav-/nullutslippsenergikilder, kombinert med potensiell karbonprising, skape et skifte i etterspørselen etter disse tjenestene.

Utforske markedskifter mot klimavennlige produkter og tjenester: 

  • Alternative transportløsninger (blå wrap eller underkjøling) for å øke holdbarheten til fersk fisk vil eliminere eller redusere avhengigheten av luftfrakt av fersk fisk. Dette kan redusere kostnadene og forbedre omdømmet.
  • Innovasjoner som muliggjør produksjon av fiskefôringredienser i markeder nærmere hjemmet, potensielt i laboratoriebaserte kontrollerte miljøer, kan eliminere eller redusere avhengigheten av ustabil tilførsel av råvarer som soya. Dette vil også redusere transporten, ytterligere redusere kostnader og utslipp.
  • Å gå mot mer klimavennlig emballasje, med fokus på resirkulering, er et tydelig signal til kunden om at LSG har seriøse hensyn til klima og bærekraft. Dette kan ha en positiv innvirkning på omdømme og inntektsvekst
  • Det er store muligheter knyttet til å nå unge og fremtidige forbrukere som er bekymret for klimaendringer, da dette kan ha en positiv innvirkning på inntektene.

Utforske muligheter som følger en ny posisjonering i et lavkarbomarked:

  • Et skifte i markedspreferanse fra hel fersk til raffinert filet eller frossen kan øke markedsandelen, direkte påvirke inntektene og redusere kostnader og utslipp fra flyfrakt.
  • Det er store muligheter knyttet til oppfatningen av sjømat og havbruk som en bidragsyter til en bærekraftig matproduksjon for en voksende verdensbefolkning.
    • EAT, European Green Deal, WRI etc. peker alle på akvakultur som en bidragsyter til bærekraftige fremtidige matbehov. Dette kan påvirke markedsoppfatningen.
    • En voksende befolkning vil øke den globale etterspørselen etter mat og protein. Sjømat blir sett på som et sunt og bærekraftig protein, og det er muligheter for nye og voksende markeder som vil påvirke inntektsveksten.
  • Investeringer i lavkarbonløsninger vil kunne føre til støtteordninger fra for eksempel Enova som er et norsk statlig eid selskap som har som mål å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

Utforske mulige samarbeid:

  • Forbedre konkurransefortrinn gjennom å posisjonere seg som en bærekraftig proteinleverandør ved å samarbeide med leverandører for å forsterke arbeidet med et skifte til klimavennlige løsninger.
    • Jobbe aktivt med leverandører for å forbedre livssyklusanalyser (LCA) av fiskefôr, for å forbedre sammensetningen ytterligere og ta klimavennlige beslutninger. Dette kan forbedre omdømmet og potensielt påvirke inntektsveksten.
    • Arbeid aktivt med transportleverandører for å være i forkant av lavutslippsgodstransport. Dette vil potensielt forbedre omdømmet, redusere de totale utslippene og kostnadene gjennom unngått karbon- eller drivstoffavgifter.
  • Aktiv kommunikasjon med myndigheter og involvering i politikkutforming vil redusere klimarelaterte risikoer og gjøre det mulig for LSG å være i forkant av eventuelle regulatoriske endringer.

Ressurseffektivitet

Ressurseffektivitet tilsvarer kostnadseffektivitet og kan oppnås gjennom:

  • Økt ressurseffektivitet i foredling av fisk.
    • Mer effektiv bruk av produkter, som i fiskefôr, eller som fiskemel/-olje, kan redusere kostnadene.
    • Filetering av fisk i Norge for lavere vekt i frakt til prosessanlegg i Europa kan redusere transportkostnadene
  • Økt effektivitet i avfallshåndtering:
    • Sirkularitet og returordninger i emballasje og plast fra havet kan redusere kostnadene.
  • Bedre datateknologier for alle systemer kan føre til økt kontroll over driften, ytterligere forbedre effektiviteten og potensielt redusere kostnadene.

Undersøkelserangering: 

Nedenfor fremhever vi de tre beste klimarelaterte risikoene og mulighetene  som ble identifisert som de mest strategisk og økonomisk viktige for LSG basert på resultatene fra undersøkelsen:

TOPP 3 RISIKO:

  1. Omdømme: Risikoen for at LSG blir oppfattet som en uholdbar merkevare. Hvis LSG er assosiert med store bidrag av klimagassutslipp og skader det marine økosystemet, kan dette påvirke inntekter og lønnsomhet betydelig.
  2. Policy og regelverk: Innføring av nye klimarelaterte forskrifter som direkte påvirker driften. Potensiell ny lovgivning som forbyr direkte sjøoperasjoner vil direkte påvirke hele LSGs verdikjede. Nye lovverk som regulerer vår trålerflåte eller drivstoffbruk kan også ha direkte økonomiske konsekvenser. Det er også fare for lokale forskriftsendringer i forhold til drivstoff- og CO2-utslippskvoter per lokalitet.
  3. Policy og regelverk: Innføring av nye klimarelaterte forskrifter som direkte påvirker innkjøp av råvarer. Eksempler på forbud mot eller beskatning av bruk av soya som komponent i fôr kan begrense tilgangen på, eller øke kostnadene for fôr, noe som er pekt på som en av LSGs viktigste medvirkende innsatsfaktorer.

TOPP 3 Muligheter:

  1. Marked: Påvirker markedet til å se sjømat som en bærekraftig proteinkilde. EAT, European Green Deal, WRI etc. peker alle på akvakultur som en viktig bidragsyter til bærekraftige fremtidige matbehov. Dette kan påvirke markedsoppfatningen. I tillegg vokser befolkningen, noe som vil øke den globale etterspørselen etter mat og protein. Dersom sjømat kan opprettholde sin posisjon som en sunn og bærekraftig proteinkilde, er det muligheter for å bli utnyttet i et voksende marked.
  2. Produkter og tjenester: LSG kan forbedre og øke et konkurransefortrinn i en lavkarbonøkonomi ved å aktivt samarbeide med deres leverandører av fiskefôr og transportleverandører for å redusere klimagassutslipp og spare kostnader.
  3. Ressurseffektivitet: LSG kan redusere kostnadene gjennom ressurseffektivitet og sirkularitet i alle operasjoner. Dette inkluderer mer effektiv bruk av biprodukter, reduksjon av transportvolumer av fisk til prosessanlegg i Europa, returordninger for å redusere avfall og bruk av plast, og innføring av teknologier for å forbedre datatilgjengelighet og kontroll, som ytterligere forbedrer effektiviteten.

