- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Klokken har så vidt passert ni, men de syv ansatte fra Lerøy Ocean Harvest har alt høstet nærmere 15 tonn sukkertare, og mer skal høstes før dagen er omme. Båten leide de for lenge siden og de er under et strengt tidspress. De har bare to uker på seg på å få i havn all taren.
– Det er viktig å få taren opp i tide. Om den blir liggende for lenge i sjøen vil taren oppløses når temperaturen i vannet øker og algeoppblomstringen starter, sier produksjonsansvarlig for stiklinger i Ocean Forest, Sunniva Tangen Haldorsen.
Når solstrålene treffer den våte taren skinner det som gull, og det er nettopp det daglig leder i Lerøy Ocean Forest, Harald Sveier, mener det er; havets gull. Siden de startet med å produsere tare, har de økt produksjonen hvert år. Mens selskapet i fjor produserte 177 tonn, er årets mål hele 300 tonn.
– Det gjør oss til Norges største tareprodusent, sier Harald.
Den norske taren er et unikt produkt. Ikke bare er det en tareart som finnes få andre steder i verden, men det rene, kalde vannet som finnes i Norge, bidrar til den gode kvaliteten.
Mesteparten av den høstede taren brukes til dyrefôr, mens en liten del går til humankonsum. I Asiatiske land er ulike tarearter en vanlig del av kostholdet, og det produseres årlig 32 millioner tonn på verdensbasis. Til tross for at tare ofte omtales som en supermat og er full av helsefordeler, er dette en grønnsak det spises lite av i vestlige land.
– Vi må lære oss å spise det her i vesten, også, sier Harald.
Med et av verdens lengste kystlinjer, har dessuten Norge et kjempepotensial når det kommer til taredyrking.
Tare er noe av det mest bærekraftige man kan dyrke. Det eneste taren trenger for å vokse er tilstrekkelig sollys og næringssaltene nitrogen og fosfor som finnes naturlig i havet.
– I år har vi dessuten byttet ut store deler av tynntauet i plast med nedbrytbar bomull, sier Sunniva.
Harald finner en liten rest av det nedbrytbare bomullstauet og viser det i hånden sin.
– Det er tykkere enn tauet i plast og det har sine negative sider, men miljøaspektet er det viktigste, forteller Harald.
Den lille biten Harald viser kommer fra det siste utsettet som ble gjort, på grunn av den korte tiden har det ikke vært lenge nok i sjøen til å bli oppløst enda.
Det har vært en høst og vinter med mye vind, tåke og strøm, noe som førte til utfordringer med å få all taren i sjøen tidsnok. Mesteparten av sukkertaren ble derfor satt i sjøen i oktober, men ett sted fikk de ikke satt det ut før desember.
– Her har ikke taren vokst til sitt fulle potensial, sier Harald.
Han peker på taren som er i varierende lengde, på det meste rundt en halv meter. Til sammenligning er taren så tett at man ikke kan se tykktauet og mellom én og to meter langt, når den har vokst optimalt.
– Dersom tarestiklingene blir stående på land lengre enn nødvendig vil veksten bremse opp fordi de nesten vokser ut av karene. Samtidig mister de også verdifull tid med vekst i sjøen siden taren vokser fortere i sjø enn på klekkeriet, sier Sunniva.
Harald forteller at de tar med seg alle erfaringer slik at neste års utsett blir enda mer vellykket – og det er viktig for de har nemlig store planer om å mangedoble produksjonen i årene som kommer!
