Ekteparet som holder liv i fiskeribygda

De deler kontor, liv og kjærlighet til lokalsamfunnet.

I den lille øybygda Bulandet, ytterst i havgapet, finner du et tett og sammensveiset arbeidsmiljø – bokstavelig talt. I spissen for Lerøys fiskefabrikk står ekteparet Irene Thistel Tysse og Per Arild Tysse, som ikke bare deler kontor, men også livet for øvrig.

Kjærligheten blomstret på bygdedans

Historien deres startet tidlig. Irene var bare 13 år da hun jobbet som sommerhjelp på det gamle anlegget.

– Jeg husker godt at jeg synes Per Arild var ganske stilig, med det mørke, sydlandske utseendet, sier hun.

Etter noen treff på dans i bygda, ble de etter hvert kjærester. Året var 1989, og siden den gang har de jobbet side om side på fabrikken.

Den gangen tok de sammen fatt på det som måtte gjøres – produksjon, leveringer, mottak og vedlikehold. Etter hvert fikk Irene ansvar for lønn og regnskap. I dag er hun administrasjons- og regnskapsleder, mens Per Arild er daglig leder.

Det gamle anlegget som var i drift fra 1972-1999.

Sammen har de ikke bare driftet en vellykket bedrift, men også stiftet familie. De har tre barn, og når det gjelder rollefordelingen, er de tydelige:

– Per Arild tar beslutningene på jobb, men hjemme er det Irene som bestemmer, sier de lattermildt.

Tar vare på alle

I dag jobber rundt 50 personer ved anlegget, og ekteparet er et samlingspunkt.

– De tar ikke bare vare på oss som jobber her, men hele bygda, sier kollega, Helene Vatnøy Fedøy.

Selv fikk hun jobb gjennom en uformell prat, før det var utlyst noen stilling.

– De tar folk inn i varmen, sier hun.

Fra da Irene og Per Arild giftet seg. Foto: privat.

Hun legger også til at det slett ikke er alle som hadde klart å jobbe så tett med partneren sin, men at akkurat disse to får det til å fungere.

– De utfyller hverandre. De er ulike, men det er det som gjør at det fungerer, sier Helene.

At de også sitter sammen i kantinen, er det flere som legger merke til. Irene rødmer litt når det nevnes.

– Det er jo fordi det er praktisk, sier hun med et glimt i øyet.

Arbeidet som livsstil

Likevel er det forståelig nok ikke bare fryd og gammen å kombinere jobb og ekteskap, og de innrømmer at utfordringer noen ganger blir med hjem. Da må barna av og til minne dem på å legge jobben litt til side, noe som kan være vanskelig når arbeidet også er en livsstil.

– Vi har våre små ekteskapelige krangler både på kontoret og hjemme, som familie og kollegaer må høre på, forteller de.

Likevel står det klart for dem begge:

– Vi er stolte over det vi har fått til.