Ocean Forest

Visjonen til Ocean Forest er å mangedoble matproduksjon fra havet på en bærekraftig måte ved også å høste på lavere nivå i næringskjede. Denne visjonen vil redusere fotavtrykket ved produksjon av fisk samtidig som den gir store mengder råstoff for human konsum, til fôr og ren energi samt representere en betydelig fangst av CO2. 

I Ocean Forest jobber vi med en strategi for å gjenvinne uutnyttede ressurser i miljøet rundt havbruksanlegg mer effektivt. Avfallsprodukter fra produksjon av fisk er en ressurs for produksjon av arter på et lavere nivå i næringskjeden. 

Makroalger og mikroalger trenger næringssalter for å vokse, næringssalter som bl.a. kommer fra fiskproduksjonen. Skjell lever av mikoalger og andre partikler i sjøen. På denne måten gjenvinnes uutnyttet ressurser i miljøet rundt fiskeanleggene mer effektivt samtidig som vi øker biomasseproduksjon fra havet uten å tilsette mer fôrressurser og gjødsel samtidig som havmiljøet blir renere. 

Algene dyrket i integrert havbruk fanger CO2, og vil på så måte redusere atmosfærisk karbon samt forsuring av havet. Algene vil i sin tur være rå-stoff for produksjon av fornybar og ikke forurensende biodrivstoff (nøytral karbonsyklus framfor bruk av fossile energikilder).

Tang og tare er i stor grad uutnyttete ressurser som vokser fritt i de norske farvann – med uante muligheter for bruk innen fôr, mat, medisin, biodrivstoff, kosttilskudd & gjødsel. 

Ny kunnskap om og tilrettelegging av miljøeffektene

Innføring av integrert havbruk i kommersiell skala kan virkeliggjøre visjonen om at fremtidens havbruk i møtekommer det økte behovet for mat og ren, fornybar energi. Men for å sikre at en slik utvikling i Norge foregår innenfor miljømessig bærekraftige rammer, er det avgjørende med ny kunnskap.  

I Ocean Forest regi har vi derfor innledet et samarbeid med relevante fagmiljø for å kartlegge positive og negative miljøeffekter av integrert havbruk på lokalitetsnivå. For å utarbeide en mer generell og faglig dyptgående miljøkonsekvensanalyse av integrert havbruk i Norge har vi initiert et tverrfaglig samarbeid ved å samle kunnskapsmiljø i hele Norge for å delta i arbeidet med å kvantifisere/beskrive den positive miljøgenvinsten samt risiko for negative effektene som må hensyntas.

De teoretiske miljøgevinstene ved integrert havbruk er mange, men det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder størrelsen på de positive og potensielt negative miljøeffektene av integrert havbruk. Videre er det avgjørende å kartlegge arealbehovet for integrerte systemer.  

Med det tverrfaglige samarbeidet ønsker vi å utforme et kunnskapsgrunnlag som kan danne et faglig grunnlag for beslutningstagere for å sikre en bærekraftig utvikling av integrert havbruk i Norge. Videre vil en slik kartlegging av miljøeffektene kunne ha avgjørende betydning for utvikling av mer bærekraftig havbruk internasjonalt.

Mer sunn og trygg mat med mindre miljø- og klimabelasting 

Det globale matbehovet vil øke med 70% innen 2050, og det er avgjørende at denne maten produseres med minst mulig bruk av våre knapphetsressurser og med lavest mulig miljø- og klimabelastning.

Matproduksjon i hav er mer areal- og ressurseffektivt, og avgir at lavere klimaavtrykk, enn matproduksjon på land. Videre krever matproduksjon i hav langt mindre bruk av ferskvann enn landbasert matproduksjon.

Forutsatt at det gjøres innenfor miljømessig bærekraftige rammer er potensialet for matproduksjon i havet enormt.

Lavere trofiske arter som alger, blåskjell og bunndyr benytter seg av overskuddet av næringsstoffer fra landbruk, havbruk samt menneskelig aktivitet og gjør det om til høstbar biomasse. 

På denne måten kan man høste betydelig mer biomasse/mat fra havet uten å bruke flere ressurser i form av fôr, gjødsel og lignende. I praksis øker man ressurseffektiviteten i havbruk ytterligere, sam-tidig som en reduserer næringsutslippet i havmiljøet.

Med fremtidens behov for mer mat, renere energi og flere grønne arbeidsplasser kan ikke et system med et slikt teoretisk potensial stå uprøvd. 

Havbruksnæringens miljøutford-ringer kan løses og næringen kan skape fremtidens grønne arbeidsplasser. Havet er vår blå åker. Økt dyrking av marine alger, fisk og skalldyr er en miljøeffektiv måte å dekke verdens fremtidige mat-behov på uten å bruke opp verdifullt ferskvann og landareal.

Blåskjell

Mange forbinder blåskjell med bilder av en dampende delikatesse på menyen. Men blåskjell kan også bli en avgjørende del av en økt bærekraft i havbruk. En viktig del av det helhetlige miljøbildet i havbruk er bruk av bærekraftige fôrråvarer.

Forskningsaktiviteten i Ocean Forest omfatter derfor også produksjon og utnyttelse av blåskjellmel som er lokalprodusert (med lavt klimautslipp) råvare til bruk i fiskefôr. 

I november 2014 kunne vi melde om at Ocean Forest hadde produsert seks tonn med blåskjellmel (av primært bløtdelen) ved hjelp av Pelagia Karmsund Fiskemel. 

Blåskjellmel inneholder både de sunne omega-3 fettsyrene samt mye protein og passer derfor godt i fiskefôr. I motsetning til planteprotein kan blåskjell dyrkes uten bruk av store land-areal, ferskvann, kunstgjødsel og sprøyte-midler, og inneholder dessuten alle de aminosyrene som laksen trenger. 

I samarbeid med EWOS har Ocean Forest testet blåskjellmelet i fiskefôr som er erstatter for fiskemel. Det er gjennomført forsøk hvor fiskens appetitt, tilvekst og over-levelse er undersøkt. Resultatene er meget lovende, blåskjellmel er en fullgod erstatter for fiskemel, noe som kan gjøre havbruksnæringen mindre avhengig av villfisk som fôrråvare og øker anvendelsesområdet for blåskjell. Sammen med Nifes undersøker vi også om naturlig forekommende algetoksiner kan ha negative effekter på fisken eller forbruker.

Fôringsforsøk hvor fiskemel ble erstattet med blåskjell. Laksen vokste fra ca 2 gr til ca 16 gr i løpet av 56 dager. Liten fisk er mest følsom for endringer i fôrkvaliteten.

Blåskjell mel produsert av innmaten fra blåskjell. Forsøk har vist at det er en fullgod erstatter for fiskemel.

Dette er algeartene vi skal jobbe med 

Alger renser luft ved å binder store mengder CO2 i høstbar biomasse som i sin tur kan brukes til mat, fôr og bioenergi. De motvirker havforsuring, vokser raskere enn sine landlevende artsfrender, og kan dyrkes uten å bruke pesticider eller knapphetsressurser som ferskvann og jordbruksareal. 

Tare/makroalger fungerer også som skjul for smådyr og det er gjort estimat på at den norske tareskogen er skjul for ca. 3 millioner tonn fiskeyngel. Dyrkede alger i storskala vil derfor også kunne bidra betydelig til de ville fiskebestandene vi fisker på.

Ettersom tare også vil være et skjul for rensefisk som naturlig beiter på lus, vil algene indirekte kunne bidra til et lavere lusepress. Dette er også noe av det vi ønsker å se nærmere på i Ocean Forest.