- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Sjømatprodusenten Lerøy vil alene kunne redusere utslippet med 40 000 tonn CO2, noe som tilsvarer utslipp fra 20 000 biler med forbrenningsmotor. Omgjøringen fra dieselflåter til elektrisk drift hos sjømatgruppen er allerede godt i gang, og godt over halvparten av de 83 lokalitetene langs hele kysten har allerede gjennomgått de grønne planene.
Stig Nilsen er konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group. Han sier at det er flere positive aspekter ved å avvikle dieseldriften.
– Det vil bli bedre arbeidsmiljø for våre ansatte på arbeidsplassen og for lokalmiljøet på grunn av mindre støy og fritt for eksos. I tillegg kommer selvsagt reduksjonen i bruk av fossilt brensel og lavere CO2-utslipp, sier han, og legger til at Lerøy også vurderer tiltak når det gjelder båter.
– Men fremst kommer sikkerheten for våre ansatte, fisken og stabil drift.
Les også: Slik spiser du mer bærekraftig
Når driftssikkerheten for hybrid eller el-drevne båter tilfredsstiller Lerøys krav, vil de vurdere nysatsing også her:
– Det er vår ambisjon å utvikle oss i en positiv retning, også når det gjelder drift av båter.
En utfordring å få levert strøm
En fôrflåte er en flytende enhet fortøyd på havbrukslokaliteten. Den er et fôrlager og utfôringsstasjon hvor fiskefôret føres i slanger ut i merdene hvor fisken er plassert, og i tillegg har flåten gjerne verksted for mindre reparasjoner, lager for driftsutstyr og oppholdsrom og kontor for de ansatte på lokaliteten.
Dersom alle norske havbruksanlegg gjennomfører det grønne skiftet over til elektrisitet eller hybrid, vil man kunne redusere CO2-utslippet med 360 000 tonn per år. Til sammenligning vil det tilsvare utslippet til 150 000 dieselbiler. Det melder miljøstiftelsen Bellona, som også er Lerøys sparringspartner for videre utvikling.
Ambisjonen er at alle Lerøys dieselflåter skal gå over til landstrøm innen utgangen av 2020. Hvor raskt denne endringen kan skje, avhenger blant annet av kraftleverandører som kan levere strøm til avsidesliggende områder.
Les også: Visste du at denne emballasjen kan vare evig?
– Noen flåter ligger rett og slett så langt unna elektrisk infrastruktur at det er vanskelig å få levert strøm. Derfor har vi jobbet frem gode hybridløsninger som et alternativ, sier Nilsen.
– Er fôringsflåter på landstrøm noe som vil være lønnsomt på sikt?
– Hvert enkelt prosjekt for overgang fra dieseldrevne flåter til landstrøm krever investeringer for mange millioner. Vi mener likevel at slike investeringer gir en økonomisk gevinst over tid, i tillegg til bedret lokalmiljø, økt trivsel på arbeidsplassen og redusert klimautslipp.
Jobber for en grønnere næring
Bakgrunnen for beslutningen om økt fokus på elektrifisering er basert på god dokumentasjon på at dette er et tiltak som fungerer, samt et ønske om å utvikle havbruksnæringen i tråd med ambisjonene og forpliktelsene Norge har overfor FNs bærekraftmål – hvor havbruk allerede utmerker seg og bidrar som en effektiv proteinprodusent med lavt miljøavtrykk.
– Det er viktig å ta kloke valg, også når det kommer til klima og miljø. Dette er noe vi vet at forbrukerne er opptatt av, og da er det viktig at vi ikke bare prater, men gjør tiltak som virker og kan dokumenteres, sier konserndirektøren.
I tillegg til å jobbe med tiltak i egen virksomhet, stiller selskapet også tydelige miljøkrav til sine leverandører av varer og tjenester, som for eksempel råvarer til fiskefôr og øvrige driftsmidler. Ved å stille disse kravene forplikter Lerøy også egen organisasjonen til å opptrå i tråd med retningslinjene, noe som skaper en ekstra effekt i hele verdikjeden.
Stig Nilsen synes det er spennende å ha et forbedringspotensial og konkrete mål å jobbe mot:
– Alternativet hadde vært å si seg fornøyd. Da blir du i hvert fall ikke bedre.
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her:
