Hopp til hovedinnholdet

Ringvirkninger i Finmark

Fraflytting truer kystsamfunnene i nord... men Markus valgte hjembygda. Raimo har valgt å satse i Kjøllefjord. Susanne dro fra Trondheim til Finnmark.

– Uten fisken hadde det vært lite igjen her

Mange unge ønsker å dra tilbake til hjemstedene langs kysten etter endt utdanning. Relevante jobber er blant ringvirkningene når Lerøy Seafood satser lokalt.

Det er tidlig morgen. Markus Jenssen ser utover fjorden. Det er minusgrader og lett snødrev i luften ved Friarfjord i Lebesby kommune i Finnmark.

– Vi er blitt i overkant av 40 ansatte nå. Ti av oss bor i nærområdet, og resten er pendlere fra ulike steder rundt omkring i Finnmark. Vi har også noen som kommer fra Bodø, Trondheim og Oslo, forteller Jenssen, som er produksjonsleder ved anlegget.

Markus Jenssen profilbilde utendørs
Markus Jenssen, produksjonsleder Laksefjord

Anlegget produserer smolt til alle Lerøys sjølokaliteter i Nord-Norge og er en betydelig næringsaktør i området og i kommunen.

Smolt er betegnelsen på fisk som er klar til å settes i sjøen.

– Landanlegget Laksefjord har en årsproduksjon på drøyt 15 millioner smolt.

Flyttet tilbake

Jenssen er et eksempel på hvordan havbruksnæringen bidrar til å trekke kompetent arbeidskraft tilbake til distriktene.

– Jeg tok industriteknologi i Trondheim og bodde der i fire år mens jeg utdannet meg.

Deretter jobbet han og tok fagbrev som akvatekniker i Alta i noen år til. Da muligheten for en relevant stilling i Lerøy dukket opp, valgte Jenssen å flytte tilbake til hjembygda Lakselv.

– Det har jeg ikke angret på. Lerøy har sørget for en sikker jobb med faglige utfordringer. Dessuten ønsket jeg meg tilbake. Jeg elsker friluftsliv og å fiske.

Fraflytting truet lokalsamfunnene

Et par timers kjøring nordover fra Friarfjord finner vi en annen som satser. Raimo Sørensen er født og oppvokst i Kjøllefjord og har jobbet seg opp fra gulvet til fabrikksjef på Lerøys fabrikk i bygda.

Han har sett fraflyttingsspøkelset på nært hold.

Raimo Sørensen, profilbilde
Raimo Sørensen, fabrikksjef for Lerøy i Kjøllefjord

– En av de viktigste endringene Lerøy har bidratt til, er overgangen fra sesongbaserte arbeidsplasser til helårsjobber. Skal du bygge lokalsamfunn, trenger du først og fremst arbeidsplasser året gjennom.

Fabrikken har spesialisert seg på kongekrabbe og høykvalitets hvitfisk for filetproduksjon og salting. Produktene sendes til kunder over hele verden.

– Kongekrabben har bidratt til rekruttering til fiskerinæringen. Mens vi på 1990-tallet så en stadig eldre fiskeriflåte, har kongekrabben ført til at økonomien i fiskeriet har blitt veldig bra. Dermed har vi fått økt rekruttering til flåtesiden, forteller Raimo.

Ny optimisme

Fabrikken i Kjøllefjord sysselsetter litt over 40 personer, noe som utgjør en betydelig andel av arbeidsplassene i et samfunn med rundt 1000 innbyggere. Raimo er tydelig på hva Lerøys tilstedeværelse betyr for lokalsamfunnet:

– Uten Lerøy hadde det vært veldig stille her, sier han og understreker at alt henger sammen i et lite lokalsamfunn:

– For at folk skal bo i distriktene, er de nødt til å ha arbeid. Og for at folk skal ha arbeid, må det være industri. Hvis vi hadde fjernet alt fiske og havbruket, hva hadde vi hatt igjen da?

Biologen som pendler for drømmejobben

På anlegget i Friarfjord er Susanne Hardy Vik i full gang med dagens gjøremål som driftsbiolog ved anlegget. Hun pendler helt fra Trondheim for å jobbe ved anlegget, en uke på og en uke av.

Susanne Hardy Vik, profilbilde
Susanne Hardy Vik, biolog for Lerøy i Friarfjord

Hun trives med de faglige utfordringene jobben gir.

– Jeg får lov til å jobbe med det jeg synes er mest interessant: samhandling mellom teknologi og biologi. Det er vannbehandlingen og RAS-teknologien jeg er mest interessert i.

RAS er forkortelse for resirkulerende akvakultursystem, som betyr at vannet som brukes i anlegget renses i et lukket system og gjenbrukes.

Den store fordelen med slike anlegg er bedre kontroll over vannkvalitet, oksygennivå, temperatur og pH, noe som sikrer bedre fiskehelse og reduserer risiko for sykdom og stress.

De ansatte bidrar til lokalsamfunnet utover bare å være arbeidstakere og skatteytere.

– Vi er ofte på den lokale kafeen i Ifjord og spiser felles middag en gang i uka. Hvis vi ikke bruker tilbudet, så forsvinner det, sier hun.

Ringvirkninger

Lerøys virksomhet skaper ringvirkninger langt utover de direkte arbeidsplassene.

– Vi er avhengig av at vi har elektrikere og rørleggere. Når vi gjør store løft, som når vi bygger ny fabrikk, er vi veldig opptatt av at de lokale leverandørene skal være med, sier Raimo.

Han påpeker også at en sterk næringsaktør bidrar til å opprettholde kommunale tjenester.

– Vi er heldige her i Lebesby kommunen. De klarer å levere et godt tjenestetilbud for folk som bor her. Vi har skoler, barnehage og svømmebasseng

Fakta 1:

Lerøy langs kysten
  • Lokal verdiskaping og arbeidsplasser: Lerøy har investert 2 milliarder kroner i sine hvitfiskanlegg i Nord-Norge siden 2016, noe som har skapt helårsarbeidsplasser og styrket lokalsamfunnene. Bare fabrikken i Båtsfjord sysselsetter 120 personer og omsetter for 420 millioner kroner årlig.
  • Lerøy har eget traineeprogram, og tiltrekker med det ung kompetanse som sikrer arbeid- og innovasjonskraft i distriktene.
  • Lerøy har 122 lærlinger fordelt over hele Norge – innen fag som akvakultur, fiske og fangst, automasjon og industrimekaniker. RAS-traineeprogrammet sikrer riktig kompetanse til smoltanleggene.
  • Lerøy er kåret til sjømatnæringens mest attraktive arbeidsgiver to år på rad. 


Kilde: Året som har gått

Fakta 2:

Betydelig verdiskapning
  • For første gang er ringvirkningene (70 milliarder kroner) større enn selve kjernevirksomheten (69 milliarder kroner) i sjømatnæringen.
  • Total verdiskaping nådde 139 milliarder kroner i 2024.
  • Aldri før har sjømatnæringen sysselsatt så mange, over 103.000 personer. Disse er fordelt på 43.000 i kjernevirksomheten og 60.000 blant underleverandører.
  • Ringvirkningene skaper dermed flere arbeidsplasser enn selve næringen.

Kilde: Nofima