Bærekraftsbibliotek 2021
KPI'er
KPI'er

KPI Ikke-organisk avfall

UTFORDRING

De siste årene har ikke-organisk avfallshåndteringsteknologi blitt forbedret. Større mengder, og ulike avfallsfraksjoner, blir i dag materialgjenvunnet eller gjenbrukt sammenlignet med for ti år siden. Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå før avfallshåndtering på lokal og global skala kan betraktes som sirkulær.

Avfall som er utenfor en sirkulær håndteringssløyfe kan forurense havene våre, og er en av den største trusselen for livet i havet og det biologiske mangfoldet. Siden vår primære virksomhet hovedsakelig er lokalisert i fjordene i Norge, er det derfor viktig for oss å sikre at vårt avfall samles inn, behandles og deponeres på en trygg og bærekraftig måte.

Vår produksjonsvirksomhet er lokalisert i flere land i Europa, noe som gjør det vanskelig å standardisere hvordan vi sorterer, håndterer og kvitter oss med vårt eget genererte ikke-organiske avfall. Det er også vanskelig å gå i dialog med lokale myndigheter og renovasjonsselskaper om dette, fordi infrastrukturen og lovverket i de ulike landene er ulikt.

 

Vår ambisjon på området

Alt vårt ikke-organiske avfall blir gjenbrukt eller materialgjenvunnet.

 

Hvilken tiltak er blitt utført

  • Lokale initiativ med avfallshåndteringsselskaper for å øke gjenvinningsandelen av avfallet.
  • Konserninitiativ for å finne ett avfallshåndteringsselskap for vår norske virksomhet (ferdig 2022).
  • Strandryddeinitiativ (ca: 2000 tonn i Norge)
  • Fishing for Litter (208 tonn )
  • LSG-prosjekt for å redusere bruken av plast med 50 % innen 5 år (2019 basisår)

 

Hvordan måler vi vår påvirkning

Alle selskaper i konsernet rapporterer alt generert avfall etter fraksjon og deponeringsmetode på månedsbasis. Dette gjør oss i stand til å beregne våre CO2e-utslipp fra generert avfall i konsernet. Det gjør oss også i stand til å holde styr på og iverksette tiltak for å øke vår andel av resirkulering.

Resultater

Vårt dedikerte langtidsarbeid i konsernet for å øke bevisstheten om bærekraftige løsninger, og vårt fokus på datakvalitet i rapportering begynner å gi positiv avkastning sammenlignet med 2020. I tillegg har våre selskaper i 2021 vært i dialog med våre avfallsleverandører om hvordan vi sammen kan øke andelen resirkulert avfall. Vi har redusert vår andel av resirkulering med 0,49 % i 2021.

 

Mål per KPI and Resultatper KPI

 

Mål

2021

2020

2019

Øke andelen av ikke-organisk avfall som gjenbrukes eller materialgjenvinnes

+ 5%

-0,49

-6,99

NA*

*Ikke nok data for 2019

KPI'er

KPI Bruk av ferskvann

UTFORDRING

Vannuttak fra grunn- og overflatevannkilder har blitt et globalt bekymringstema i tråd med den økende bekymringen for global oppvarming. Ferskvannskildene våre er dyrebare, sterkt påvirket av global oppvarming, og derfor må vi forvalte dem på en bærekraftig måte. Ferskvann er en stor ressurs i fiskeoppdrett, både i landproduksjonsfasen (ferskvann) og sjøfasen (sjøvann).

Vår virksomhet trekker hovedsakelig ferskvann fra overflatevannkilder, og bidrar til om lag 98 % av vårt ferskvannsforbruk. I et langsiktig perspektiv er tilgang på ferskvann for våre operasjoner avgjørende. Vår vannintensive virksomhet er lokalisert i Norge hvor tilgangen på ferskvann er god. Tilgjengeligheten og kilden til vann er også regulert via langsiktige tillatelser fra lokale myndigheter og gis vanligvis til ett selskap per kildested.

Selv om vanntilgjengeligheten og vannkvaliteten anses som god i Norge, har det vært kortvarig tørke i områder hvor vi har smoltproduksjon.

 

Vår ambisjon på området

Lerøy har som mål å forvalte, drifte og overvåke alle våre ferskvannskilder og våre uttak på en bærekraftig måte, og sørge for at vi ikke påvirker dyreliv, fauna, flora og menneskers evne til å ha tilgang til friskt rent drikkevann negativt. I tillegg har vi som mål å sørge for at så mye som mulig av det uttrukne vannet ikke blir konsumert, men slippes tilbake til miljøet, så rent som mulig.

 

Hvilken tiltak har blitt gjennomført

  • Investering i RAS-teknolog
  • Forpliktelser for å sikre god forvaltning og overvåking av vannkilden, dens dyreliv, flora og fauna.
  • Rutiner for å sikre at vi oppfyller alle krav til utslipp av avløpsvann.
  • Investeringer i vannrenseutstyr og teknologi
  • Investeringer i vannsparende utstyr
  • Økt dialog med lokale myndigheter om både vannuttak og vannutslipp.
  • Transport av avløpsvann til biogassproduksjon.
  • Implementering av strenge interne krav til inngående og utgående vann for å sikre trygg matproduksjon, god dyrevelferd og oppfyllelse av hygienestandarder.
  • Økt fokus på rapportering av vannrelaterte data gjennom vårt miljørapporteringssystem.

 

Hvordan måler vi vår påvirkning

Alle driftsenheter i Lerøy rapporterer vannuttak per kilde og vannutslipp (avløp) etter destinasjon månedlig gjennom rapporteringsverktøy i Cemasys. Vår virksomhet måler og overvåker også ulike organiske forbindelser i vårt avløpsvann i henhold til krav. Registrerte avvik rapporteres til relevante interessenter og korrigerende tiltak iverksettes.

 

Resultat

  • 80 % av produksjonen av laksesmolt med RAS-teknologi
  • Langsiktige tillatelser og avtaler for bruk av vannkilder
  • Rutiner for god forvaltning og overvåking av vannkilden, dens dyreliv, flora og fauna er implementert.
  • Ingen av kildene vi bruker til våre høyvannsintensive operasjoner brukes som vannreservoarer for drikkevann.
  • Fortsettelse av å søke muligheter for alternative bruksområder for avløpsvann (f.eks. biogassproduksjon)
  • Strenge interne krav til inngående og utgående vann for å sikre trygg matproduksjon, god dyrevelferd og oppfyllelse av hygienestandarder.
  • Rapportering og datakvalitet om vannuttak og utslipp av avløpsvann er betydelig forbedret.

 

Mål per KPI and Resultat per KPI

Konsernet klarte å innfri forventningen om 5 % reduksjon av ferskvannsforbruket i 2020, men klarte ikke å nå dette målet i 2021. Resultatet for 2021 ble en reduksjon på 1,9 %, mens 2020-reduksjonen var 5, 09 %. Lerøy åpnet ingen nye RAS-anlegg i 2021. Dette forklarer den lavere bruksreduksjonen sammenlignet med 2020 hvor flere ble åpnet og erstattet Gjennomstrømningssystemer. Lerøy har imidlertid hatt et høyt fokus på god vannforvaltning og investeringer i utstyr som bidrar til å redusere vannforbruket  2021.

 

Mål

2021

2020

2019

Ferskvannsbruk

-5 %

-1,9 %

-5,09%

NA*


 
*Ufullstendig data i 2019

KPI'er

KPI Arbeidshelse og sikkerhet

KPI ARBEIDSHELSE OG MILJØ

Konsernet har utviklet retningslinjer for helse og sikkerhet på arbeidsplassen som på høyt nivå skisserer den langsiktige retningen for konsernet for å støtte og kontinuerlig forbedre sin helse- og sikkerhetsytelse, og gir en generell følelse av retning, samt rammeverk for å sette helse og sikkerhet mål.

Retningslinjene stiller krav til konsernets eget helse- og sikkerhetsarbeid, samt at de samme strenge kravene gjelder for deres forretningspartnere.  Gruppens forretningspartnere må bekrefte at de erkjenner og vil følge prinsippene som er angitt i gruppens etiske retningslinjer.

Konsernet har som mål å ha null skader på arbeidsplassen og forebygge all yrkessykdom. Dette oppnås gjennom robust helse- og sikkerhetsstyring som er skadelig for å lykkes med å identifisere, forhindre og redusere betydelige negative konsekvenser for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

ARBEIDSHELSE OG MILJØ - KULTUR

Konsernet jobber kontinuerlig med å utvikle en sterk sikkerhetskultur som videreutvikler den definerte helse- og sikkerhetsretningen til konsernet. Sikkerhetskulturen i konsernet støttes av konsernets verdier, ledelsespraksis, aktivitetsmønstre og kompetanse – kjerneelementer for å sikre  og opprettholde bærekraftig helse- og sikkerhetskultur.

Toppledelsen i gruppen har det endelige ansvaret for en tilstrekkelig helse- og sikkerhetsstyring i gruppen. Hvert selskap i konsernet har identifisert spesifikke helse- og sikkerhetsroller og -ansvar tildelt en eller flere personer for å sikre god og konsistent helse- og sikkerhetsstyring lokalt.

HELSE OG SIKKERHETSLEDELSE

Konsernet har implementert et kvalitetsstyringssystem som er tilgjengelig for alle selskaper i gruppen, samt ansatte og arbeidere2 og  systemet inneholder universell dokumentasjon angående helse- og sikkerhetsstyring.

Hvis det er relevant, har gruppens selskaper også sine lokale helse- og sikkerhetsstyringsdokumentasjonsbibliotek som inkluderer beskrivelser av arbeidsprosesser, prosedyrer og annen selskapsspesifikk relevant dokumentasjon for å sikre at alle operasjoner utføres på en sikker måte. Alle ansatte og arbeidere er dekket av relevant helse- og sikkerhetsstyringssystem.

Omfanget og arten av helse- og sikkerhetsadministrasjonsarbeidet er definert av relevante egne, klient- og juridiske krav. Konsernet har integrert risikostyring i sine organisatoriske aktiviteter, inkludert helse- og sikkerhetsstyring, og ser på det som en integrert del av styring, strategi og drift.

KVALITETSLEDELSE

Konsernet har et system (en integrert del av Quality Management System) for rapportering av sikkerhetsobservasjoner, nestenulykker, hendelser, avvik og forslag til forbedringer. Dette sikrer at alle typer sikkerhetsobservasjoner, nestenulykker, hendelser, avvik og forslag til forbedringer registreres i et enkelt system som hjelper konsernet med å få oversikt over typene registrerte saker, trender og identifisere områder for forbedring. I 2021 startet konsernet et prosjekt der dagens system ble gjennomgått og forbedringsområder ble identifisert. HMS-saksregistreringsskjema vil bli oppdatert for å gjøre det mer brukervennlig samt forbedre saksanalysen.

HENDELSESRAPPORTERING OG RISIKOSTYRING

Alle arbeidsrelaterte hendelser, det være seg nestenulykker eller en faktisk hendelse, skal rapporteres i konsernets hendelses- og forbedringsforslagsrapporteringssystem hvor de analyseres og håndteres av ansatte som har kompetanse til å evaluere, og myndigheten gjør nødvendige endringer til eksisterende praksis for å forbedre den generelle helse- og sikkerhetsytelsen til organisasjonen. Alle bedrifter har kartlagt arbeidsprosessene sine, samt identifisert prosessrisikoer, farer og deres avbøtende handlinger.

