Ikke alle har blitt vant med tanken på å ha tare i kjøkkenskapet og bruke det som krydder i det daglige, men over hele kloden er interessen økende. Sukkertare er, med sitt høye innhold av vitaminer, mineraler og jod, for lengst etablert som «superfood»:

Harald Sveier (til venstre) om bord for å høste tare. I 2017 var målet å dyrke 100 tonn tare. Det er en seksdobling sammenlignet med året før. Til høyre inspiserer Anders Karlsson-Drangsholt fra Bellona dagens fangst.

– Tare er rett og slett kjempebra å spise. Vi har nå seks ulike produkter under utvikling med denne råvaren i fokus, blant annet krydderblandinger og tørkede plater, sier Harald Sveier.

Han er daglig leder i Ocean Forest, et samarbeidsprosjekt mellom Lerøy og miljøstiftelsen Bellona. I Ocean Forest dyrkes det tonnevis av tare i det som kan minne om en regnskog under vann. Den første innhøstingen i 2016 var på 17 tonn, og i 2017 økte avlingen til 40 tonn. Det kommende året er målet mer enn dobling: 100 tonn.

Ble opphavet til den femte smak

Sveier kan særdeles mye om makroalgen, som de fleste kjenner best til som noe du kan se fra bryggekanten eller tråkke på når du går i grunt vann langs den norske kysten. Taren fører med seg uante muligheter både som mat, fôr og fremtidens biogass.

Fiskesuppe med ørret, sitron og tare er kanskje ikke det folk flest spiser på en ordinær dag, men tørket tare brukt som krydder er stadig mer tilgjengelig for bruk, også hjemme.

Og tare er nærmere norske middagsbord enn noen gang. Makirullene på din lokale sushirestaurant er rullet i nori-tang og serveres gjerne toppet med sjøgress – en meny som for mange var langt mer eksotisk for bare noen år siden enn det er i dag. Den taren som dyrkes på Austevoll på Vestlandet er likevel noe annet, men slekter og ligner på det som brukes i det japanske kjøkkenet.

Les også: Fiske har alltid vært viktig i Norge. Ringvirkningen fra havbruksnæringen er av stor verdi for hele landet

Taren kan tørkes, nesten som chips, stekes, grilles og kokes. Det kan også brukes i olje, kraft og marinader, og har en smak som harmonerer særlig godt med fisk.

Den femte smak – umami – ble faktisk oppdaget i forbindelse med tare. I 1907 identifiserte forskeren Kikunae Ikeda glutamin i tarekraft og ga den navnet umami, som er japansk for «god smak».

Fremtidens diesel

Makroalger kan også spille en større rolle i en næring som har hatt stor betydning for den norske økonomien.

Alger inneholder blant annet næringsstoffer som jod, kalsium, selen, jern og vitamin A, B12, C og D.

Sukkertare inneholder hele 50 prosent karbohydrater, som er et godt råstoff for biogass, biodiesel og bioenergi.

Les også: Taredyrking kan bidra til å skaffe verden nok sunn mat og ren energi – les mer om Ocean Forest

– Dette er en veldig bærekraftig energikilde som vi har tilgjengelig hvis vi måtte trenge det. Sånn sett er markedet uendelig for taren, sier Sveier.

Samarbeider med miljøstiftelse

Det som startet som et prosjekt i samarbeid med Bellona, utviklet seg til å bli et selvstendig selskap, i dag etablert som Ocean Forest. Her dyrkes tare og blåskjell som skal fange opp fosfor, nitrogen og CO₂ fra fisk som svømmer i merdene.

Slik kan det se ut under innhøstingen.

– Dette er ressurser på avveie. I samtale med Bellona ble vi kjent med hvordan vi kunne fange det opp, få det inn i kretsløpet og bruke det på en god måte. Tare binder store mengder CO₂ og vi ser at det vi gjør er effektivt, sier den daglige lederen.

Les også: Nå er det slått fast at det er stort samsvar mellom det å spise i tråd med de offisielle kostrådene og det å spise bærekraftig

Harald Sveier er ansatt hos sjømatprodusenten Lerøy med blant annet ansvar for forskning og utviklingen. Ocean Forest ble lagt frem som et konkret forslag i retning bærekraftig produksjon, både for næringen og økonomien. Sveier har ansvaret for å utvikle prosjektet og følge det videre i etableringen, og kaller seg også havgartner.

Tre oppdrag

At tare potensielt kan bli en «middagsboom» med tiden er ikke den eneste motivasjonen til å etablere og drive prosjektet videre. Bakgrunnen for satsningen er tre oppdrag gitt av styret i prosjektet.

Tare og blåskjell som vokser på rep er blitt del av del av havbrukets kretsløp og bidrar til en mer bærekraftig næring.

Det første er som Sveier tidligere var inne på: å fange fosfor, nitrogen og CO₂ som fisk i havbruk slipper ut. Dette gjøres ved å dyrke sukkertare og blåskjell på rep rundt og under merdene. Disse artene lever av fosfor og nitrogen, og tare binder også store mengder CO₂.

Les også: Kortreist mat – visste du at disse fiskepinnene produseres i Norge?

Det andre er å lage råvarer som er spiselig for mennesker og dyr. Tare kan spises på mange måter, det samme gjelder blåskjell. 

Bløtdelen i skjellene kan brukes som fiskemelerstatning i fiskefôr, og blir dermed en del av et naturlig kretsløp. Dette er organismer som er langt nede på næringskjeden; taren er nederst og blåskjell hakket over. Disse trenger kun vann og sollys for å overleve – det tilsettes hverken fôr eller kjemikalier.

Sukkertare, pakket og klar.

Det tredje oppdraget er å etablere nye arter i akvakulturen. Satsingen skal gjøres industrielt og økonomisk bærekraftig, som betyr at selskapet skal kunne tjene penger på blåskjell- og tareproduksjon, og anvendelse av disse i dyrefôr, i fremtiden.

Det overordnede målet er en sirkulær økonomi, hvor avfall fra en næring blir innsalgsfaktor i en annen.

Hårete mål for fremtiden

Et større mål på sikt er minus karbonutslipp. Det vil si at utslippet av karbon, som hovedsakelig kommer fra båter og fiskefôr, skal gå i null eller minus.

Harald Sveier (til høyre) har tro på at taredyrking kan bidra til et mindre klimafotavtrykk.

Les også: Dette symbolet skal hjelpe deg å finne sunne alternativ når du handler på butikken

– Vi streber etter å gjøre vår virksomhet så bærekraftig som mulig, samtidig som vi skal tjene penger på det. Ocean Forest er del av et større mål om av havbruk skal ha et så lite klimafotavtrykk som mulig, sier Harald Sveier og legger til:

– Å oppnå et minus karbonutslipp er et håret mål, men slett ikke umulig.

Vil du holde deg oppdatert på hvordan Lerøy jobber med utvikling og bærekraft, samtidig som du blir inspirert til å spise fisk litt oftere? Da er dette nyhetsbrevet for deg: