Slik spiser du mer klimavennlig
Tre konkrete, dokumenterte tips for hvordan du kan velge de mest klimavennlige råvarene når du står på butikken.

Mange vil lære mer om hvordan man kan spise ikke bare etter smak og behag, men også i et bærekraftig og klimavennlig aspekt. I en rapport fra 2017 vurderte Nasjonalt Råd for Ernæring norske myndigheters kostråd opp mot bærekraft, og kunne fastslå at det var stort samsvar mellom Helsedirektoratets anbefalinger og det å spise bærekraftig.

Hvorfor du bør vurdere å velge klimavennlig mat:
  • Vi har aldri sluppet ut mer klimagasser enn det vi gjør i dag. Overforbruk, befolkningsvekst og fokus på økonomisk vekst fremfor bærekraftig vekst har bidratt til dette.
  • Når det kommer til mat, er det store dyr i kjøttproduksjon som har størst klimautslipp per kilo mat.
  • Hvert år kastes hele 335 000 tonn med spiselig mat i Norge. I 2017 ble det kastet minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge.  Det tilsvarer 21,9 milliarder kroner og står for 2 prosent av det nasjonale klimagassutslippet. 

Rådene vektlegges et sunt og variert kosthold med grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og matvarer med lite salt og sukker. Det anbefales også å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, og å spise fisk til middag 2-3 ganger i uken.

Helsemyndighetene anbefaler å spise 2-3 fiskemiddager i uken i tillegg til fisk som pålegg på brødskiven. På sikt kan helseeffekten bli stor, og det er også dokumentert at dette også er en bærekraftig måte å spise på.

Tre tips til klimavennlig kost

Det kanskje ikke så veldig overraskende at det å spise klimavennlig i stor grad samsvarer med å spise bærekraftig. Det som derimot kan være overraskende er hvor enkelt det faktisk kan være å ta klimavennlige matvalg i hverdagen.

Så mye fôr trenger ulike dyr for å vokse 1 kilo:

Storfe: 8 kg fôr

Svin: 3 kg fôr

Høns: 2 kg fôr

Fisk: 1,2 kg fôr

Her er tre tips til hvordan du kan spise mer klimavennlig:

1. Spis enda mer frukt og grønt

Ikke bare fordi det er sunt, variert, tar seg godt ut på tallerkenen og smaker utrolig godt – men det er også det mest klimavennlige valget du kan ta i matveien. Dersom maten er dyrket i ordinært jordbruk fremfor drivhus og i tillegg er kortreist, er klimagassutslippet svært lavt sammenlignet med andre matvarer.

Mer frukt og grønt er både helsefremmende, mettende og næringsrikt i tillegg til å være et godt valg hvis du ønsker å spise klimavennlig.

Les også: Visste du at en gjennomsnittsfamilie kaster mat for rundt 20 000 kroner i året?

Det viktigste er likevel å velge frukt og grønt i større mengder til enda flere måltid dersom du vil spise mer klimavennlig.

2. Velg laks og sjømat

Dersom du velger å spise kjøtt, er kjøtt fra laks eller annen sjømat mer klimavennlig enn andre kilder. Sjømatproduksjon foregår i vann, og krever derfor et mindre areal enn for eksempel husdyrhold.

Les også: Ved å erstatte en del av denne komponenten i fôret, ble driften enda mer bærekraftig

Fisk trenger mindre fôr per kilo den vokser sammenlignet med større dyr, og har derfor også et lavere utslipp i fôrproduksjon.

3. Spis opp maten du allerede har

En god start kan være å ta en god titt i eget kjøleskap, og jevnlig sjekke skuffer og skap for hva du allerede har av mat som kan spises før du eventuelt kjøper mer. Innfør «restetorsdag» og lag en form med alle grønnsaksrestene, og en fast bakedag hvor du bruker opp rester av melk, egg og mel som kanskje har stått lenge.

En form kan være genialt når du vil bruke opp restene i grønnsaksskuffen.

Les også: Tre steg for å kaste mindre mat

Visste du at hver innbygger kaster rundt 73 kilo mat i året? Det utgjør en stor andel ubrukte ressurser som bokstavelig talt går rett i søppelet. 

Denne databasen gir informasjonen du trenger

Det er det viktig at produsentene gjør informasjon om sine produkter tilgjengelig slik at forbrukeren kan ta et bevisst valg når de bestemmer seg for hva de vil spise. 

Derfor ble det i samarbeid med Norgesgruppen opprettet en søkbar database kalt «Gladlaks».Her kan du enkelt søke opp akkurat den pakken med laks som du finner på butikken og finne ut hvor i landet den har blitt produsert, hvilket fôr den har fått og når den ble slaktet. 

Selv om all laks har sin egen historie, er det noen fellestrekk for laksen som betegnes som Gladlaks:

1. Den har aldri vært medisinert med antibiotika.

2. Fôret den har spist er helt fri for palmeolje.

3. Fôret inneholder også 25 prosent mer omega-3 enn standard laksefôr.

Så stort er utslippet av drivhusgasser per kilo mat fra disse kildene:
  • Storfe eller okse: 26,61kg
  • Lam: 25,58kg
  • Svin: 5,77kg
  • Kylling: 3,65kg
  • Fisk: 3,49kg
  • Egg: 3,46 kg
  • Ris: 2,55kg
  • Frukt og grønnsaker i drivhus: 2,13kg
  • Melk (på verdensbasis): 1,29kg
  • Nøtter: 1,2kg
  • Frukt fra jordbruk: 0,42kg
  • Grønnsaker fra jordbruk: 0,37kg