Hvis det er relevant og nødvendig, for eksempel i tilfelle en ekstraordinær eller ny arbeidsaktivitet som skal utføres, utføres en sikker jobbanalyse (SJA) før utførelse av den aktuelle aktiviteten for å sikre at potensielle risikoer identifiseres og det er barrierer i sted å håndtere disse risikoene. Dersom SJA konkluderer med at det er behov for å oppdatere eller endre gjeldende prosesser eller prosedyre, sendes endringsforslaget til ansvarlig prosess/prosedyreeier som vurderer forslaget og eventuelt gjør nødvendige endringer.

100 % (5475 ansatte) av konsernets styringssystemer er internt og eksternt revidert via ulike sertifiseringsordninger gruppen er en del av.

Alle ansatte og arbeidere (5475) har fått nødvendig opplæring i hvordan de identifiserer risikoer og utfører risikovurdering. De fikk også både generisk opplæring angående organisasjonen, dens prosesser og prosedyrer samt spesifikk opplæring avhengig av stillingen deres og typen arbeid de utfører. Gjennomgang av spesifikke arbeidsrelaterte farer, farlige aktiviteter og de riktige prosedyrene for å håndtere disse er inkludert i opplæringen.

I 2021 har konsernet utviklet en generell HMS-opplæring som vil bli lansert i 1. kvartal 2022. Nettopplæringen er tilgjengelig på konsernets digitale opplæringsplattform Motimate og dekker temaer som:

ARBEIDSMILJØLEDELSE I LERØY

Lovlige krav

  • Ledelsessystem for arbeidsmiljø og sikkerhet
  • Arbeidsmiljøpolitikk og -mål
  • Helse- og sikkerhetsrelaterte roller i organisasjonen
  • Kvalitetsledelse i Lerøy

Lerøy Kvalitetsstyringssystem

  • Rapportering av avvik og hendelser – Definisjoner og Saksbehandling
  • Rapportering og varsling
  • Registrerbare arbeidsrelaterte skader

Trender og statistikk

  • Risikoreduserende tiltak
  • Beredskap og risikostyring

Beredskap

  • Risikovurdering, handlingsplaner og sikker jobbanalyse
  • Opplæring
  • Arbeidsmiljø og Ytre miljø

Internt og eksternt miljø

  • Arbeidsmiljø og dets viktigste funksjoner
  • Helse- og sikkerhetsoppfølging og kontinuerlig forbedring

Helse- og sikkerhetsoppfølging

  • Kontinuerlig forbedring og Årsplan for helse og sikkerhet på arbeidsplassen

 

SAMSVAR

Alle selskapene i gruppen overholder den eksisterende arbeidshelsesikkerhetslovgivningen i landene de opererer i, samt følger prinsippene som er fastsatt i ISO 45001: 2018-standarden Occupational Health and Safety: Basic Principles.

YRKESHELSE OG FREMMElSE AV ANSATTES OG ARBEIDERS HELSE

Alle selskaper i konsernet som har ansatte og arbeidere har etablert samarbeid med en leverandør av helse- og sikkerhetstjenester. Bedriftshelsetjenesteleverandører er involvert i risikoidentifikasjonsprosesser og fungerer som rådgivende organ som omgraderer ulike helse- og sikkerhetsproblemer.

Konsernet bruker kun autoriserte helse- og sikkerhetstjenester, og utfører due diligence før avtale med en leverandør av helse- og sikkerhetstjenester.

Gruppen jobber med å fremme ansattes og arbeidstakers helse ved å tilby frivillige helsefremmende tjenester, for eksempel intern opplæring og frivillige opplæringsgrupper som ansatte og arbeidere kan bli med i. Noen av selskapene tilbyr en årlig legesjekk for å evaluere helsetilstanden til den aktuelle personen og foreslå behandling om nødvendig. Informasjon om ansattes og arbeidstakers helsefremmende arbeid publiseres på og kommuniseres via selskapets intranett som er tilgjengelig for alle ansatte og arbeidstakere.

ANSATTE OG ARBEIDERS MEDVIRKNING

Konsernet har fire kjerneverdier – ærlig, åpen, ansvarlig og kreativ. Disse er integrert i alle aktivitetene våre og skal definere atferden vår på jobben. Alle ansatte og arbeidere oppfordres til å gi tilbakemelding og dermed påvirke og utvikle en gjennomsiktig toveis kommunikasjon, konsultasjon og deltakelse.

Ansatte og arbeidere gjøres i stand til å bidra og kommentere helse- og sikkerhetspraksis, og det er sikret at alle ansatte og arbeidere har en mulighet til å rapportere farlige situasjoner, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk og nødvendig korrigerende tiltak iverksettes. Konsernet ser på konsultasjon og deltakelse av ansatte og arbeidere som en skadelig suksessfaktor for organisasjonen.

83 % av alle selskapene i gruppen har en formell felles ledelse-arbeider helse- og sikkerhetskomité som har som mål å muliggjøre toveis kommunikasjon og utveksling av informasjon i tillegg til å gi informert tilbakemelding som skal vurderes av organisasjonen før implementering av en endre eller ta en avgjørelse.

Ansattrepresentanter, som representerer både ansatte og arbeidere, er en sentral del av den felles helse- og sikkerhetskomiteen mellom ledelse og ansatte. Utvalgene møtes minst fire ganger i året, ekstra møter kan holdes ved behov.

Komiteene håndterer spørsmål som helse- og sikkerhetstjenester, verneombud, opplæring, organisasjonsendringer, korrigerende og forebyggende tiltak, risikoevaluering samt andre arbeidsmiljørelaterte spørsmål. Gruppen tar sikte på å være en lærende organisasjon og inviterer til tilbakemeldinger angående forbedring av trygge arbeidspraksis.

ANSATTES OG ARBEIDERS RETT TIL Å FJERNE SEG FRA FARLIGE ARBEIDSSITUASJONER

Konsernets etiske retningslinjer, som alle ansatte i gruppen må erkjenne og følge, sier at helse og sikkerhet er gruppens prioritet nummer én, og at det ikke skal inngås kompromisser når det kommer til ansattes og arbeideres sikkerhet. Alle ansatte og arbeidere har rett til å fjerne seg selv fra arbeidssituasjoner som de tror kan forårsake en skade eller dårlig helse.

VARSLING

Gruppen har etablert en anonym varslingskanal for å sikre at det er en lavterskelrapporteringsarena for de som ikke vil si fra. Gruppen garanterer at rapporteringspersonen kan forbli anonym, og at alle data behandles og lagres på en kryptert måte og at den ansatte eller arbeideren er beskyttet mot represalier.

De rapporterte varslingssakene håndteres av en uavhengig tredjepart – konsulentfirmaet Ernst & Young. Alle ansatte som rapporterer bekymringer, skal motta tilbakemelding om rapporten deres senest 14 dager etter at de har sendt inn varslerrapporten.

 

Konsernet overvåker og måler følgende ytelsesindikatorer for helse og sikkerhet med resultater (2021):

  • Fraværsskade (LTI) frekvens (H1-verdi): 15,33
  • Sykepermisjon (totalt): 5,85 %
  • Permisjon på grunn av sykdom (kortvarig): 2,44 %
  • Sykepermisjon (langvarig): 3,42 %
  • Arbeidsskader med fravær: 123
  • Antall arbeidsskader uten fravær: 144
  • Antall nestenulykker: 680
  • Antall sikkerhetsobservasjoner: 3 273
  • Antall drepte: 1
  • % av bedrifter som har arbeidsmiljøutvalg som inkluderer en ansattrepresentant: 83 %

 

KPI mål

  • 10 % reduksjon fra 2019 til 2022 i H1-verdi / Lost Time Injury (LTI) frekvens
  • 10 % reduksjon fra 2019 til 2022 i total skadefrekvens (TIR)
  • Totalt antall nestenulykker og sikkerhetsobservasjoner 2021: 3 per årsverk
  • Permisjon på grunn av sykdom  –  2 % reduksjon fra 2019 til 2025
  • Disse indikatorene måles kvartalsvis og er et effektivt verktøy for å indikere konsernets fremgang og ytelse når det gjelder helse og sikkerhet. Resultatene av disse målingene fungerer som byggesteiner for konsernets helse- og sikkerhetsprioriteringsplanlegging.

1 Personer som er i et ansettelsesforhold med organisasjonen, i henhold til nasjonal lovgivning eller dens anvendelse. Ansatte har en arbeidskontrakt direkte med organisasjonen.

2 Personer som utfører arbeid i en viss periode (for eksempel sesongarbeidere) og som er ansatt via et bemanningsbyrå. Arbeidstakere har en skriftlig ansettelseskontrakt med bemanningsbyrået.

KPI'er

KPI Lus

Lakselus

UTFORDRINGER

Oppdrett av laks og ørret innebærer et relativt høyere nivå av vertstetthet sammenlignet med i naturen. Infeksjonspress av villaksbestander med lakselus fra oppdrettslaks er en av hovedutfordringene når det gjelder miljømessig bærekraftig havbruk.

På grunn av vertstettheten i oppdrett forsøker Lerøy å holde gjennomsnittlig antall modne hunnlus så lavt som mulig gjennom hele produksjonen. Bekjempelse av lakselus medfører høyere kostnader og har høyeste prioritet i Lerøy.

 

VÅRE AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET 

Vår ambisjon er å unngå lus ved hjelp av et vellykket IPM (Integrated Pest Management) system. Nøkkeldelene av en IPM-strategi er forebygging, overvåking og kontroll. Som sådan utfyller flere tiltak hverandre og overlapper hverandre i arbeidet med å holde lakselus på et lavt nivå.

HVORDAN VI JOBBER PÅ OMRÅDET

Siden 2010 har Lerøy Seafood Group ASA (LSG) utviklet teknologi for halvlukkede anlegg. Denne teknologien tar vann fra dybder på 20-30 meter og transporterer dette via en laminær strømning i et rør. Vann fra disse dypet bidrar til å redusere infeksjonseksponering for fisken i anlegget da flertallet av luselarvene finnes i de øvre vannlagene, ned til 10 meters dyp.Vi gjør målrettede tiltak for å redusere antall lus ved å redusere eksponeringen i havet. For å gjøre det produserer vi større smolt ved hjelp av RAS-teknologi, slik at vi kan ha kortere produksjonsperioder i sjøen. Biologisk avlusing med egenprodusert rensefisk er også et stort målområde for Lerøy.

Krav fra myndighetene gir til enhver tid en definisjon av øvre maksimumsgrenser for fullvoksne hunnlus. Lerøy har også etablert egne grenseverdier for å gi retningslinjer for når det skal iverksettes forebyggende og aktive tiltak for å bekjempe lakselus.

Gjennomsnittsverdiene for lus i anleggene skal reduseres med mer enn 50 % i perioden april til juni sammenlignet med resten av året. Dette er når villaksen vandrer som smolt fra elvene til havet.

HVORDAN VI MÅLER EFFEKTEN VÅR

Telling og registrering foretas minimum hver syvende dag for alle merdene i hvert anlegg, ved å fange fisken i et landingsgarn eller annet garn. Fisken bedøves i kar og studeres individuelt. Det tas et representativt utvalg fisk fra hver merd. Lus skal telles i følgende kategorier i form av stadier:

1) Voksen hunn (med og uten eggstrenger).

2) Flytting (stor og liten).

3) Vedlagt.

Et gjennomsnittstall beregnes ved å summere antall lus fra all fisk (pluss lus i karet for telling) og dele dette tallet med det totale antallet fisk som er undersøkt. Gjennomsnittet for lokaliteten beregnes ved å legge sammen alle gjennomsnittsverdiene for hver merd og dele dette tallet på det totale antallet studerte merder.

Påslag av villfisk av lus fra norske oppdrettsanlegg er beregnet regionalt av Havforskningsinstituttet, ved å telle lus på villaks og bruke modellering. For å lese Instituttets rapport for 2021, bruk følgende lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-8#sec-3.

Mål per KPI og resultater per KPI

Mål 2021: Gjennomsnittlig nivå av voksne hunnlus skal ikke overstige 0,11 lus per fisk

Resultat

2019: 0,15

2020: 0,16

2021: 0,18

 

Mål 2022: Ingen overskridelser av grenser fastsatt av myndighetene

Grensene for nivåer av voksne hunnlus per fisk fastsatt av myndighetene varierer gjennom året og varierer avhengig av region. Dette er detaljert beskrevet i konsernets policy for kontroll av lakselus.

HANDLUNG UTFØRT PÅ GRUNN AV RESULTATER PER KPI

Lerøys innsats for å bekjempe lakselus skal fortsette å følge prinsippene i en IPM-strategi for å bekjempe lakselus og holde antallet på et lavt nivå på lang sikt. Målet er å redusere den negative påvirkningen på miljøet og behovet for aktive intervensjoner. Nedenfor er en beskrivelse av de overordnede prinsippene som ligger til grunn for denne kontrollstrategien.

Forebyggende tiltak: Forebygging er første forsvarslinje, som tar sikte på å kontrollere nivåene av lakselus ved bruk av passive kontrollmekanismer. Metodene som benyttes avhenger av lokale forutsetninger, og innebærer bruk av ett eller flere av følgende tiltak: Strukturelle tiltak knyttet til bruk av lokalitet, sonesamarbeid, brakkperioder mellom produksjonssykluser, smoltkvalitet og fysiske barrierer.

Biologisk kontroll: Rensefisk representerer en metode for behandlingsforebygging, og målet er å redusere behovet for aktive tiltak.

Ikke-medisinske metoder: Disse metodene er basert på ulike typer tiltak som ikke inkluderer bruk av legemidler. Lerøy benytter seg av metoder innenfor kategoriene ferskvann, spyling og temperert vann.

Medisinale metoder: Disse metodene er basert på bruk av medisiner. I de tilfeller legemidler benyttes skal disse 1) foreskrives av autorisert fiskehelsepersonell og 2) vurderes med tanke på risiko for fiskevelferd, mattrygghet, miljø og resistens, og 3) der det kun er legemidler godkjent av norske legemiddelmyndigheter. kan bli brukt.

KPI'er

KPI Utslipp av klimagasser

KPI'er

KPI Sertifisering

Sertifisering

Utfordring

Sertifisering er et bevis på at en uavhengig tredjepart har validert selskapets etterlevelse av kravene i en spesifikk standard. Et selskaps valg av standarder er basert på selskapets strategi og kundekrav.

Uten sertifisering har selskapet ingen tredjeparts uavhengig dokumentasjon på etterlevelse av krav, som igjen avgrenser tilgangen til markedet og kan begrense verdiskaping, utvikling og etterlevelse.

Våre ambisjoner på dette området

Lerøy har oppnådd sertifisering i henhold til verdens strengeste standarder for sjømat. Vi skal drive alle våre oppdrettslokaliteter i henhold til ASC-krav, og tilpasse antall ASC-sertifiserte lokaliteter etter markedets etterspørsel. 100 % av Lerøys prosessanlegg som produserer RTE (ready-to-eat) produkter eller er underlagt kundekrav for slik sertifisering skal ha GFSI-sertifisering.

Hvordan vi jobber på området

Lerøy har i flere år opparbeidet seg strategisk sertifisering i tråd med vårt mål om å være den mest effektive og bærekraftige leverandøren av høykvalitets sjømat. Wild Catch-segmentet har MSC-sertifisering. Farming-segmentet har følgende sertifisering; Global GAP, ASC, Lerøy SalmonTM og økologisk laks (Debio), og segmentet VAP, Salg og distribusjon har følgende sertifisering; GFSI matsikkerhetsstandarder som IFS, BRC og FSSC 22000.

I 2021 sertifiserte Lerøy flere lokasjoner i henhold til ASC og prosessanlegg i henhold til GFSI og Lerøy SalmonTM

Våre sertifiseringer

Lerøy Salmon

 

Hvordan vi måler effekten vår

Konsernet har signert en rammeavtale med DNV som inneholder klare forventninger til synergier mellom ulike sertifiseringer og selskaper. Rammeavtalen overvåkes sentralt, med sentral oppfølging av revisjoner, avvik og sertifiseringsstatus for alle virksomheter, og identifisering av synergier mellom disse. Dette innebærer at konsernet sentralt overvåker at tilsynet gjennomføres innen fristen og at alle avvik lukkes innen fristen.

Eventuelle avvik fra et anlegg fordeles på de resterende anleggene slik at avvik ikke gjentar seg, så vi sikrer et effektivt forbedringsarbeid på tvers av konsernets selskaper.

Handlinger utført på av resultater per KPI

Lerøy Seafood Group søker kontinuerlig forbedringer som kan hjelpe oss å redusere vår miljøpåvirkning og opprettholde vår kultur for mattrygghet. En vesentlig del av verifiseringsprosessen for Lerøy er å opprettholde våre sertifiseringer og å øke sertifiseringsnivået innenfor ASC og GFSI.

 

Mål per KPI og resultater per KPI

I 2021 ble ytterligere 2 prosesseringsanlegg sertifisert GFSI (BRC, FSSC 22000), i 2022 er det planlagt GFSI sertifisering av 2 prosesseringsanlegg (FSSC). 3 havbrukslokaliteter har hatt første ASC-revisjon og er planlagt ASC-sertifisert i 2022.

  

Mål  

2021 

2020 

2019 

Andel villfanget fisk med MSC-sertifisering

93% 

93% 

86% 

91% 

Andel lokaliteter med GGAP- eller ASC-sertifisering

100% 

100% 

100% 

100% 

Prosessanlegg med GFSI-sertifisering

100% 

88% 

85% 

73% 

 

KPI'er

KPI Rømminger

Rømminger

Utfordring

Oppdrettslaks i Norge er et resultat av rundt 15 generasjoner med målrettet avl, og er klassifisert som delvis domestisert og tilpasset et liv i merd. Hvis laksen rømmer fra merdene, er det en risiko for at den gyter sammen med villaksen, og det kan gi genetiske endringer i villaksbestandene.

Vår ambisjon på området

Lerøy Seafood Group har en visjon om null rømming

Hvordan vi arbeidet på området/Hvilken tiltak utføres

Det er iverksatt betydelige tiltak for å hindre rømming ved LSGs oppdrettslokaliteter. Konsernet har investert mye i både teknologi, kontrollsystemer og utvikling av nye rutiner for å hindre rømming.

Alle rømminger og mistenkte rømming meldes fortløpende til Fiskeridirektoratet og publiseres på følgende nettside. https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Roemmingsstatistikk.

Alle Lerøys anlegg overholder teknisk standard NS 9415:2009 Marine oppdrettsanlegg. Disse kravene er spesifisert i NYTEK-forskriften som regulerer marine oppdrettsanlegg, alle hovedkomponenter, konstruksjonselementer for fortøyning og ekstrautstyr

Hvordan måler vi vår påvirkning

Konsernet kontrollerer antall fisk i merdene ved hvert anlegg. Antall fisk som settes ut til hver merd fra smoltanlegget telles etter antall vaksinasjoner minus død fisk før utsetting. All fisk som tas ut av merden etter utsetting loggføres daglig. Når et ukjent antall fisk rømmer fra merden, brukes en brønnbåt for å telle gjenværende fisk, og ved å sammenligne brønnbåttellingen med havbrukets egne tall foretas et estimat på antall rømte.

Den nasjonale konsekvensen av rømming av oppdrettslaks i vassdrag er målt ved følgende prosjekt:

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag (national monitoring programme for farmed salmon escapees in watercourses).

Mål per KPI og resultat per KPI

Mål 2021: Ingen rømming

I 2021 meldte Lerøy Seafood Group om 4 rømminger fra sine oppdrettsanlegg.

2021

Dato

Selskap

Rømmningstall

Art

Årsak

30.01.2021

Lerøy Sjøtroll

2

Regnbueørret

Telling av lus

10.09.2021

Lerøy Midt

1

laks

Avlusningsoperasjon

16.11.2021

Lerøy Aurora

1

laks

Avlusningsoperasjon

I 2020 rømte totalt 208 fisk

I 2019 rømte totalt 85 fisk

Mål 2022: Null rømming

 

Tiltak utført som ewt resultat av KPI

Det er gjort forbedringer for å sikre bruk av sikkerhetstiltak ved fangst av fisk for avlusing og ved tilbakeføring av fisk til merden etter telling av lakselus, for å minimere mulig rømming.

Lerøy har samarbeidet med andre virksomheter for å etablere et nytt selskap, Sporbarhet AS. Målet er å sikre effektive sporbarhetstjenester for laks for å hindre rømming uten kjent opprinnelse. Sporingstjenestene som nå utvikles er basert på genotyping av all hannfisk som brukes til avl og ytterligere elementanalyser for å skille mellom fisk med samme genetiske opprinnelse.

 

KPI'er

KPI Råvarer fiskefôr

Råmateriale i Fiskefòr

Utfordring

Det finnes et stort utvalg av råvarer som kan brukes i fiskefôr. Disse produseres over hele verden og kjøpes på ulike råvaremarkeder internasjonalt. Råvarene som brukes i fiskefôr brukes også i andre typer fôr til gris, høner, storfe mm.

En rekke virksomheter er involvert i produksjon av råvarer, som i andre bransjer, og Lerøy har som mål å sikre at disse alle overholder våre krav fastsatt i vår Code of Conduct, at de benytter et overvåkingssystem slik at all produksjonsinformasjon kan spores tilbake til dem og måles, og at råvarene er trygge for både fisken og menneskene som spiser fisken.

Det er også vesentlig å sikre at råvarene ikke inneholder stoffer som kan skade havmiljøet ved produksjon til sjøs. Noen råvarer er underlagt bærekraftssertifisering og andre ikke. Noen råvarer har et større karbonavtrykk enn andre. Noen arter fangstes riktig etter gjeldende kvoter og forskrifter, mens andre arter ikke er det.