Dokumentet nedenfor med tabeller oppsummerer funnene fra intervjuene. 

Merk at risiko- og mulighetsvurderingene er foreløpige og vil bli videreutviklet. Varmekartleggingen er et resultat av en foreløpig vurdering av risikonivå basert på intervjuinnspill. Vi har til hensikt å stressteste denne motstandskraften i fremtiden ved å bruke scenarier og kvantitativ analyse.

Potensielle økonomiske konsekvenser er kategorisert med følgende farger i sammendragstabellen.

Skjermbilde potential impact.JPG

Forbedre klimaet vårt

Fiskefôr

Konsernet arbeider aktivt for å videreutvikle bærekraftig fiskefôr.

Konsernet arbeider aktivt for å videreutvikle bærekraftig fiskefôr.

Fiskefôringrediensene våre skal hentes fra bærekraftige, etiske og sporbare kilder.

Lerøy Seafood Group har tatt en aktiv rolle i å påvirke videreutviklingen av fôrsammensetning for å sikre premium produktkvalitet, på en bærekraftig måte.

Ingredienser

Vi jobber aktivt for å videreutvikle bærekraftig fiskefôr. Våre fiskefôringredienser skal være fra bærekraftige og sporbare kilder.

Vi deler vanligvis ingrediensene i to grupper:

  • Marine råvarer
  • Vegetabilske råvarer

I løpet av de siste årene har det vært en endring i sammensetningen av fôret til mer og mer bruk av vegetabilske råvarer.

Andel marint råstoff

  2021 2020 2019
Andel marine råvarer % 33 20 22
Andel vegetabile % 67 80 78

 

CO2e for produksjon av fiskefôr

  2021, inkl arealbruk 2020, inkl arealbruk 2019
Gjennomsnittlig utslipp per kg fôr produsert for konsernet 2,08 3,18 1,58

 

Økonomisk fòrfaktor

  2021 2020 2019
Laks 1,28 1,27 1,28
Ørret 1,42 1,39 1,49

 

I 2021 brukte vi følgende marine råvarer:

I 2021 BRUKTE VI FØLGENDE VEGETABILE ARTER:

  • Soya SPC 21,4% (med 100 % avskogingsfri verdikjede og MVE-system for sporbarhet og overvåkingsovervåking)
  • Solsikkeekstrakt 2,9%
  • Faba bønner 3,3%
  • Hvete 18,2
  • Erteprotein 2,0%
  • Guar mel 4,4 %
  • Rapsolje 17,8%
  • Camelina olje 0,6%
  • Linolje 0,8%

FFDR Laks (ASC formel)

Forbedring av FFDR-forhold er en viktig KPI for Lerøy. Implementeringen av økologisk Debio-sertifisert laks har i tillegg til et turbulent år i råvaremarkedet gjort det nødvendig å inkludere flere marine råvarer. Vi ønsker å frigjøre synergiene med våre egne trålere for å få tilgang til mer trimming.

Nye Fôringredienser

Konsernet har de siste 5 årene vært en pioner innen storskala bruk av nye råvarer. Gjennom vårt engasjement har Lerøy tatt på seg kostnadene ved å utvikle leverandørindustrien innen mikroalger. Da Lerøy tok i bruk mikroalger var det kun én produsent, i dag er det fire.

Lerøy har også brukt insektmel de siste årene, men de tilgjengelige volumene som tilbys i dag er fortsatt minimale, og kostnadene er høye. Likevel, med start i Q1 2022, trapper Lerøy opp sin satsing på å akselerere produksjonen av insektmel, og introdusere det til all laksen vår under den landbaserte produksjonen.

Gjennom vårt arbeid med nye fôringredienser har Lerøy investert betydelige verdier i utvikling av nye råvarer til fiskefôr. Et estimat basert på 2021-gjennomsnitt sier at Lerøys investering i nye fôringredienser er ca. 250 millioner kroner siste 4 år.

For å kunne forsvare de økte produksjonskostnadene er vi avhengig av en konkurransedyktig pris på disse råvarene. Pris og produksjonsvolum er i dag ikke tilfredsstillende for å kunne forsvare en volumøkning som skal inngå i fôret.

Lerøy har tatt ledelsen i jakten på nye og bærekraftige råvarer. Vi har valgt å fokusere på alternativer for marin omega 3 av hensyn til fiskekvalitet, fiskevelferd, forsyningssikring og av hensyn til marin økologi. Mikroalger hjelper Lerøy med å øke nivået av EPA+DHA i fôret uten å øke avhengigheten av tradisjonelle fiskerier ytterligere.

Lerøy ser alltid på alternativer for å hente høykvalitets fôringredienser fra havet. Lavtrofiske fiskerier som krill eller mesopelagisk fisk er et alternativ med stort potensial. En annen unik mulighet Lerøy har, er integreringen av vår egen hvitfisk-verdikjede med tanke på å øke bruken av avskjær av høy kvalitet.

Vårt engasjement stopper ikke der. Gjennom Ocean Harvest driver vi prosjekter der vi undersøker arter som blåskjell, og dens potensiale som marin råvare i fôr. Dette viser at Lerøy ikke bare videreformidler til våre leverandører for å løse morgendagens behov, men vi jobber aktivt og finansierer jakten på alternativer selv.

 

  2021
Total fôrbruk 270 000 Kg
Total bruk av marine råvarer 33%
Bruk av hel fisk i fôr, prosent av marine råvarer 66%
Bruk av avskjær og biprodukter i fôr, prosent av marine råvarer 34%
Omtrentlig investering til nye fôringredienser siden 2018 – ytd. 250 MNOK
Forbedre klimaet vårt

Krav råvarer

Konsernet samarbeider med ulike fôrleverandører i arbeidet med å oppnå kravene.

Bærekraftig og etisk råvareinnkjøp

Konsernet samarbeider med flere fôrleverandører for å nå våre ytelses- og bærekraftsmål.

Konsernet har kontraktsmessige krav til sine leverandører av fiskefôr, for å sikre at råvarene forvaltes på en bærekraftig og etisk måte. Videre samarbeider konsernet med sine leverandører for å følge nøye med på fiskeriforbedringsprogrammer, fiskerier som står i fare for å miste sertifisering og fangstutnyttelse.

Lerøy krever at råvarer er:

  • Fisket/høstet på en etisk forsvarlig måte og i samsvar med juridiske rammer
  • Basert på bærekraftig høsting eller fiske
  • På en positiv trend når det gjelder prosentandelen sertifisert i henhold til en internasjonalt anerkjent bærekraftsstandard
  • I samsvar med ASC fôrstandarden
  • Kan spore tilbake til opprinnelse (oppdrettlokasjon/geografisk område/fiskeri)
  • En stadig økende andel av trimming
  • ProTerra/Eurosoy-sertifisert og avskogingsfri verdikjede hentet soya.

Link:

Policy:  Fiske Feed

KPI:  Raw materials fish feed

KPI:  Deforestation

 

Bevisste valg

Konsernet har en aktiv holdning til fôrsammensetningen. Vi implementerer våre egne fastsatte grenser og begrensninger når det gjelder fôrsammensetning.

Lerøy Salmon er oppdrettet med fôr som inneholder: 

  • EPA og DHA rike mikroalger
  • Camelina/linolje for gunstig omega 3-forhold
  • Minimum 7,5 % av fettsyrene er EPA og DHA
  • Insekt mel

Fôret vårt inneholder ikke:

  • Lakseolje
  • GMO
  • Ethoxyquin
  • Palmeolje
  • Kitin hemmere
  • Ben eller Blodmel

Disse valgene har resultert i en ny merkevare:  «Lerøy Salmon™»

Marine Feed-ingrediens Sertifisert i henhold til en bærekraftsstandard

  2021 2020
Total andel sertifiserte råvarer % 49,2 40,9
Andel av sertifiserte marine ingredienser % 92,5 90,3
Forbedre klimaet vårt

Bærekraftige proteiner

Produksjon av atlantisk laks og regnbueørret anses som mer bærekraftig sammenlignet med produksjon av storfekjøtt, svinekjøtt, sau og andre animalske proteiner. Årsaken er at animalske proteiner er mer utslippsintensive på grunn av metangassen de produserer.

CO2-fotavtrykket til fisk (gjennomsnittlig) er ca. 3,49 kg Co2-EQ/kg sammenlignet med storfekjøtt som har 26,61 kg Co2-EQ/kg. Oppdrettslaks har enda lavere Eco-fotavtrykk en disse med 3,3 kg co2 – EQ/kg (Ref: Sintef 2017).

For å redusere våre samlede utslipp og fange opp overskuddsnæringsstoffer som nitrogen, fosfor og karbon fra vår produksjon av laks og ørret, startet Lerøy i samarbeid med NGO Belona Holding AS et joint venture, Ocean Forest, for å produsere makroalger, blåskjell og polychaeta i nærheten av flere av våre oppdrettslokaliteter.

I tillegg til å fange opp CO2 og absorbere overflødig næringsstoffer fra oppdrettsvirksomheten, er spesielt blåskjell, men også sukkertare gode kilder til bærekraftige proteiner og andre helsebringende næringsstoffer.

Ocean Forest har gjennomført to studier av fermentert tare i fôr til drøvtyggere i samarbeid med Københavns Universitet. Den første studien er en in vitro-studie, der metangassproduksjonen i magen til melkekyr tilsettes ulike fermenterte tareprodukter. Målingene viste opptil 45 % reduksjon i metangassproduksjon ved bruk av fermentert tare.

Det andre forsøket ble utført på kalver. Kalvene kunne velge fritt mellom 4 ulike dietter med 0 til 5 % fermentert tare tilsatt. Fôret med høyest innhold av fermentert tare var klart mest ettertraktet av dyrene.

Studiene i Danmark har vist at fermentert tare kan være en viktig ny ingrediens i fôr til landdyr for å redusere deres utslipp av metangass med 30-40 % (Hansen et al, In prep) når de tilsetter sukkertare til kostholdet. Ocean Forest solgte det meste av produksjonen av sukkertare i 2021 som en ny ingrediens for dyrefôr.

Å bruke blåskjellmel i stedet for fiskemel har også vist seg å være en utmerket erstatning som vist i det EU-finansierte prosjektet Holofood. Vi startet derfor et internt FoU-prosjekt med et av de store fôrselskapene for å se om blåskjellmel er kommersielt levedyktig.

Vi inkluderer også 1,5 – 2 % insektmel i alt vårt ferskvannsfôr som erstatning for fiskemel. Fra et ernæringsmessig synspunkt anses det som en høykvalitets og bærekraftig proteinkilde, men det er svært dyrt å bruke.

Vekstpotensialet til denne forretningssatsingen er langt større enn det vi produserer i dag, og det vi vil kunne produsere om lang tid. I dag har vi blåskjell- og sukkertareproduksjon på 7 lokaliteter (5 sukkertarelokaliteter og 2 blåskjelllokaliteter). Vi produserte 150 tonn sukkertare (1,5 tonn protein) i 2020, og anslår en betydelig økning i produksjonsvolumet i 2021 og 2022.

Målet vårt er å en dag ha kunnskapen, teknologien og kundebasen til å utvide dette produksjonsoppsettet til en stor del av oppdrettsanleggene våre, og produsere mer bærekraftige marine- og planteproteiner.

Vi er også forpliktet til å fortsette å informere publikum om fordelene med en diett bestående av marine proteiner, Omega 3 og 6 fettsyrer og andre helsefremmende næringsstoffer. Når vi gjør det, er vi sikre på at menneskelig forbruk av disse bærekraftige proteinene vil øke i fremtiden.

I 2021 startet Lerøy et FoU-prosjekt ledet av vårt produktutviklingsteam for å se på muligheten for å diversifisere proteinutvalget vårt, og utvide til plantebaserte proteinprodukter. Målet vårt med prosjektet var å finne en partner som kunne hjelpe oss med å finne passende erstatninger for fiskeproteiner i et utvalg av «fiskelignende produkter» som Vegan Maki med laks og reker, Vegan Salmon Burger, Key west Crab cake og mer.

Forbrukernes interesse for plantebaserte fiskealternativer er økende og ligger an til en rask økning i likhet med andre alternative proteinprodukter. Den drives av de samme makrotrendene, men utspiller seg på måter som er spesifikt knyttet til fiske- og skalldyrindustrien. Veganmarkedet ekspanderer i takt med den økende etterspørselen etter bærekraftig mat, og Lerøy planlegger å være en del av denne trenden ved å tilby et bredt produktsortiment for å tilfredsstille våre kunders behov for fiskeprodukter, og plantebaserte fiskealternativer i fremtiden.

Prosjektet i seg selv er pågående og derfor ikke klart for publisering. Vi kan imidlertid dele at vi har funnet en partner til å hjelpe oss i vår søken, at produktutvikling og forbrukertesting har startet og at vi ser flere muligheter innen plantebaserte proteiner fremover.

En slik mulighet er å bruke sukkertare fra vår egen produksjon inn i dette produktspekteret, noe som gir oss en stor fordel når det gjelder innkjøp, utvikling og produktkvalitet. Den største utfordringen vi står overfor på dette tidspunktet er å finne et plantebasert protein som kan simulere den atlantiske lakseteksturen som gir riktig motstand i munnen, kremaktig følelse på tungen eller det elastiske bittet når man tygger.

I tillegg må det visuelle og smaken være perfekt før produkter fra denne serien er klare for markedet. Vi fortsetter dette prosjektet også i 2022 og har ambisjoner om å ha plantebaserte proteinprodukter klare for markedet i løpet av 2023.

Forbedre klimaet vårt

Ivareta lokale miljøer

Vi overholder lokale miljøstandarder og forskrifter, og jobber for å begrense lokal forurensning.

Overholdelse av miljølover og forskrifter

Ledelse og ansvar for vannbruk, vannbehandling og utslipp er lokalisert lokalt i hvert selskap i konsernet. Det overordnede ansvaret for å lage retningslinjer og strategier for vår bruk, behandling og utslipp av vann ligger hos konsernledelsen. I tillegg har konsernet et ansvar for å konsolidere og kontrollere rapporterte vannrelaterte data fra alle selskaper.

Konsernet har ikke registrert brudd på regelverk knyttet til bruk av - og utslipp av vann

Vannbruk 

Verdens avhengighet av rent ferskvann har aldri vært større. Med en økende global befolkning, økte temperaturer på grunn av økte CO2-utslipp og økt forurensning, har det blitt enda viktigere å styre vannkildene våre på en bærekraftig måte.

LSG tar dette ansvaret på alvor og streber etter å beskytte ferskvannskildene vi henter vann fra. Vi har utarbeidet strenge protokoller og prosedyrer for å sikre at vi ikke trekker på mer vann enn vi har lov til.

Vi er også i dialog med lokale interessenter og lokalsamfunn gjennom lokale møter i regi av Lerøy. Vi trenger, gjennom vår ASC-sertifisering, å ha møter med lokale interessenter og lokalsamfunn for å diskutere bekymringer og spørsmål de har. Til dags dato har ikke vannbruk eller vannutslipp vært et tema på noen av disse møtene.

Vi gjør dette basert på omfattende risikoanalyser og forebyggende tiltak. Dette beskytter også lokale habitater og dyreliv i tillegg til å redusere innvirkningen vår på lokale vannstander. Vi fortsetter også arbeidet med å bytte alle gjennomstrømningssystemer for lakseoppdrett til RAS.

I 2021 planla vi ingen nye Smolt-anlegg med RAS-teknologi. Vi klarte imidlertid en vannreduksjon på 1,9 % i konsernet, og reduserte vårt ferskvannsforbruk fra 86 770 110, 3 m3 i 2020 til 85 115 627,7 m3 i 2021. Flere faktorer har bidratt til reduksjonen i ferskvannsbruk i 2021, men de viktigste bidragsyterne er økt fokus i verdikjeden når det gjelder vannforvaltning og investeringer i vannspareutstyr i flere av våre anlegg.

Konsernet trakk ut følgende volum ferskvann pr vannkilde; 83 742 472 m3 fra Overvannskilde; 1 362 157,66 fra kommunal kilde; 8598 m3 fra grunnvannskilde og 2400 m3 fra Regnvannskilde.

I vår virksomhet, og hovedsakelig Smolt-virksomheten, har det vært identifisert risikoer som kan ha en negativ innvirkning på vår virksomhet. Langvarig tørke har de største konsekvensene for virksomheten vår og kan ha alvorlige konsekvenser for både fiskevelferden og vår økonomiske situasjon. Langvarig tørke som vil tømme vannreservene våre i magasiner anses imidlertid som usannsynlig siden tilgangen til rent ferskvann av høy kvalitet i Norge er god.

I 2021 hentet LSG 98,4 % av ferskvannet fra overflatevannkilder og 1,6 % fra kommunale kilder. Oppdrettssegmentet brukte 0,36 m3 ferskvann per kg produsert fisk, mens slakteriene våre brukte 0,0053 m3 ferskvann pr kg produsert fisk, og vårt VAP-segment brukte 0,0069 m3 i 2021. Villfangstsegmentet brukte 0,0087 m3 per kg fisk produsert.

Lerøy har en ambisjon om å inkludere vannbruk og vannutslipp også i våre leverandørevalueringsrutiner. Foreløpig har vi ingen data om vannbruk og utslipp fra våre leverandører.

Mål:  Vi fortsetter vårt mål om 5 % reduksjon i ferskvannsbruk også for 2022.

RAS

RAS-teknologien (Recirculating Aquaculture Systems) gjør at Lerøy Seafood Group kan produsere fisk med opptil 99 % reduksjon i vannbruk sammenlignet med konvensjonelle gjennomstrømningssystemer. Konsernet begynte å bruke RAS-teknologi allerede i 2005.

I 2021 ble omtrent 80 % av all laksesmolt i Lerøy Seafood Group oppdrettet med denne teknologien. RAS-teknologi innebærer også at vi resirkulerer og renser vannet før utslipp. I 2021 var det totale volumet ferskvann som ble resirkulert og gjenbrukt i RAS-systemer ca. 66 240 172,8 m3. Det er 78 % av det totale uttaksvannet i gruppen.

Ved å bruke RAS-teknologi kan vi slippe det resirkulerte vannet direkte tilbake til kilden eller direkte til sjøen i henhold til våre tillatelser. Disse tillatelsene for utslipp av prosessvann har ulike parametere som må oppfylles basert på plassering.

Disse peramaterne kan være TOC (Total Organic Carbon), Ntot (Total Nitrogen) og Ptot (total fosfor). Grensen, eller graden renset vann for disse kan varsom avhengig av tillatelse og operasjonsområde. For et av våre anlegg vil grensene for rensegrad se slik ut:

Type

Komponent

Rensegrad

Avfallsvann

Totalt Organisk karbon (TOC)

77%

Avfallsvann

Totalt Nitrogen (Ntot)

22%

Avfallsvann

Total fosfor (Ptot)

64 %

Utslipp av avfallsvann

Vi fortsetter arbeidet med vannbehandling og utslipp. Alle prosessfabrikkene våre, nye og gamle, er utstyrt med fettseparatorer og UV-lysbehandling. På noen fabrikker, der det er nødvendig har vi også kjemisk behandling (klor) av avløpsvann i tillegg til mekanisk behandling før utslipp.

Vårt utslippsvann fra VAP/salgs- og distribusjonssegmentet slippes hovedsakelig til kommunale rensesentraler (412 071 m3) etter intern rensing. Utgående utslippsvann testes i henhold til lokale krav, og avvik håndteres i vårt kvalitetsstyringssystem. I vårt oppdrettssegment er vår mest vannintensive virksomhet produksjon av settefisk, og avløpsvann som slippes ut fra disse operasjonene håndteres gjennom godkjenninger fra lokale myndigheter. Alle våre enheter i dette segmentet slipper renset avløpsvann (82 800 216 m3) direkte i sjøen i henhold til tillatelser/avtaler med lokale myndigheter basert på analyse av utslippet vann.

Ny teknologi og nærhet til et biogassanlegg i Sverige har gjort det mulig for en av våre fabrikker å sende avløpsvann til behandling dit, og samtidig gjenvinne biogass fra avløpsvannet. Dette har resultert i eliminering av behandling på nettstedet, noe som er fordelaktig for alle parter.

Ferskvannet vi tar ut av kretsløpet ved å konsumere det er ikke signifikant. Vi har derfor definert utslippet av avløpsvann til å være det samme som inntaket av ferskvann (2021: 85 115 628 m3).

Alle vannrelaterte avvik rapporteres, håndteres og lagres i vårt kvalitetsstyringssystem. Dette systemet gjør oss i stand til å holde oversikt over trender og iverksette korrigerende og forebyggende tiltak. Lerøy har i 2021 ikke hatt store hendelser vedrørende avløpsutslipp eller uønskede/uplanlagt utslipp.

CAPEX og OPEX relatert til vann:

  2021
CAPEX 125 831 647 NOK
OPEX 12 551 294 NOK

Avfallshåndtering og sortering 

Å forbedre vår håndtering og sortering av avfall er en kontinuerlig prioritet for LSG. Å øke sorteringsgraden vår for avfall for gjenbruk, material- og energigjenvinning vil ha stor innvirkning på miljøet vårt gjennom reduksjon av uønsket, farlig og ikke-biologisk nedbrytbart avfall i miljøet. I denne forbindelse startet LSG i 2021 arbeidet med å undersøke om en strategisk partner innen avfallshåndtering kunne være en løsning, først og fremst for vår norske virksomhet. Dette arbeidet er godt i gang og resultatet er planlagt delt i 2022.

Å finne én strategisk partner for all vår avfallshåndtering i Norge vil ha stor betydning for hvordan den lokale og sentrale ledelsen jobber med avfall. Det vil også gi oss mulighet til bedre å påvirke hvordan -og hva som skjer med våre avfallsfraksjoner. Vi ser flere muligheter i fremtiden for å styrke vårt engasjement og forpliktelse for å øke vår grad av resirkulering internt i konsernet, også utenfor Norge.

I mellomtiden har vi fortsatt å implementere strenge sorteringsregimer på alle våre lokasjoner og streber, i samarbeid med våre avfallshåndteringsselskaper, for å sikre at alt avfallet vårt blir håndtert på en bærekraftig måte av oss og mottakeren av avfallet. I dette er de forskjellige avfallshåndteringsselskapene, lokale og nasjonale myndigheter de viktigste bidragsytere og drivere for å gjøre de store endringene. Uten involvering, engasjement og investeringer fra dem vil det være vanskelig å se en betydelig endring i andel av avfall som blir gjenbrukt og gjenvunnet.

Vi er forpliktet til å fortsette arbeidet vårt i forskjellige fora som UN Global Compact-initiativet for å gjøre det vi kan for å presse på for endringer innenfor nasjonale og globale regelverk for avfallshåndtering og sortering. Våre selskaper vil også fortsette å revidere og følge opp våre leverandører på avfallshåndtering for å sikre at vårt avfall blir håndtert på en lovlig og bærekraftig måte.

Alle avfallsfraksjonsdata er obligatoriske å rapportere til konsernet gjennom vårt miljørapporteringssystem (Cemasys). Data rapportert månedlig er basert på faktura fra avfallshåndteringsselskaper.

Målet vårt for 2021 var å øke resirkuleringsgraden med 5 % sammenlignet med 2020.  

Konsernet reduserte sin andel av ikke-organisk avfall som ble resirkulert (materiale gjenvunnet og gjenbrukt) i 2021 med 0,49 % sammenlignet med 2020. Vår andel av resirkulert avfall var 53,31 % (3 190 643 kg) sammenlignet med 53,80 % i 2020. Våre avfallsfraksjoner som ikke resirkuleres, sendes enten til energigjenvinning (21,9 % (1 308 991 kg) av totalt volum), deponi (9,9 % (592 359 kg) av totalt volum ) eller kompostering (0,1 % (6395 kg) av totalt volum). I tillegg hadde vi en kategori for annet avfall i 2021 som representerte 14,78 % (884 335 kg) av våre totale avfallsfraksjoner . Kategorien Annet vil bli fjernet for 2022-rapporteringen, noe som sikrer at våre selskaper vil legge avfallsfraksjonene til riktig destinasjon og deponeringsmetode.

Vi er ikke fornøyd med en nedgang på 0,49 % i resirkulert avfall i konsernet, selv om vi hadde en økning på 2,66 % i avfallsvolumet i 2021. Siden i fjor har våre selskaper vært i dialog med sine respektive avfallshåndteringsselskaper og spurte hva som kunne gjøres for å øke andelen resirkulert avfall. Det er gjort noen endringer på lokalt nivå og vi ser at andelen materialgjenvinning øker for noen. Lerøys hovedvirksomhet er imidlertid i Norge, og det meste av avfallet vårt genereres i vår oppdrettsseksjon. Dette er en av grunnene til at Lerøy begynte å se etter en strategisk partner for all avfallshåndtering i Norge i 2021. Det ga oss muligheten til å finne en partner som passer vår virksomhet, og som kan hjelpe oss på riktig vei for å nå våre mål for avfallshåndtering i fremtiden.

Nøkkelkrav i anskaffelsesprosessen:

1) Bedre rapporteringsfunksjonalitet enn vi har i dag

2) Mulighet for å konsolidere data på gruppenivå

3) Infrastruktur for å håndtere og vedlikeholde service for alle våre lokasjoner i Norge

4) Klar strategi for gjenvinning innen renovasjonsselskapet som er i tråd med vår egen.

5) Å være en medvirkende partner, finne gode løsninger for å øke Lerøys andel av resirkulert avfall.

6) mm.

MÅL: Vårt mål for 2022 er å fortsette å øke det ikke-organiske avfallet som gjenbrukes eller gjenvinnes med 5 %.

Andelen farlig avfall i LSG er fortsatt lav, og bidrar med mindre enn 0,01 % av den totale mengden avfall vi genererer. Noen av våre fabrikker bruker fortsatt fluorescerende lys, så ved å endre dem til LED-lys kan vi redusere dette ytterligere. I tillegg vil elektrifiseringen av fôringsstasjonene våre også redusere det farlige avfallet vårt ved å eliminere bruken av oljer og smøremidler for generatorene våre. 

Elektrisitet

Konsernet har etablert ulike revolusjonerende tiltak for å redusere miljøpåvirkningen; fra å hente kraft fra land, hybridflåter, flytende solceller til elektriske arbeidsbåter.

Der det er mulig, søker konsernet å bruke elektrisitet hentet fra landbaserte kraftledninger i stedet for elektrisitet fra generatorer på hvert produksjonssted.

Elektrisitet fra land:

Kraft fra land er vanligvis fornuftig fra et økonomisk perspektiv.

Power from land results in:

  • Reduserte utlipp
  • Mindre Støy
  • Bedre økonomi
  • Mindre vedlikehold

Den videre utbyggingen av kraft fra land bør medføre en viss overkapasitet, slik at eventuelle fremtidige elektrifiserte båter kan lades opp.

Mer enn 65 % av matfiskanleggene våre kjører nå på strøm fra land – et tall som vil øke i årene som kommer. I 2020 er det en plan om å erstatte fossildrevne generatorer på 19 produksjonssteder. Vi vil da ha 85 % av konsernets anlegg på fornybar elektrisitet.

De ulike tiltakene krever teknologisk utvikling og høy kompetanse, og på mange måter representerer de et gjennombrudd i bransjen.

Der infrastrukturen er utilstrekkelig for landbasert elektrisitet, utvikler Lerøy Seafood Group hybridløsninger som gir opptil 30 % mer effektiv bruk av fossilt brensel på hver lokalitet. Konsernet har hybridløsninger med batterier på to produksjonssteder.

Ikke spiselige Organiske materialer

Organisk avfall i konsernet rapporteres i henhold til (EU) nr 142/2011. Kategori 2 og 3 Organiske ikke-spiselige materialer fra våre oppdrettsaktiviteter utgjør henholdsvis 5,6 % og 8,5 % av det totale produserte volumet.

Kategori 2 og 3 Organiske ikke-spiselige materialer fra vårt VAP-salgs- og distribusjonssegment er henholdsvis 0,3 % og 4 % av det totale produserte volumet.

Konsernet streber etter å øke andelen til konsum, og har som mål å øke denne med 50 % innen 2024. Prosjekter på tvers av konsernet har pågått siden 2019.

Vi har f.eks. investert i en slaktebåt som vil øke fiskevelferden og volumer for slakt fra vår oppdrettsvirksomhet betydelig. Dette vil redusere volumet i kategori 2 betydelig. I tillegg vil flere prosjekter i vårt VAP, Sales and Distribution-segment bidra til å redusere matsvinn og øke nivået av råvarer til konsum.

Resirkulering

Konsernet er aktivt involvert i prosessen med å gjenvinne plastavfall fra havet gjennom ulike programmer for å beskytte det marine dyrelivet. En av aktivitetene er resirkulering av våre oppdrettsnett, tauverk og gamle trålerposer.

En annen aktivitet er: "Bare på utlån". Dette er et prosjekt der Lerøy Seafood jobber sammen med avfalls- og gjenvinningsselskapet Norsk Recycling for å sikre at emballasjen til produkter pakket i aluminiumsbrett returneres for gjenvinning etter bruk. Slik emballasje er derfor kun "utlånt".

Avfall er en ressurs som ikke blir riktig utnyttet, og dette har vi som mål å gjøre noe med. Vi fokuserer også på å bruke riktig emballasje og riktig størrelse på produktene for å unngå sløsing.

BRUK AV ORGANISK SLAM FRA SMOLT PRODUKSJON

Siden 2013, da smoltproduksjonsanlegget Belsvik åpnet, har vi sendt det organiske slammet fra dette anlegget til et produksjonsanlegg for biogass. Bruk av organisk slam som biogass er bærekraftig, men vi har erfart at langtransport av slam med høyt vanninnhold er mindre bærekraftig.

Investering i tørkeanlegg på lokasjon ble derfor nylig besluttet, og fra 2023 vil vi kunne levere tørket slam til landbruksnæringen.

Slammet skal brukes som jordforbedringsmateriale og gjødsel. Våre to andre store smoltproduksjonsanlegg i Laksefjord og Kjærelva tørker allerede slammet på stedet for landbruksnæringen.

SUKKER TARE

Konsernet produserer også sukkertare, som er et annet eksempel på resirkulering. Når vi produserer sukkertare bruker vi næringsstoffene fra fiskeoppdrett til å produsere sukkertare og blåskjell.

Forbedre klimaet vårt

FoU-prosjekt som reduserer CO2-utslipp

PRODUKSJON SUKKER TARE

Å produsere sukkertare er en svært effektiv måte å binde CO2 som allerede er oppløst i havet. Oppdrett av sukkertare krever ingen tilførsel av ferskvann, gjødsel, plantevernmidler eller jord. Anlegget fanger nitrogen, fosfor og karbon (som CO2) direkte fra havet. I gjennomsnitt inneholder 1.000 kg (våtvekt) sukkertare 26 kg karbon tilsvarende 100 kg CO2 – som er høyere enn samme volum for tre.

Ocean Forest AS er et FoU-selskap, og konsernet har 50 % eierandel i dette selskapet sammen med NGO Bellona Holding AS. Selskapet fokuserer på produksjon av lavtrofiske arter som makroalger, blåskjell og polychaeta.

MÅL:

  • Å redusere fotavtrykket til våre oppdrettsaktiviteter ved å fange oppløst nitrogen, fosfor og karbondioksid fra vannet
  • Å utvikle nye ingredienser for konsum eller dyrefôr
  • Å utvikle nye arter for norsk havbruksnæring

Bruk av sukkertare som fôringrediens for storfe gir en betydelig reduksjon i metanutslipp fra storfehold.

PRODUCTION AV BLÅSKJELL MEL

Ocean Forest AS har fokus på produksjon av blåskjell, ikke til konsum, men hovedsakelig som kilde til marint protein i fôr. Vi har utført en serie vekststudier med atlantisk laks som viser at blåskjell er en utmerket erstatning for fiskemel.

Utfordringen har vært å produsere et blåskjellmel fritt for skjellfraksjoner i industriell skala. Vi har nå bestilt spesialutstyr som vil gjøre oss i stand til å skille kjøttet fra skallet i en industriell effektiv skala. I tillegg vil blåskjell også bidra til kutt i CO2-utslipp.

MER EFEFKTIV FÔR KONTROLL

Konsernet har et konstant fokus på fotavtrykket fra våre oppdrettsaktiviteter. Avføring og uspist fôr på havbunnen under merdene våre kan representere en lokal uønsket påvirkning på miljøet. Dette problemet tas opp med økt fokus på fôrkontroll, men også hvordan man kan optimalisere råvarene som brukes og mengden og den fysiske kvaliteten på avføringen.

Ocean Forest fokuserer på det organiske materialet som når havbunnen og hvordan vi kan øke omsetningen av dette materialet. Vårt fokus er på polychaeta; hvordan støtte etableringen av et aktivt og sunn samfunn av denne arten og hvordan høste overskuddet til bruk i f.eks. fiskefôr til andre arter enn laks.

I samarbeid med Havforskningsinstituttet i Norge og Universitetet i Wageningen har vi de siste årene gjennomført en rekke studier som viser omsetningshastighet og arter som finnes. Vi har utviklet en «polychaeta-støvsuger» for innhøsting, og en av våre ansatte studerer nå disse utfordringene i detalj i et PhD-program med Havforskningsinstituttet/Universitetet i Bergen.

NYE RÅVARER TIL FÔR

Konsernet har et stort pågående program for utvikling av nytt innovativt råstoff til fiskefôr. Historisk sett har Lerøy vært en pådriver for bruken av Omega-3-fettsyrer produsert fra mikroalger for å øke nivået av Omega-3 i fôret vårt sammenlignet med industristandard, og for introduksjonen av Camelina-olje og forbudet mot etoksykin. I fjor var vi det første selskapet som begynte å bruke insektmel i alt ferskvannsfôret vårt levert av en av fôrleverandørene våre.

I dag kjøper vi inn hele volumet av insektmel produsenten kan produsere. Vi er også involvert i svært interessante prosjekter knyttet til blåskjellmel og tang i laksefôr. Begge prosjektene er en del av et stort EU-støttet prosjekt – «Holofood», som involverer en rekke spørsmål, som fôrutnyttelse og -retensjon, vekstevne, fisk og tarmhelse.

Metan reduksjon med Sukker Tare

Konsernet leverer også sukkertare til et spennende prosjekt i Danmark. I prosjektet blander de sukkertare med fôr til kyr. Sammenlignet med vanlige dietter med vanlig kufôr, viser prosjektet at denne blandingen gir 50 % reduksjon i metanutslippene fra kyrne. Fermentert sukkertare i fôr viste seg også vellykket.

Metankonsentrasjon fra rent sukkertarefôr, maisensilasje og gjæret sukkerroemasse.

Mens bruk av antibiotika nesten ikke eksisterer i norsk fiskeoppdrett, er det et stort problem i produksjonen av rødt kjøtt. Også her kan sukkertare være til hjelp. Forsøkene i Danmark viser at sukkertare i grisefôr, hjelper på tarmhelsen og reduserer behovet for antibiotika.

Prosjekt 50/50-5 Matsvinn

Globalt bidrar matsvinn til 8–10 % av klimagassutslippene. Ved å redusere matsvinnet reduserer vi også klimafotavtrykket vårt. Omtrent 2 kg CO2e slippes ut for 1 kg matavfall.

Matavfall omfatter alle brukbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kasseres eller fjernes fra næringskjeden til andre formål enn menneskemat.

I prosjekt 50/50-5 har konsernet valgt å inkludere redusert dødelighet i oppdrett og utnyttelse av restråstoff fra villfangst til produksjon av fiskemel, fiskeolje eller ensilasje. Slike råvarer brukes til konsum eller dyrefôr, og genererer mat til mennesker.

Konsernet har deltatt i et SINTEF-prosjekt for å kartlegge mengden matsvinn som oppstår i sjømatnæringen, slik at det kan settes opp delprosjekter som har betydning.

Vi har som mål å øke den spiselige andelen av dagens matsvinn med 50 %, inkludert reduksjon i dødelighet i oppdrett og økt utnyttelse av restråstoff fra villfangst (fiskemel, olje, ensilasje) og reduksjon av gulvfisk og usolgte produkter i industrien/ VAP-segment.

Nivået på fiskemel, olje og ensilasje produsert av restråstoff har økt med 39 % fra 2019 til 2021.

Økningen skyldes hovedsakelig at det nye fartøyet Kongsfjord produserer ensilasje og optimalisering av olje- og melproduksjon. Volumene i 2022 vil ikke ha så betydelig økning, økningen vil hovedsakelig være i å optimalisere produksjonen av mel, olje og ensilasje.

I industri- og VAP-segmentet er reduksjon av matsvinn blant annet for å redusere nivået av gulvfisk (produkter som faller på gulvet i produksjonen) og usolgte produkter (produkter har gått ut på dato eller ingredienser som ikke er brukt i produkter).

Det har vært utfordrende å finne en god rapporteringsløsning for industri/VAP-anlegg for rapportering av gulvfisk og usolgt produkttotal for konsernet. Vi har derfor ikke tilstrekkelig data fra 2019 til å sammenligne med. Nivået av gulvfisk og usolgte produkter var i 2020 rundt 412 000 kg og i 2021 167 383 kg totalt i gruppen. Alle fasiliteter fungerer i henhold til handlingsplanen for å redusere gulvfisk og usolgte produkter.

ANDRE PROSJEKTER FOR REDUKSJON AV MATAVFALL

  • Utnyttelse av restråstoff fra villfanget segment som en sirkulær økonomi i konsernet
  • Økt utnyttelse av restråstoff fra hvitfiskforedlingsanlegg – «vi bruker alt».
  • Opportunity to develop new products utilising residual raw materials in our plant in Stamsund, producing fish cakes, puddings etc.
  • Mulighet til å utvikle nye produkter ved å utnytte restråstoff i vårt anlegg i Stamsund, produsere fiskekaker, puddinger etc.
  • Prosjekter som undersøker nye muligheter for å utvinne protein og mel fra restråvarer
  • Tiltak for å redusere produkter som faller på gulvet i alle våre anlegg. Et enkelt prosjekt vil gi en reduksjon på 12 000 kg mattap med en reduksjon på 70 %.
  • Optimalisering av trimmingen i våre anlegg, for å utvikle nye produkter fra trimming og nye biprodukter.

Prosjekt 50/50-5 Plast

Omtrent 5 kg CO2e slippes ut for 1 kilo plast – 2 kg fra produksjonen av plasten og 3 kg CO2 slippes ut når plasten brennes etter bruk. For noen typer plast kan tallet være 4,5 – og for andre 5,5. Kilde: Norsk klimastiftelse

Lerøys program, som konsern, er redusere ikke-resirkulerbar plastforbruk med 50 %, inkludert reduksjon i totalt plastforbruk. Alle de 60 selskapene i konsernet skal bidra til å nå målet og har etablert delprosjekter med mål for hvert selskap.

Hvert selskap har etablert en detaljert handlingsplan slik at konsernet kan nå målet totalt innen 2024. Samarbeid, rapportering og oppfølging skjer på tre segmentnivåer: Oppdrett, Villfangst og VAP, Salg og distribusjon. Samarbeid på segmentnivå lar oss bruke ideer og handlinger på tvers av lignende operasjoner i gruppen, og forbedre vårt bidrag for å nå hovedmålene. 

Konsernet har det siste året gjennomført en grundig evaluering av delprosjektene for å vurdere faktisk effekt og effekt av tiltakene som er gjort – og for å sikre at de utgjør en forskjell!

Vår forståelse er at all plast er resirkulerbar så lenge det er mulig å samle inn og sortere i de riktige fraksjonene. Derfor tolkes "ikke" resirkulerbar plast som plast på feil sted.

Vi har som mål å redusere ikke-resirkulerbar plastforbruk med 50 %, inkludert reduksjon i det totale plastforbruket. For oppdrett måler vi mengden innkjøpte fôrrør og tau, for villfangst, industri og VAP måler vi mengden vakuumfilm, plastposeark og hygienisk engangsutstyr som er kjøpt.

Oppsummert; for å redusere plast kjøpt som et resultat av de ulike delprosjektene. Mindre plast brukt tilsvarer mindre plast på feil sted eller mindre kg plast per kg produserte produkter.

For 2021 brukte gruppen 6 029 351 kg plast innenfor de identifiserte områdene, omtrent samme nivå som 2020. Vi tror at bedre rapporteringskvalitet på plastbruk i organisasjonen er årsaken til at volumet ikke går ned.

ANDRE PROSJEKTER FOR REDUKSJON AV PLASTFORBRUK

  • På firepak frossen lakselenke og hvitfiskprodukter bruker vi ett plastkammer til etiketten. Ved å fjerne det siste kammeret med etikett, kan vi redusere plastforbruket med 10 000 kg.
  • Reduser engangs-/hygieneartikler på hvert sted og erstatt med flerbruksartikler.
  • Reduser bruken av engangsrengjøringsmiddelbeholdere og erstatt dem med flerbruksbeholdere.
  • Ved å gjøre endringer på kun ett produkt kan vi redusere plastavfallet med 2,5 tonn ved å endre bruken av vakuumfilm. Denne endringen vil også redusere kostnadene.
  • Ved å samarbeide med kundene våre kan vi øke «fyllingsgraden» i hver emballasje, og redusere bruken av plast per kg produkt.