Ocean Forest - et hav av muligheter
Taredyrking kan bidra til å skaffe verden nok sunn mat og ren energi. Gjennom selskapet Ocean Forest samarbeider Lerøy og Bellona for å gjøre en ambisiøs idé til en bærekraftig og lønnsom virkelighet.

 Du må ta en bit, det er kjempegodt, sier daglig leder i Ocean Forest, Harald Sveier, og tar seg et raust jafs av sukkertaren, som snart fyller hele dekket. Det knaser friskt, sprøtt og salt mellom tennene. 

I oktober 2016 ble 13 200 meter bæretau med tarestiklinger satt ut ved Lerøys laksemerder i øykommunen Austevoll i Hordaland. Gjennom vinteren har stiklingene vokst seg halvannen meter lange. Nå trekkes de varsomt opp av sjøen.

– Jeg er blitt havgartner! Det er jeg stolt av, for det vi gjør her er unikt, sier Sveier mellom munnfullene, mens han kikker litt bekymret på solen som dukker frem bak skyene. For taren holder seg best i vestnorsk ruskevær.

«Jeg er blitt havgartner! Det er jeg stolt av, for det vi gjør her er unikt.»

Store ambisjoner

Tare er en plante og kan spises rå som salat. Sveier forteller om stor interesse fra Bergens restauranter, men Lerøy og Bellona sikter langt høyere enn det lokale gourmetmarkedet. For taren er full av nyttige ingredienser.

Taren er proppfull av proteiner, karbohydrater, mineraler, antioksidanter og antibakterielle substanser som kan utvinnes og brukes i alt fra mat og fôr, medisiner og kosttilskudd, til biodrivstoff og gjødsel.

Ocean Forest dreier seg om å bruke det vi har mye av, til å lage det vi har lite av. Verden trenger mer biomasse som råstoff til mat og fornybar energi til en økende befolkning. 

Men vi har begrenset med landjord og ferskvann til å produsere biomassen. I Norge er for eksempel bare 3 % av landjorda dyrket mark, og noe særlig mer finnes det ikke å ta av. Havet, derimot, dekker 70 % av jordens overflate.

Trenger bare plass

– Potensialet for å dyrke i havet er enormt, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona og Sveiers medsammensvorne i Ocean Forest. Sammen skal sjømatprodusenten og miljøforkjemperen finne nye veier inn i fremtiden.

– Målet er å mangedoble produksjonen i havet. Skal det bli bærekraftig må vi dyrke og høste arter lavere ned i næringskjeden enn den tradisjonelle laksen. Arter som ikke krever innsatsmidler – det vil si fôr, gjødsel eller medisiner. I Norge er tare ideelt, forklarer han.

Fakta om tare
Tare er en samlebetegnelse, akkurat som grønnsak. Det finnes mange sorter, også i Norge. - Én utfordring er at norsk sukkertare ikke er kjent ute i verden. Dermed blir det som å lære opp en som liker gulrot til å like brokkoli, forklarer Harald Sveier.

Taren hører naturlig hjemme langs hele kysten vår. Den vokser raskt og er proppfull av blant annet proteiner, karbohydrater, mineraler, antioksidanter og antibakterielle substanser – som kan utvinnes og brukes i alt fra mat og fôr, medisiner og kosttilskudd, til biodrivstoff og gjødsel.
– Alt vi trenger er plass i havet, supplerer Sveier.

Uendelige muligheter

I dag utnyttes nesten bare karbohydratene – alginatene – blant annet som fortykningsmiddel i iskrem, ketchup og supper.
– Vi vil vise hvor mye annet taren kan brukes til, dersom vi utvinner de ulike komponentene. Markedet er uendelig stort, sier Sveier.
Som ett av landets største havbruksselskap, ser Lerøy for eksempel et potensial i taremel til fiskefôr.
– Å produsere plantebasert fôr lokalt vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra næringen vår, påpeker Sveier.

Forskning viser også at fermentert tare er «superfood» for kuer, som kan hindre melkefeber, og dermed bidra til redusert bruk av antibiotika og økt melkeproduksjon.