 

Lerøys ambisjon på området

  • Marine råvarer skal stamme fra ansvarlig regulerte fiskerier, med enkeltarter styrt i henhold til forskrifter fastsatt av nasjonale og internasjonale myndigheter og kvoter fastsatt på grunnlag av vitenskapelige anbefalinger.
  • Vi godtar ikke arter i fôret vårt som er på FNs liste over truede arter (CITES-konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora) eller klassifisert som kritisk truet eller truet på IUCNs rødliste over truede arter.
  • Alle råvarer som benyttes skal oppfylle kravene i ASC-standarden.
  • Lerøy har som mål å øke andelen MSC-sertifiserte marine råvarer i fôr fra år til år.
  • Terrestriske råvarer skal stamme fra landbasert produksjon i områder som er bærekraftig oppnådd for slik produksjon.
  • Råvarer fra områder ervervet ved avskoging skal ikke brukes i fôret
  • Alle råvarer som brukes skal være sertifisert i henhold til en bærekraftsstandard
  • Råvarene i fôr skal ha lavest mulig karbonavtrykk
  • Råvarene skal være konkurransedyktige priser
  • Råvarene skal ha en positiv innvirkning på fiskehelse og vekst
  • Råvarene skal være trygge for både fisk og mennesker, og for livet i havet
  • Fôrleverandører og deres underleverandører skal overholde våre etiske retningslinjer
  • Full sporbarhet for alle råvarer helt tilbake til land/gård/vann

 

Tiltak av Lerøy på området

  • Lerøy har tett oppfølging og samarbeid med egne fôrleverandører gjennom jevnlige dialoger og møter. Vi har faste kvartalsmøter men også en del ulike møter i tillegg.
  • Lerøy har gjort aktive valg i forhold til råvarevalg ved å implementere nye råvarer som insektmel og mikroalger i fôret.
  • Vi har også valgt å ta ut ulike råvarer som vi ikke ønsker som en del av fôret vårt. Eksempler på dette er palmeolje, Ethoxyquin, lakseolje, GMO-råvarer og mel og bein fra landdyr. Lerøy driver FoU med fokus på nye råvarer til fôr.
  • Lerøy driver FoU-virksomhet med fokus på nye fôrråvarer som tare og blåskjellmel.
  • Lerøy setter sammen sine egne fôrspesifikasjoner.
  • Lerøy har sammen med våre fôrprodusenter og det uavhengige forskningsinstituttet Sintef gjennomført en råvareklimarisikoanalyse. Vi har sett på tilgjengelighet, CO2, prissetting, klimarisiko, vannbruk etc. Dette verktøyet skal kontinuerlig oppdateres med nye råvarer, for å legge til rette for et saklig og helhetlig beslutningsverktøy

 

Hvordan måler vi vår påvirkning på området.

Vi måler vår innvirkning ved hjelp av interne revisjoner, tredjepartsrevisjoner, sporbarhetsdata, ASC-revisjoner og dialog og partnerskap.

Mål: Oppfylle våre ambisjoner på dette området

Resultater

Lerøy oppfyller alle sine ambisjoner, med unntak av:

  • Andelen MSC-sertifiserte råvarer i fôr har hatt en nedgang siden 2020, da visse arter, som kolmule, ikke lenger har MSC-sertifisering
  • Vi har mye rom for forbedring i å finne alternative råvarer med et mindre karbonavtrykk

Lerøy har tatt aktive beslutninger:

Å bruke:

  • Mikroalger
  • Camelina olje
  • Insektsmel

Å IKKE bruke:

  • Lakseolje
  • Etoksykin
  • palmeolje
  • Kitinhemmere
  • Blod og benmel

Tiltak fremover

Vi vil fortsette å jobbe på dette området ved hjelp av:

  • redusere klimafotavtrykket
  • Partnerskap og organisasjoner
  • Økt bruk av restråstoff fra eget fiskeri
  • Ulike FoU-prosjekter
  • Økt kompetanse
  • Innsats for å øke sertifiseringen
  • Dialog med fôrselskaper
  • Ulike frivillige organisasjoner

 

KPI'er

KPI Medisinbruk

Kontroll av medisiner

Utfordring

Overdreven bruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens, en stor risikofaktor for helse og for å bekjempe sykdommer, spesielt for mennesker.

Generelt krever matproduksjon av dyr bruk av medisiner for å behandle sykdommer, ikke minst med tanke på dyrevelferd. Hvis det ikke kontrolleres, kan bruk av antibiotika og andre medisiner i konvensjonelle oppdrettsanlegg bidra til en uønsket og negativ påvirkning på mennesker og miljø.

Vår ambisjon på området

Lerøy har som mål å unngå unødvendig bruk av antimikrobielle midler og andre legemidler. Bruk av antimikrobielle midler ses på som en siste forsvarslinje og brukes kun i situasjoner der det anses nødvendig for å ivareta fiskevelferd, og når faktorer knyttet til mattrygghet, miljø, resistens og effekt er avklart. Lerøy understreker viktigheten av en forebyggende driftspraksis som tar sikte på å redusere antall sykdomsforekomster og dermed redusere behovet for medisinering av fisk.

Hvordan vi arbeider på området

Alle legemidler som brukes skal foreskrives av autorisert fiskehelsepersonell. Før oppstart av medisinering gjennomføres det en risikoanalyse for å vurdere tiltak som ikke involverer medisiner, og påvirkning på eventuelle sårbare naturtyper og arter i nærheten av anlegget.

Hvordan måler vi vår påvirkning

All bruk av legemidler logges i vårt eget produksjonsstyringssystem. Detaljer som navn på den som har skrevet ut legemidlet, godkjent assistent, virkestoffer, mengde, behandlingstid og oppbevaringsperiode for fisken registreres hver gang behandling gis.

Det gjennomføres miljøundersøkelser minst en gang i året i sonen rundt hvert anlegg. Disse undersøkelsene er utført av et uavhengig selskap. Analysene er i tre deler: fauna, kjemisk og sensorisk. Analysene gir en skår fra 1 til 4, hvor 1 er det beste resultatet. Hvis poengsummen er 3 eller 4, må det iverksettes tiltak for å forbedre forholdene ved anlegget. Tilsvarende og mer omfattende undersøkelser gjennomføres utenfor nærmiljøet minst hvert femte år.

 

Mål per KPI og resultat per KPI

Mål 2021: Årlig bruk av antibiotika i konsernet: 0 kg

Resultat 2021: 0 kg

Resultat 2020: 18,99 kg En behandling med 18,99 kilo totalt, som er 0,08mg Florfenikol/kg produsert fisk.

Dette var behandling gitt til liten, nylig utsatt fisk, for en bakteriell infeksjon, Tenacibaculum sp. og Moritella viscosa.

Resultat 2019: 0 kg

Mål 2022: Null bruk av antibiotika

 

Tiltak utført på bakgrunn av KPI

Lerøy unngår unødvendig bruk av antimikrobielle midler. For å oppnå dette iverksettes en rekke ulike forebyggende tiltak og er en del av en forebyggende driftspraksis inkludert vaksinasjon, risikohåndtering, sykdomskontroll, strukturelle tiltak, tidlige diagnoser etc. Det er igangsatt en rekke forebyggende prosjekter for å forhindre fremtidig bruk av antibiotika. . Disse inkluderer:

  1. Tenacibaculum spp. as the cause of atypical winter wounds on Norwegian farmed salmon – Norwegian Seafood Research Fund (FHF) project: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901434/ Project period: 01.10.2017-30.09.2021. Målet med prosjektet er å identifisere risikofaktorer for utbrudd av Tenacibaculosis og å karakterisere toksinproduksjonen i Tenacibaculosis spp. Prosjektet har også som mål å teste "proof of principle" for bruk av giftstoffer som antigener i vaksiner.
  1. Limit the effect of tenacibaculosis in Norwegian fish farming (LimiT) – Norwegian Seafood Research Fund (FHF) project: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901433/ Start/finish: 10.10.2017 – 15.12.2020. Målet med dette prosjektet har vært å få en bedre forståelse av hvordan en sykdom eller sykdom utvikler seg, og å identifisere virulensfaktorer i bakteriene. Forsøk med smitte har vist at skinnet på smolt som har vært holdt i vann med lavere saltholdighet (26 promille) enn normalt sjøvann før utsetting til sjø kan være bedre i stand til å bekjempe smitte. Sammenligninger over tid i infeksjonsmodellen viser at skinneter i betydelig utvikling, og at dette mest sannsynlig påvirker utfallet av infeksjonen. Dette innebærer for eksempel at utfallet av eksponering for skinnpatogener i stor grad vil bli påvirket av post-smoltfasen av skinnet. Resultatene tyder på at næringen kan være i stand til å redusere konsekvensene av tenacibaculosis ved å utsette smolten for lavere saltholdighet i en periode før utsetting til sjø.
  2. Lerøy internal wound projects: Ulike prosjekter som tar sikte på å redusere forekomsten av bakterielle sårinfeksjoner. I 2020 ble det iverksatt et prosjekt for å identifisere risikofaktorer for sårutvikling på stor fisk og fisk som nylig ble sluppet til sjøs..
  3. Vaksineforsøk: For å bidra til utvikling av nye/mer effektive vaksiner.
KPI'er

KPI Matsvinn

Matsvinn

Utfordring

Totalt 7 % av de globale utslippene er forårsaket av matsvinn, og 38 % av det totale energiforbruket innen global matproduksjon kan tilskrives mat tapt fra verdikjeden eller kastet. Hvert kilo mat som kastes skaper klimagassutslipp på 2 kg CO2 og nesten 33 % av all mat som produseres på verdensbasis kastes.

Matsvinn er en av våre største utfordringer i moderne tid, ikke bare på grunn av vårt karbonfotavtrykk, men også fordi mat går tapt som kan brukes til å fø den globale befolkningen, noe som også resulterer i tap av verdiskaping. FNs bærekraftsmål inkluderer et mål om å redusere matsvinn med 50 % innen 2030.

 

Våre ambisjoner på dette området

100 kg fish = 100 kg produkt til konsum

 

Hvordan vi tar grep / Hvilke tiltak har blitt tatt

Gjennom vårt 50/50-prosjekt har vi implementert delmål for å redusere dagens matsvinn og mattap med 50 % fra 2019 til 2024.

Alle konsernselskapene vil samarbeide for å nå dette målet.

Oppdrettssegmentet har innført målrettede tiltak for å redusere mattapet ved å minimere fiskedødeligheten. Dette innebærer utsetting til sjø av større smolt, smolt utsett til rett tid,  høyt Omega 3 innhold i fôret vårt for å gjøre fisken vår mer robust, og investeringer i båter med slakteanlegg slik at fisk kan slaktes rett i merdkanten.

Segmentet villfangst har som mål å redusere mattapet ved å bevare restråstoff, produsere mel, olje og ensilering som kan returneres til Lerøys verdikjede. Denne prosessen innebærer å optimalisere produksjonen av mel, olje og ensilasje om bord på konsernets trålere, og investere i nye bygg som Kongsfjord, en båt som ble tatt i bruk i 2019.

VAP Salg & Disttribusjon-segmentet tar grep for å redusere matsvinnet ved å redusere antall fisk som faller på gulvet, bruke hele fisken med sitt nye konsept, "vi bruker alt", redusere antall usolgte produkter, utnyttet innsatsfaktorer i produksjonen, og optimalisere holdbarheten til produktene våre.

Hvordan vi måler effekten vår

Alle selskaper i konsernet rapporterer hvert kvartal sine resultater gjennom rapporteringsverktøyet Cemasys. Effekten visualiseres både på konsern- og selskapsnivå gjennom rapporter i PowerBI og evalueres kvartalsvis. Dersom resultattrenden avviker fra målet (0 eller negativ), må årsaken identifiseres og konkrete tiltak iverksettes, effekten av tiltakene evalueres og eventuelt justeres mot neste kvartalsmåling

Resultater:

  • Deltakelse i følgende prosjekter: Kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen, administrert av Sintef
  • Pilottest av ny bærekraftig metode for utvinning av protein (pH Shift) fra restråstoff slik at vi kan utnytte hele fisken
  • Investering i fabrikk for utnyttelse av restråstoff fra egne fabrikker for å produsere ulike typer bearbeidet fisk (fiskekaker, fiskepudding)
  • 24 % økning i holdbarhet på forbrukerpakninger ved bruk av nye Co2-emittere i forbrukerpakninger. En lengre holdbarhet gir bedre forutsigbarhet og mindre avfall.
  • Videreutvikling av «vi bruker alt»-prosjektet ved å tilby kundene ulike produkter laget av restråvarer
  • Utnytting av restråstoff fra villfangstsegmentet i fôr til oppdrettssegmentet. Dette kan innebære å øke innholdet av marine råvarer i fôret, som igjen gjør laksen mer robust og øker overlevelsesraten, eller ytterligere reduksjoner i mengden villfanget fisk fra kommersielle fiskerier i fôret vårt.
  • Igangsetting av ny pakkemetode for hel laks og fileter. Dette innebærer bruk av ny teknologi som muliggjør transport av fersk fisk med båt over lengre avstander, hvor holdbarheten starter når pakken åpnes. Dette gir mer kontroll over tid og holdbarhet av råvarene som brukes i produksjonen

 

Results per KPI Mål per KPI og resultater per KPI

Mål: Reduser dagens matsvinn med 50 % fra 2019 til 2024, øk andelen til konsum

Angående resultat på overlevelse i sjø, mer informasjon tilgjengelig her.

På villfangst - produksjonen av mel, olje og ensileringsvolum har økt fra 2 669 tonn i 2019 til 5 439 tonn i 2021. Økningen er hovedsakelig årsak til at det nye fartøyet Kongsfjord produserer ensilasje og optimalisering av olje- og melproduksjon på andre fartøy. Volumene i 2022 vil ikke ha så betydelig økning, økningen vil hovedsakelig være i å optimalisere produksjonen av mel, olje og ensilasje.

Det har vært utfordrende å finne en god rapporteringsløsning for industri/VAP-anlegg for rapportering av gulvfisk og usolgt produkttotal for konsernet. Vi har derfor ikke tilstrekkelig data fra 2019 til å sammenligne med. Nivået av gulvfisk og usolgte produkter var i 2020 rundt 176 868 kg  og i 2021 167 383 kg totalt i gruppen (-5 %). Alle fasiliteter fungerer i henhold til handlingsplanen for å redusere gulvfisk og usolgte produkter.

 

 

 

Mål 2024

2021

2020

2019

Havbruk - Overlevelse i sjø

94%

92.5%

92,2%

93,4%

Villfangst – Produsere mel, olje og ensilasje

50%

       
         5 438 972                                   

5 022 947 2 668 779

Industri (kg gulvfisk og usolgte produkter)

-50%

167 478

        176 868           

-*       

* Data fra  2019 er ikke komplett. Baseår må derfor beregnes fra 2020.

KPI'er

KPI Fiskehelse og fiskevelferd

Fiskehelse og fiskevelferd


UTFORDRINGER

Oppdrett av fisk innebærer ansvar for at fisken har best mulig forhold. Utfordringen er å sørge for en best mulig måte å beskytte og sikre fiskehelse og velferd på. De største vanskelighetene de siste årene har vært lakselus, bakteriesår, håndteringsskader, CMS, tap av sirkulasjon og gjellesykdom

VÅRE AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET

Vi ønsker at fisken i merdene våre skal trives, og har som mål å beskytte dem så mye som mulig mot unødvendig påvirkning og stress. Vi bryr oss om fisken vår, og aksepterer villig det etiske ansvaret som ligger i oppdrett av fisk. Våre ambisjoner er også å ta i bruk prosedyrer for å standardisere prosessene fisken utsettes for, og å oppdatere disse så snart vi får og implementerer ny kunnskap. Som sådan har hele organisasjonen rask og effektiv tilgang til ny kunnskap.

HVORDAN VI JOBBER PÅ DETTE OMRÅDET

Vi jobber med fiskehelse og fiskevelferd på en rekke områder gjennom hele oppdrettsverdikjeden. Lerøy jobber med følgende initiativ på dette området:

  • Fiskevelferdskurs for alle ansatte som håndterer fisk
  • Luseteller, veiing for gjennomsnittsvekter og individuell kontroll kun utført på bedøvet fisk
  • Optimalisert ernæring
  • Optimalisert avlsprogram
  • Optimaliserte miljøforhold
  • Optimalisert rensefiskoppdrett, håndtering og fôring
  • Identifisere løsninger for bedre håndtering av fisk
  • Screening for kjente patogener ved flytting av fisk
  • Biosikkerhetsprotokoller og veterinærhelseplaner for alle lokaliteter, som følges opp, i det minste med en rutinebasert månedlig helsekontroll av autorisert fiskehelsepersonell
  • Kontrollerte prosesser for håndtering av fisken gjennom slakteprosessen (inkludert elektrisk eller perkusjonsanestesi før blødning, og ingen bruk av CO2)

Lerøy jobber kontinuerlig med velferdsindikatorer ved å tilpasse alle deler av produksjonen for å sikre optimal fiskevelferd. Som en del av våre pågående forbedringstiltak bruker vi flere internasjonale standarder knyttet til fiskevelferd og biosikkerhet.

Velferdsindikatorene som registreres daglig er temperatur, oksygen, vekst, tetthet og kategori for dødsårsak. Velferdsindikatorene vi måler med jevne mellomrom er lus, gasser, saltholdighet, synlighet, strøm, vaksinebivirkninger, ytre skavanker, grå stær, gjellestatus, alger, maneter, midler og sedimentasjon under anlegget.

De ulike velferdsindikatorene har gitt oss mulighet til objektivt å måle og sammenligne hva de ulike parameterne indikerer om samlet fiskevelferd. Dette gjør at vi kan gjøre inngrep i produksjonen for å forhindre faktorer som svekker fiskevelferden.

Alle anlegg overvåkes hver måned med kontroll/besøk av autorisert fiskehelsepersonell. Formålet med disse kontrollene er å identifisere rom for forbedring. Det utføres også ekstraordinære kontroller, med oppfølging og prøvetaking når dødeligheten er høyere enn normalt ved anleggene.

Det tilstrebes alltid å minimere tiden fisken er ute av vannet for vaksinering og sortering. Vaksinasjonsprosedyrer inkluderer strenge grenser for hvor lenge fisken er på vaksinasjonstabellen, basert på lufttemperatur. Injeksjonspunktet og injisert mengde kontrolleres regelmessig under vaksinasjonen for å sikre at vaksinasjonen blir riktig administrert. Dette er viktig med tanke på å redusere risikoen for negative konsekvenser for fisken senere i livet forårsaket av bivirkninger fra vaksinen.

Vi beregner en fiskevelferdsscore før og etter behandling for all ikke-medisinsk avlusing. Dette gir oss dokumentasjon på omfanget av påvirkningen, og om vi må iverksette tiltak for å redusere de negative konsekvensene.

Fisken overvåkes gjennom alle ledd i slakteprosessen av personell som har fått den obligatoriske opplæringen i fiskevelferd. All fisk bedøves før slakting, enten ved elektrisk støt eller et slag mot hodet. Systemet og metoden for slakting krever oppfølging av Mattilsynet. Hver dag før oppstart av slakteprosedyrer, blir fisken kontrollert og loggført for å verifisere et tilstrekkelig nivå av bedøvelse.

HVORDAN VI MÅLER VÅR PÅVIRKNING

På daglig basis registrerer alle anlegg elektronisk antall døde fisk og dødsårsak.

Mål per KPI og resultater per KPI

Mål 2021: Overlevelse i sjø, siste 12 måneder i henhold til GSI: 94,5 %

Resultat 2021:92,5 %

Dette skyldes i hovedsak utfordringer med stress og skade ved behandling/håndtering, tenacibaculum-infeksjoner, virussykdom og sår.

RESULTAT, DE SISTE 3 ÅRENE:    

 

2021 

2020 

2019 

Overlevelse i sjø (%)

92,5 

92,2

93,4 

Overlevelse på land (%)

88,8 

93,5

91,5 

MÅL 2022:

Overlevelse av grupper etter fullført produksjonssyklus: 89 %

Antall sykdomsutbrudd

Listen spesifiserer død fisk etter antall og biomasse for de seks hovedkategoriene av dødelighet.

2019

Årsak

Antall død fisk

Død fisk, i tonn 

Behandlinger

1,469,380

3,790

CMS

1,200,800

4,848

PD

244,454

686

HSMB

225,454

621

Bakterielle sår

367,196

788

Modenhet

158,122

615

2020  

Årsak

Antall død fisk

Død fisk, i tonn 

Bakterielle sår

1,300,982

1,990

Behandling

1,182,357

3,373

CMS

1,142,944

4,543

Mekaniske skader

719,586

1,818

Tap av sirkulasjon

646,599

1,678

Gjellesykdom

601,334

1,440

2021

Årsak

Antall død fisk

Død fisk, i tonn 

Behandling

1,033,443

2,929

Tenacibaculose

968,396

229

CMS

936,414

3,653

Bakterielle sår

897,660

1,923

Mekaniske skader

687,088

1,504

Tap av sirkulasjon

661,509

1,664

HVILKE HANDLINGER ER GJORT

Vi bruker prosedyrer som styringsverktøy for produksjon. Disse prosedyrene hjelper oss med å standardisere prosessene fisken utsettes for, og de oppdateres så snart vi får ny kunnskap som må tas hensyn til. Som sådan har hele organisasjonen rask og effektiv tilgang til ny kunnskap.

Settefisk

Pumper, rør, sorteringsutstyr, vaksinasjonsutstyr og slanger kontrolleres med jevne mellomrom, og eventuelle feil eller mangler utbedres før utstyret tas i bruk.

Ved større operasjoner som vaksinering og sortering kontrolleres fisken for eventuelle skader med jevne mellomrom for å avdekke feil på utstyret.

Alle komponenter som brukes til utsetting av fisk inspiseres regelmessig. Hvis vi oppdager en økning i mekaniske skader, stopper vi leveransene inntil vi har oppdaget og om nødvendig utbedret årsaken til skaden.

Tilvekst

Ved utsetting av smolt i merdene kontrolleres dødfisk for mekaniske skader som kan ha oppstått under transport. Dersom vi avdekker økt volum av mekanisk skade på fisk, vil leveringsprosessen bli gjenstand for vurdering.

Dersom de ulike formene for håndtering av fisk innebærer trengsel, følger vi en prosedyre som beskriver hvordan slike aktiviteter skal utføres.

Vi beregner en fiskevelferdsscore før og etter behandling for all ikke-medisinsk avlusing. Dette gir oss dokumentasjon på omfanget av påvirkningen, og om vi må iverksette tiltak for å redusere de negative konsekvensene.

 

Det er iverksatt en rekke prosjekter for å bedre fiskehelse og fiskevelferd. Disse inkluderer:

Oxygenering i merder-prosjekt: Det er ønskelig å undersøke om det er mulig å stabilisere oksygenverdiene i en merd ved å tilsette oksygen. Vi ønsker og å undersøke om mer stabilt oksygennivå i en merd gir bedre fôrutnyttelse og bedre helsestatus på fisken.

Fôringredienser og motstandsdyktighet mot CMS: Status score 4. Det er ønskelig å undersøke om endret forresept kan gi økt overlevelse og bedre tilvekst ved CMS påvisning.

Lerøys indre sårprosjekter: Ulike prosjekter som har som mål å redusere forekomsten av bakterielle sårinfeksjoner. I 2020 ble det iverksatt et prosjekt for å identifisere risikofaktorer for sårutvikling på stor fisk og fisk nylig satt ut i havet.

Vaksineforsøk: Bidra til utvikling av nye/mer effektive vaksiner.

FoU-lisens og Prolaks-prosjektet: Har som mål å kartlegge effekten av postsmoltstørrelse på helse, velferd og ytelse.

 

FHF 901736 – Kunnskapsgrunnlag for biologisk relevante velferdsindikatorer for laks i akvakultur (BIORELEVANS): Har som mål å gi nødvendig biologisk kunnskap for å etablere helse- og velferdsdata fra automatisk skanning. Etabler grenser for når ulike indikatorer gjenspeiler en normal situasjon.

 

FHF 901434 - Tenacibaculum spp. Prosjekt: Har som mål å øke kunnskapen om tenacibakulose, identifisere risikofaktorer for sykdom, beskrive giftproduksjon og utføre forsøk med bruk av giftstoffer som antigener i vaksiner.

 

Lerøy internt robust smoltprosjekt: Har som mål å finne årsakene til at noen smolt utvikler seg dårlig og etter sjøoverføring.

 

FHF 901680 Pasteurellose hos norsk laks: Karakterisering, epidemiologi og dynamikk ved patogenoverføring.

 

Forebygging av lakseassosiert Pasteurella-prosjekt: Tar sikte på å finne effektiv forebyggende behandling mot Pasteurella.

 

Patogenprosjekt: Tar sikte på å kartlegge infeksjonspress av en rekke patogener i produksjonssyklusen, inkludert å finne risikonivåer for overføring av sykdom med vektorer.

 

Velferdsprosjekt: Har som mål å kartlegge fiskevelferd knyttet til ulike «ikke-medisinske» behandlinger.

 

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å øke overlevelsesgraden og robustheten til fisk i smoltproduksjon.

 

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å øke overlevelsesraten og veksten i sjø.

 

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å finne tiltak for å redusere risiko for mekaniske skader på fisk.

KPI'er

KPI Biologisk mangfold

Havbunnsforhold og biologisk mangfold


UTFORDRINGER

Verdens voksende befolkning vil trenge en stadig økende mengde mat for å overleve. Våre ulike typer matproduksjon vil alltid sette fotavtrykk på miljøet, og lakseproduksjonen vil også sette fotavtrykk ettersom den har innvirkning på havbunnen under oppdrettsanlegg.

LERØYS AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET

Vår ambisjon er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat innen 2025. Vi har som mål å produsere mat uten å påvirke det biologiske mangfoldet og områdene rundt lokalitetene våre, som havbunnen og kystsonene negativt. Med andre ord har vi som mål å oppnå skårer fra miljøundersøkelser av «svært gode» eller «gode» miljøforhold for alle anlegg.

Vi har som mål å identifisere løsninger som lar oss minimere karbonavtrykket vårt, sikre fremtiden vår som oppdrettere og ta ansvar for å brødfø en voksende befolkning.

HVORDAN VI JOBBER PÅ DETTE OMRÅDET

En del av vår innsats for å minimere smittepress og miljøpåvirkning er å ha en periode på minimum to måneder annethvert år hvor et enkelt anlegg legges brakk, rengjøres og desinfiseres. Anleggene er inndelt i soner for å muliggjøre koordinering av brakkperioder. I 2021 var hvert anlegg brakklagt i 142 dager i gjennomsnitt.

Fôrkontroll er en viktig del av arbeidet med å forhindre overbelastning. Hver merd er utstyrt med to kameraer for å overvåke fôringsprosessen, slik at fôringen stoppes når fisken ikke lenger spiser. Dedikerte og spesialiserte operatører overvåker denne prosessen kontinuerlig. Operatørene overvåker også antall fisk, vekst og fôrfaktor for å sikre full kunnskap til enhver tid om hvor mye fisken i en merd forventes å konsumere.

HVORDAN VI MÅLER VÅR PÅVIRKNING

Alle oppdrettsanlegg i bruk overvåkes jevnlig ved bruk av vanlige overvåkingsprogrammer. MOM B og/eller MOM C miljøundersøkelser gjennomføres minst årlig i nærsonen ved hvert oppdrettsanlegg i forbindelse med biomassetopper / maksimal produksjonskapasitet. Disse undersøkelsene er utført av uavhengige selskaper i henhold til NS 9410 og er basert på Akvakulturdriftsforskriften.

MOM B-analysene er undersøkelser av gripeprøver som samles jevnt fordelt under bunnen av oppdrettsanlegget. Undersøkelsene er delt inn i tre deler; fauna, kjemisk og sensorisk gjennomgang. Poengsummen gis fra 1-4 på hver parameter på hver gripescoop, hvor 1 er det beste resultatet. Den totale poengsummen er gjennomsnittsverdien av alle parametere og grab scoops. Dersom poengsummen er 3 eller 4, må det iverksettes tiltak for å forbedre tilstanden til anlegget.

I tillegg til B-undersøkelser gjennomføres også MOM C-undersøkelser. C-undersøkelsen er en trendovervåking av bunnforholdene i overgangssonene fra oppdrettssonen og utover i resipienten. Denne studien er basert på kartlegging av fauna på bløtbunn, som er utført i henhold til relevante ISO-standarder. I tillegg er hydrografiske, geologiske og kjemiske støtteparametere inkludert. Denne utvidede trendovervåkingen utenfor lokalområdene gjøres med en frekvens som kan øke basert på tilstanden fra hver undersøkelse.

Mål per KPI 2021

Maks gjennomsnittlig MOM B-score: 1,5 (gjennomsnittlig poengsum for alle undersøkelser i kalenderåret for lokasjoner i drift det året)

Andel av anlegg i koordinert brakksone: 100 %

Resultat: Alle anleggene inngår i samordningssonene for fiskehelse og brakkperioder.

Gjennomsnittlig antall dager brakk per anlegg: Minimum 60 dager

Mål per KPI 2022

MOM B score innen 1 eller 2 for alle lokasjoner

Andel av anlegg i koordinert brakksone: 100 %

RESULTAT PER KPI

År 

Andel anlegg i brakksone

Gjennomsnittlig MOM B

Gjennomsnittlig dager brakk

2019

100 % 

1,55 

140 

2020

100 % 

1,37 

138 

2021

100 % 

1,49 

142

 

HANDLING TATT PÅ GRUNN AV RESULTATER PER KPI

På bakgrunn av resultater fra MOM B-undersøkelsene iverksettes tiltak der dette er nødvendig. Det kan være redusert produksjon i en periode, brakklegging, flytting av tomt mv.

Det er igangsatt et pilotprosjekt ved en marin lokalitet med kommersiell drift for oppsamling av slam. Målet med dette prosjektet er å minimere karbonavtrykket på havbunnen under anlegget. Dette er det første forsøket som involverer innsamling av gjørme fra kommersielle, fullskala marineanlegg.

Prosjektet har potensial til å bidra til utvikling av ny teknologi for innsamling i tradisjonelle anlegg med åpent merdsystem. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med STIM, og er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

Konsernet arbeider målrettet med å korte ned produksjonstiden i sjøen ved å produsere stor smolt ved bruk av RAS-teknologi.

I 2013 ble Ocean Forest stiftet sammen med miljøorganisasjonen Bellona. Ocean Forest følger en strategi for å oppnå mer effektiv resirkulering av de uutnyttede ressursene i miljøene rundt oppdrettsanlegg. Dette innebærer utnyttelse av restprodukter fra fiskeproduksjon til å produsere arter på et lavere nivå i næringskjeden.

Makroalger og mikroalger krever næringssalter for å vokse, og næringssalter er et avfallsprodukt fra for eksempel fiskeoppdrett. Skjell lever av mikroalger og andre partikler i havet. Dette gir mulighet for mer effektiv resirkulering av uutnyttede ressurser i miljøene rundt oppdrettsanlegg, samtidig som vi øker vår marin biomasseproduksjon uten å måtte tilføre mer fôr eller gjødsel og samtidig holde havet renere.

Et av målene er å utrede mulighetene for bruk av blåskjell eller blåskjellmel som ingredienser i fôr. Et annet fokuspunkt er å fange nitrogenfosfor og CO2 fra tangproduksjon. I 2021 ble det slaktet rundt 300 tonn fra Lerøys lokaliteter.

 

KPI'er

KPI Avskoging

Avskoging

UTFORDRINGER

Det er anslått at minst en tredjedel av skogområdene på verdensbasis er ødelagt. Den mest betydelige avskogingen er for tiden funnet i de tropiske områdene. Når en skog forsvinner, gjennomgår både landskapet og klimaet store endringer. Vi ser en reduksjon i fordampning og luftfuktighet, noe som resulterer i endringer i klimaet og vannets kretsløp ikke bare i lokalområdet, men i noen tilfeller også i en viss avstand fra de avskogede områdene.

Avskoging fører til frigjøring av organisk bundet karbon. Det er også tap av eller betydelig reduksjon i CO2-fangst av trærne for fotosyntese i disse områdene. Som et resultat slippes det ut mer karbon til atmosfæren som karbondioksid, og dette kan øke drivhuseffekten betraktelig.

Soya er en råvare som brukes til å produsere dyrefôr og brukes også i fôr til uer. Vi har et krav om at alle råvarer som brukes i vårt fiskefôr skal være GMO-frie. Svært få land produserer GMO-fri soya, men Brasil har storskala produksjon. Utfordringene til soya produsert i Brasil kan være at den produseres i avskogede områder. Dette er ikke forbudt i brasiliansk lovgivning, men er negativt for klimaet.

Lerøy bruker kun Pro Terra soya, sertifisert for å stamme fra områder som ikke er avskoget. Likevel, som en stor innkjøper på dette området, er vi veldig bevisste på vårt ansvar for å fortsette å jobbe i allianser og med partnere for å hindre soyaproduksjon i områder som ryddes ved avskoging.


LERØYS AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET

Lerøy har som mål å bidra til å stanse global avskoging i størst mulig grad. Lerøy skal ikke bruke råstoff dyrket i områder som er ryddet ved avskoging. Avskoging er i hovedsak knyttet til råstoff til fiskefôr i vår oppdrettsvirksomhet, men kan også være aktuelt i forbindelse med innkjøp av emballasjematerialer.

HANDLING GJORT AV LERØY PÅ DETTE OMRÅDET

  • Lerøy kjøper kun Pro Terra-sertifisert soya fra Brasil. Denne standarden garanterer at soyaproduksjonen er fri for avskoging.
  • Lerøy er også underskriver av støtteerklæringen for Cerrado-manifestet, og samarbeider dermed med våre fôrleverandører for å få slutt på avskogingen i Cerrado i Brasil.
  • Lerøy er en aktiv partner i allianser som fremmer forbud mot avskoging.
  • Konsernet har bedt om informasjon om deres fôrleverandørers totale eksponering i form av avskoging gjennom hele verdikjeden, og har tydelig kommunisert at råvarer fra områder som er ryddet via avskoging ikke er akseptable.

 

HVORDAN VI MÅLER VÅR PÅVIRKNING PÅ DETTE OMRÅDET

Vi måler vår effekt gjennom tett dialog og oppfølging, i tillegg til tredjepartsrevisjoner og bruk av vårt sporbarhetssystem.