«Å produsere plantebasert fôr lokalt vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra næringen vår.»

– På kontoret har jeg dessuten en rapport om tare som råstoff til bioplastproduksjon, fortsetter Sveier.
– Tenk om Lerøy kan produsere sine egne fiskekasser av tarebasert bioplast, da, drømmer Karlsson-Drangsholt.

Storskala

Men før ville tarevyer kan bli virkelighet, må partnerne i Ocean Forest finne ut hvordan dagens småskaladyrking kan skaleres opp til industrielt nivå. 

– Det må til om tare skal bli et reelt alternativ. Lerøy har kunnskapen, kapitalen og markedskjennskapen som skal til for å dyrke tare i stor skala, sier Karlsson-Drangsholt.

Den første innhøstingen i 2016 var på skarve 17 tonn. I 2017 har avlingen økt til 40 tonn. Neste år er planen 100 tonn, bare de nødvendige konsesjonene kommer tidsnok på plass. 
– Skal det bli industri av dette, må vi komme opp i minst 1000 tonn årlig, forteller Sveier. 

Den første innhøstingen i 2016 var på skarve 17 tonn. I 2017 har avlingen økt til 40 tonn og neste år er planen 100 tonn.

Dit er det et stykke igjen. Ikke fordi taren er vanskelig å dyrke. Den krever små arealer, klarer seg selv, og vokser seg stor og fin på næringen som finnes naturlig i havet – helt uten miljø- og klimafotavtrykk. Tvert i mot binder tare CO2, og bidrar dermed til å redusere mengden CO2 i atmosfæren samt motvirker forsuring av havet.

Fra hav til bord

– Utfordringen er å ha kontroll på hele verdikjeden, fra dyrking og høsting, til pakking, distribusjon og produksjon, sier Sveier. 

Det er bare et par timer siden taren ble trukket opp av sjøen. Nå lastes den varsomt inn i Austevoll laksepakkeri. Hvor mange timer tåler den å ligge før pakking? Fungerer utstyret som brukes til laksepakking også for tare? Hvor mange hender trengs for å få alt unna? Sveier trekker selv i oljehyre for å finne svarene.

– Skal du være sjef for noe, må du vite hva det dreier seg om. Og så er det jo gøy å være med å skape et så bærekraftig produkt, sier Sveier, og lemper drevent tare fra et stort kar og over på samlebåndet inne i det renvaskede og kjølige lokalet, som lukter friskt av sjø. 

Tangen setter seg fast i hakene som normalt løfter fisk. I andre enden av samlebåndet klør teamet seg i hodet over en annen utfordring: Taren har stort volum, og bør kuttes i småbiter for å få plass til mer i hver pakke, men fiskehakkeren er ikke egnet. 

– Vi har fortsatt mye å lære for å få en smidig produksjonsprosess, men vi nærmer oss. Å ha Bellona som sparringspartner er veldig nyttig, sier Sveier.

Lerøy – en viktig partner

– Det betyr mye at en så viktig aktør som Lerøy velger å satse på et prosjekt som dette, uten nødvendigvis å gå i pluss med det første, sier Karlsson-Drangsholt.

– Ocean Forest er primært en forsknings- og utviklingsorganisasjon. Men jeg har en klar bestilling om at jeg en dag må tjene penger. Foreløpig er datoen udefinert, smiler Sveier.

Skal det bli mulig, må flere våkne og se tarens muligheter.
– Flaskehalsen i Norge er at vi ikke har en industri som kan nyttiggjøre seg tare i store mengder. Nå må flere kjenne sin besøkelsestid, sier Sveier, og legger til:

– Vil du ha et tonn eller to, bare si fra. Jeg er definitivt på tilbudssiden til alle som vil være pioner sammen med oss!

 

Les mer om Ocean Forest

Fakta:
Sukkertare har vist seg å gi størst volum, men også søl, rødtare og bruntare kan være aktuelt å dyrke i fremtiden. Innen 2050 må verden produsere 70 % mer mat, ifølge FN.