KPI/MÅL

  • Null input til vår verdikjede av materialer produsert i områder som er ryddet ved hjelp av avskoging
  • Utnytte vår posisjon til å oppmuntre fôrprodusenter til å fokusere på emnet, også for råvarer som ikke leveres til Lerøy

RESULTATER

  • All soya levert til Lerøy har vært avskogingsfri i mange år.
  • Ved å ta del i «Avaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing in Brazil», har Lerøy vært med på å sikre at de tre leverandørene av soyaproteinkonsentrat nå er 100 % fri for avskoging og landforandringsaktiviteter (DCF).
  • De tre leverandørene har implementert et overvåkings-, rapporterings- og verifikasjonssystem (MRV) for å sikre full sporbarhet gjennom hele verdikjeden.
  • Fôrleverandører som fortsetter å selge soya fra avskogede områder har fått beskjed om at vi forventer at de endrer virksomhet i Brasil. «Business as usual» er uakseptabelt. Disse forventningene har vært diskutert ved flere anledninger med konsernledelsen i de aktuelle selskapene, og vi forventer å se endringer på dette området i nær fremtid.
  • Eksempler på vår innsats for å forhindre avskoging:

Lerøy har høye forventninger til sine leverandører og engasjerer seg med Cargill mens de jobber for å transformere matvarekjeden til å bli mer bærekraftig. Vårt engasjement med Cargill strekker seg utover akvaernæringsvirksomheten og er fokusert på å gjøre meningsfulle fremskritt mot å håndtere klimaendringer og eliminere avskoging fra deres forsyningskjeder på kortest mulig tid.

«Lerøy er en viktig og verdsatt kunde av Cargill, og vi har jobbet sammen for å finne innovative løsninger som gir høykvalitets akvafôr produsert på den mest bærekraftige måten. Vårt engasjement og vårt arbeid med Lerøy driver fram meningsfull endring i vår tilnærming – spesielt for å akselerere fremgangen vår med å beskytte skoger i Brasil – og dette er avgjørende for å bygge en mer bærekraftig vei fremover for å transformere matforsyningskjeden.» Dave MacLennan, styreformann og administrerende direktør i Cargill.

 

INNSATS FREMOVER

Lerøy har som mål å fortsette å bidra til at råvarer som brukes i fiskefôr ikke kommer fra avskogede områder. Vi vil fortsette å jobbe på dette området ved hjelp av:

  • Partnerskap og organisasjoner
  • Dialog med fôrselskaper
  • Dialog med kunder
  • Ulike frivillige organisasjoner
KPI'er

KPI Produkt tilbakekalling

Produkt tilbakekalling

Utfordring

Sporbarhet er et vesentlig krav for å kunne tilbakekalle produkter som ikke er trygge å spise eller har avvik som påvirker produktets egenskaper. Rask tilbakekalling av produkter og deling av informasjon er avgjørende hvis vi skal forhindre eller minimere et utbrudd av sykdom forårsaket av et produkt.

En tilbakekalling av et produkt er når et produkt som ikke er i samsvar med standarder for mattrygghet har nådd sluttforbrukeren og må fjernes fra markedet. Et produktuttak er når et produkt med samme egenskaper fjernes fra forsyningskjeden før det når sluttforbrukeren.

Våre ambisjoner på området

Konsernets ambisjoner er å iverksette forebyggende tiltak og ha null tilbakekalling av produkter.

Hvordan vi tar grep / Hvilke tiltak har blitt utført

Lerøy har etablert prosedyrer for tilbakekalling av produkter som spesifiserer i detalj hva som skal gjøres dersom det oppdages et avvik i et produkt når det har forlatt selskapet. Tilbakekalling av produkter er definert i henhold til type avvik og risikokategori. Lerøy har også etablert både sentrale og lokale beredskapsgrupper for å håndtere produktuttak. Dette gjør at vi kan utvikle rutiner og kompetanse som kreves for effektive produktuttak.

Link

KPI:  Sporbarhet

Lerøy har de siste årene investert i teknologi for å motta analyseresultater for produkter raskere. Med denne nye teknologien sendes analyseresultatene direkte til et system fra laboratoriet, og gir oss umiddelbar melding om eventuelle avvik i analyseresultatene.

Slik teknologi, kombinert med vår akkumulerte erfaring med mattrygghet og forebyggende tiltak, er viktig i vår innsats for å nå målet vårt om null tilbakekalling av produkter. Et annet viktig punkt er oppfølging av leverandører, etablerte rutiner for å sikre at alle innsatsfaktorer og ingredienser er i samsvar med spesifikasjonen og ikke forurenser våre produkter.

Link

KPI:  Leverandørevaluering

Policy:  Matvaretrygghet

Hvert år gjennomfører vi fiktive produkttilbakekallingsøvelser for å verifisere at systemene våre fungerer, er effektive, at vi har tilgang til viktig informasjon, intern og ekstern kompetanse og at alle parter får tilfredsstillende informasjon. Tiltak for å hindre at dette skjer igjen og finne årsaken skal også beskrives

Lerøy har kapasitet til å innhente informasjon som gjør at vi kan trekke tilbake eller tilbakekalle ethvert produkt fra markedet innen fire timer. I 2021 registrerte konsernet fem tilbakekallinger av Lerøy-produkter

Alle 5 hendelsene er relatert til mindre lokale partier der Listeria Monocytogenes ble påvist på spiseklare produkter, tilbakekallingene hadde ubetydelig effekt på markedet. Tilbakekallingene ble utført som en forholdsregel siden risikoen for Listeria Monocytogenes skulle overgå 100 CFU/g var til stede. Korrigerende tiltak er utført. Produktene har nå enten redusert holdbarhet som sikrer at Listeria ikke overstiger 100 CFU, eller har "positive release", som betyr at produktene er på lager inntil listeria-analyse er dokumentert negativ før produktet når merket.

Hvordan vi måler effekten vår

Alle tilbakekallinger og uttak av produkter registreres i selskapets kvalitetssystem, LQMS, av alle konsernselskaper, og statistikk overvåkes sentralt. Hvis det oppstår tilbakekalling, må en handlingsplan som finner årsaken og tiltak for å eliminere den beskrives og følges opp i systemet.

Vi har et mål på 0 tilbakekallinger siden dette har størst innvirkning på markedet, det er ikke satt mål for antall uttak da dette er produkter som ikke har nådd markedet og er et bevis på at våre sporingsrutiner og kontroll fungerer.

Lerøy vil alltid utføre tilbakekallinger dersom produktet vårt ikke oppfyller våre krav til matsikkerhet, enten som en forholdsregel eller som en korrigerende handling.

Lerøy har ikke avdekket manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige koder i 2021

Tiltak utført på grunn av resultater per KPI

Lerøy er hele tiden på utkikk etter ny teknologi og måter å forbedre eksisterende arbeidsrutiner for å unngå å måtte tilbakekalle produkter fra markedet. Tilbakekalling av produkter har en negativ innvirkning på forbrukernes tillit til merkevaren vår.

Lerøy vil i årene som kommer jobbe med utvikling av et produksjonsinformasjonssystem (PIM/PLM) for å digitalisere et stort volum av informasjonen som skal håndteres for en produkttilbakekalling. Med dette systemet kan all informasjon om et produkt identifiseres med ett trykk på en tast på tastaturet, uten å måtte stole på manuelle operasjoner i forskjellige systemer.

 

Mål per KPI og Resultater per KPI

 

Mål

2021

2020

2019

Antall tilbaketrekninger av produkter: 

0

5

0

0

 

KPI'er

KPI Leverandørevaluering

Leverandørevaluering

Utfordring

Leverandørevaluering er vesentlig for å sikre at leverandørene etterlever Lerøys krav over tid og bidrar til utviklingen av konsernets produkter, drift og tjenester. Leverandører har innvirkning på konsernets omdømme, produksjon og lønnsomhet.

Våre ambisjoner på området

Konsernet skal til enhver tid samarbeide med leverandørene for å generere lønnsomme, etiske, bærekraftige produkter og tjenester av høy kvalitet.

Tiltak gjort av Lerøy på området

Lerøy har flere tusen leverandører, en rekke av dem har vi jobbet med i mange år og hvor begge parter er svært bevisste på krav og forventninger. Samtidig er Lerøy i stadig utvikling og har et konstant behov for nye leverandører. Samarbeid med våre leverandører er avgjørende for å sikre gjensidig utvikling som over tid vil resultere i bærekraftig samarbeid.

Lerøy gjennomfører revisjoner av leverandører som en del av vår kvalitetssikring. Områdene som revideres inkluderer bærekraft, mattrygghet, etterlevelse av regelverk og etiske retningslinjer. Tidligere har revisjoner av leverandører blitt fulgt opp lokalt.

Lerøy ser store fordeler med å sentralisere deler av leverandøroppfølgingen for å synliggjøre forventninger og tettere samarbeid. Lerøy har derfor utviklet et leverandørvurderingssystem som gir oss mer struktur i oppfølgingen

Link Etiske retningslinjer

 

Hvordan måler vi effekten vår

Konsernet har organisert sin leverandørkjede ved å etablere en sentralisert innkjøpsavdeling som samarbeider tett med innkjøpsavdelingene i datterselskapene. Konsernets leverandørkjede er basert på konsernets verdikjede. På grunn av verdikjedens kompleksitet identifiseres ulike behov for de tre hovedsegmentene; Oppdrett, villfangst og VAP, salg og distribusjon. Oppdrett bidrar til den største andelen av kjøpene.

Forsyningskjeden består hovedsakelig av norske leverandører, men har med inkludering av underleverandører en global rekkevidde. Konsernet har mer enn 6000 direkte leverandører over hele verden. Leverandørene er diversifisert mellom leverandører til oppdrett; fôringredienser, garn, båter, maskiner og utstyr for lakse- og ørretoppdrett, for villfangst; Båter, maskineri og utstyr for fangst av torsk, hyse, sei og reker og for VAP, Salg og Distribusjon; maskiner, utstyr, emballasje og innsatsfaktorer for produksjon av produkter for markedet. Det er beregnet at konsernets anskaffelser utgjør ca. 16 milliarder kroner i året.

Konsernet har som mål å gi store bidrag til lokalsamfunnene, og benytter seg av lokale leverandører i de områdene vi har virksomhet. I Norge, som er Lerøys viktigste driftssted, skjer 80 % av kjøpene lokalt. Ved å støtte lokale leverandører bidrar vi til den økonomiske utviklingen i lokalsamfunnet.

Resultater

Lerøy har etablert et leverandørevalueringssystem for implementering i hele konsernet i 2021. Lerøy har også signert en rekke rammeavtaler med strategiske leverandører i 2021. Konsernet skal utvikle sine strategiske leverandører ved å inngå strategiske samarbeid/rammeavtaler på konsernnivå, i for å sikre kontinuerlig forbedring og optimalisering av forsyningskjeden over tid

Strategisk samarbeid krever at både Lerøy og leverandørene øker samarbeidsnivået og følger opp områder hvor synergier, økt effektivitet og forbedringer står sentralt.

Mål

Målet er at alle nye leverandører skal evalueres, definert i gruppeleverandørevalueringsprosedyren. Vi sender ut henvendelser til leverandører med spørsmål om ulike temaer som skal besvares.

Basert på svar og dokumentasjon beregnes risikoscore på leverandørene innen tekniske sertifiseringer, lovkrav, mattrygghet, miljøkriterier (bærekraftstrategi, klimafotavtrykk, rapportering av anerkjente standarder/tiltak), sosiale kriterier (etiske retningslinjer/aktsomhetsplikt) og leveringsevne. Videre oppfølging og tiltak vil ta utgangspunkt i leverandørens risikoscore (grønn, gul og rød). Antall nye leverandører som vurderes måles i systemet.

I 2021 mottok alle nye leverandører en forespørsel fra systemet, svarprosenten var 11,5 %. Vi jobber med å øke responsraten, blant annet ved å informere mottakerne på forhånd slik at de ikke tror det er en spampost.

 

 

Mål  

2021

2020

2019 

Nye leverandører vurdert på miljømesiige kriterier (%)

100% 

11,5 

New

New

Nye leverandører vurdert på sosiale kriterier (%)

100% 

11,5

New

New

KPI'er

KPI Sporbarhet

Sporbarhet

Utfordring

Dersom det er en feil på et produkt uten sporbarhet, vil vi ikke kunne identifisere årsaken til avviket, iverksette tiltak eller kunne spore hvor produktet er solgt for effektiv tilbakekalling fra markedet. Hvis det oppstår en situasjon når folk blir syke på grunn av et produkt og vi ikke kan spore det effektivt, representerer dette en direkte risiko for mattryggheten.

Dagens forbrukere er bevisste; de ønsker å vite et produkts opprinnelse og hvordan det har blitt håndtert. Dette kravet ville vært umulig å oppfylle uten et godt utviklet sporbarhetssystem.

Våre ambisjoner på dette området

Lerøy skal være den fremste sjømatbedriften når det gjelder sporing og utvidet sporingsteknologi.

Hvordan vi jobber på området

Lerøys egenutviklede sporingssystem, Fishtrack, gir alle kunder tilgang til online sporingsinformasjon for et produkt, hele veien fra stamfisk til foredling. I hovedsak har kunden en CV for fisken de har kjøpt, inkludert informasjon om stamfisk, settefisk, plassering av havbruk, fôr, behandlinger, kvalitetsanalyser osv. Dette oppnår vi ved å koble havbrukssegmentets sporbarhetssystem med salgsavdelingens ERP-systemet. Én unik kode følger fisken gjennom hele verdikjeden, med tilhørende sporbarhetsinformasjon.

Lerøy kan nå spore og blokkere ethvert produkt på markedet innen fire timer, sammen med tilhørende råvarepartier og partier med ferdigvarer.

Link

Policy: Mattrygghet

 

Hvordan måler vi effekten vår

Konsernet gjennomfører sporbarhetstester/tilbakekallingsøvelser hvert år for å sikre at systemet vårt er effektivt og robust.

Produkttilbaketrekkingsprosedyren omfatter, men er ikke begrenset til, følgende faser:

1.   Skriftlig forklaring av avvik
2.   Klassifisering:
    1. Klasse I: Informasjonskrav
    2. Klasse II: Andre feil/avvik ved produktet
    3. Klasse III: Produkter som representerer en helserisiko
3.   Varsle produsent og ledelse/beredskapsteam
4.   Spor produkt og andre relevante batcher
5.   Bekreft avvik og konferer med ekstern ekspertise (dvs. lab)
6.   Varsle kunder og myndigheter
7.   Gi skriftlig erklæring om hva som skal tilbakekalles
8.   Utarbeide plan og administrere logistikk
9.   Utarbeide plan for håndtering av videre bruk/destruksjon
10. Korrigerende tiltak for å forhindre gjentakelse


Sporbarhetstestene bekrefter at sporbarhets- og tilbakekallingssystemet fungerer korrekt og er effektivt. Tilbakekallingsprosedyren vår kan iverksettes og brukes når som helst. Det er viktig å sikre at de ansatte får opplæring og at våre beredskapsprosedyrer forbedres for å sikre en effektiv tilbakekalling av produkter ved en faktisk hendelse.

En beredskapstest er en oppdiktet hendelse som involverer mattrygghet, og inkluderer: Foredlingsanlegg, slakteanlegg, havbruk inkludert settefisk, fôrleverandør, underleverandører, myndigheter og kunder. Alle parter skal levere korrekt, dokumentert informasjon. Testen omfatter også å sjekke om relevante nøkkelkontaktpersoner/kontaktinformasjon utenom åpningstid er oppdatert og er korrekt.

Etter en tilbakekallingstest utarbeides et sammendrag og forbedringer identifiseres og implementeres. En tilbakekalling av produkter har en maksimal tidsbegrensning på fire timer.

Det ble gjennomført 42 sporbarhetstester i 2021. Det ble ikke funnet alvorlige avvik som krevde tiltak.

Link

KPI: Tilbakekalling av produkter

 

Mål per KPI and resultat per KPI

 

Mål:

2021

2020

2019

Sporbarhetstester gjennomført av produksjonsenheter (%)

100%

100%

100%

100%

Utvikle konsernet til å være det fremste sjømatselskapet i verden når det gjelder sporbarhet og utvidet sporingsteknologi

 

Resultat

Lerøy var en av de første bedriftene som etablerte en sporbarhetsportal med direkte tilgang for forbrukere i Norge, med «gladlaks»-konseptet. Forbrukere kan bruke en kode på emballasjen for å få full sporbarhetsinformasjon spesifikt for laksen de har kjøpt, og mer detaljert informasjon om konseptet og Lerøys fiskeoppdrettsmetoder.

Vi har nå videreutviklet konseptet og kan tilby sporbarhetsinformasjon til BlockChain-systemer for flere europeiske kunder. Produkter har nå blitt lansert på markedet med en QR-kode som gir forbrukerne full sporbarhetsinformasjon om produktet, hvor det ble dyrket og behandlet sammen med relatert informasjon.

Kundene har tilgang til et kart der de kan se plasseringen av settefiskanlegget, oppdrettsstedet eller slakteanlegget hvor produktet er oppdrettet eller foredlet. Dette øker tilliten til produktet og i alle deler av verdikjeden.

Lerøy søker stadig muligheter innen sporingsteknologi for å forbli den fremste sjømatprodusenten når det gjelder sporbarhet. Lerøy kan tilby en omfattende sjømatsporingsportal for våre kunder.

KPI'er

KPI Plast

Plast

Utfordring

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, og over 90 prosent av alle sjøfugler har plast i magen. I 2050 vil det være mer plast i havet enn fisk. Plast i seg selv blir kun et problem om det kommer på avvveie. Plast representerer da  en trussel mot dyrelivet og ender opp som mikroplast i havet. Mikroplast hoper seg opp i næringskjeden, og bringer med seg miljøgifter som påvirker mattryggheten negativt i maten vi spiser.

Halvparten av all plasten som produseres brukes kun én gang og kastes deretter. Karbonfotavtrykket for hvert kilo plast som produseres og kastes etter engangsbruk er 5 kg CO2.

 

Våre ambisjoner på området

Vår ambisjon er å forhindre upassende deponering av plast. Dette skal vi oppnå ved å redusere bruken av plast og innføre rutiner som sikrer at plasten deponeres forsvarlig.

 

Hvordan vi tar grep / Hvilken tiltak har blitt gjort

Som en del av 50/50-5-prosjektet har Lerøy innført delprosjekter i hele verdikjeden for å redusere generelt plastforbruk og forbruk av ikke-resirkulerbar plast med 50 % innen 2024. Hvert segment måles i form av utvikling, og tiltak. deles på tvers av konsernet. For havbrukssegmentet; Måles innkjøpt fôringsrør og tau, for villfangst og VAPS&D-segmentet måles innkjøpt vakuumfilm, engangsplast og EPS.

Lerøy er også med på en rekke tiltak for å redusere plastforbruket og for å rydde opp plast i miljøet. Lerøy deltar i prosjektet Fishing for Litter (FFL), via Lerøy Havfisk. Dette er et initiativ for å bekjempe marin forsøpling i Norge, administrert av Miljødirektoratet. Lerøy bidrar ved å hente plast og annet avfall de finner på havet. Avfallet de samler blir deponert på nærmeste Fishing for Litter-anlegg. Til dags dato er 734 tonn fjernet fra havet.

Lerøy er også en aktiv deltaker på strandryddedagen. Dette nasjonale årlige arrangementet for strandrydding arrangeres av Hold Norge Rent. Denne dagen oppfordres folk i Norge til å rydde strender og kystområder for plast. Lerøy stiller med arbeidsbåter i ulendte områder for å plukke opp plasten som samles inn av folk som renser strender og kyster. Lerøy støtter også lokale organisasjoner og skoler for å oppmuntre flere til å delta, sørge for transport og mat til barn og unge og dekke andre kostnader som kan være nødvendig når de er ute og henter plast.

De siste to årene har Lerøy også deponert over 930 tonn garn fra merder for gjenvinning via det norske selskapet Nofir. Nofir jobber med å samle inn kassert utstyr fra fiskeri og fiskeoppdrett i Norge og Europa, og resirkulere dette til å produsere klær, møbler etc. Dette hindrer at kasserte redskaper havner i havet, og øker gjenvinningen i form av nye produkter.

 

Link

Policy:  Plastic

 

Hvordan vi måler effekten vår:

Alle selskaper rapporterer sine resultater hvert kvartal via Cemasys rapporteringsverktøy. Effekten illustreres både på konsern- og selskapsnivå med analyseverktøyet PowerBI. Dersom resultattrenden avviker fra målet (0 eller negativ), må årsaken identifiseres og konkrete tiltak iverksettes, effekten av tiltakene evalueres og eventuelt justeres mot neste kvartalsmåling.

Handlinger utført på grunn av resultater per KPI

  • Lerøy har deltatt i et prosjekt sammen med NORCE for å undersøke mengden mikroplast i fiskefileter og organer i oppdrettslaks – SalmoDetect
  • Ved å redusere et kammer som tidligere ble brukt til å merke produkter i plastlink, kunne vi redusere plastforbruket vårt med 10 000 kg. Etiketter legges nå direkte på folien.
  • Ved å redusere tykkelsen på vakuumfilmen for enkelte produkter har vi klart å redusere plastforbruket vårt betraktelig uten at det har påvirket filmens tekniske egenskaper.
  • Ved å samarbeide med våre kunder har vi økt fyllingsandelen for våre produkter slik at vi bruker mindre plast i kg per kg produkt.
  • Lerøy skal ha oversikt over innkjøpt plast i hele konsernet. Lerøy skal også vurdere avfallshåndtering og gjenvinning av disse plasttypene for å fastslå bærekraftsnivået på tvers av landegrensene.
  • Vi skal begrense bruken av plast når andre bærekraftige materialer oppfyller de tekniske kravene. Vi skal spille en aktiv rolle i utviklingen av alternative emballasjematerialer for forbrukerpakker og distribusjonspakker.

 

Mål per KPI og resultater per KPI

For 2021 brukte gruppen 6 029 351 kg plast innenfor de identifiserte områdene, omtrent på samme nivå som 2020. Vi tror at bedre rapporteringskvalitet på plastbruk i organisasjonen er årsaken til at volumet ikke går ned.

 

  Mål 2024 2021 2020 2019
50/50-5 plast innkjøpt (Kg)* - 50% 6 029 351 6 009 237 -

 

* data fra 2019 er ikke komplett.  Baseår må derfor vurderes fra  2020.