- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Ingen fisk, bare ringer som flyter på vannoverflaten. Dette er ikke nedlagte anlegg, men noe som gjøres for å ta vare på miljøet under havoverflaten. Dette kalles brakklegging.
Å brakklegge, eller å tømme en merd for fisk, er en praksis som ikke mange kjenner til. Dette er helt avgjørende for et bærekraftig havbruk.
Når et anlegg er i drift, kan miljøet i området påvirkes. Etter en periode tas fisken ut av merdene, og anlegget legges brakk.
– Dette anlegget produserer vanligvis laks. Når fisken er i merdene, synker noe av det organiske materialet, som avføring og fôrrester, ned på havbunnen, sier kvalitetsleder for havbruk i Lerøy, Rudi Jakobsen
Når merdene tømmes for fisk, undersøkes miljøtilstanden ved anlegget. De fleste lokaliteter oppnår en score på 1 til 2, en tilnærmet naturtilstand. Det betyr at området er godt egnet for produksjon av laks.
– Spørsmålet er ikke om havbruk, med så stor matproduksjon, påvirker fjordene, men hvordan næringen jobber for at påvirkningen blir minst mulig, sier Jakobsen.
Uavhengige kontrollører tar bunnprøver før og under drift, og etter brakklegging. Du kan lese mer om hva som gjøres på Fiskeridirektoratets nettsider.
Resultater fra over 15 år med krav til miljøovervåkning viser stabile og gode forhold under havbruksanleggene.
– Naturen rydder opp selv gjennom bakterier, alger og småkryp som spiser det organiske materialet. Men området trenger en pause, derfor brakklegger vi anleggene, sier Jakobsen.
– I Lerøy ser vi dette som en ressurs. Det organiske materialet inneholder verdifullt nitrogen og fosfor som brukes i gjødsel. Vi tester nå om oppsamling av dette materialet kan brukes som en bærekraftig komponent i gjødsel og biogass.
Når anleggene er i drift, er det også god plass til fisken.
– Sannheten er at vi har bare 2 prosent fisk og 98 prosent vann i merden. Fiskene har masse plass, men de velger ofte naturlig å stå i stim, forklarer Ruth Lillian Kjæmpenes, samfunnskontakt for havbruk hos Lerøy.
Hun har tidligere 30 års fartstid fra Fiskeridirektoratet der hun blant annet ledet tilsynsseksjonen for Midt-Norge.
Tare er en del av løsningen på utfordringene med det organiske materiale fra fisken. Lerøy driver Ocean Forest i samarbeid med miljøstiftelsen Bellona, der de dyrker blant annet sukkertare.
Hun forteller at sukkertare har en fantastisk egenskap:
Den vokser ved å ta opp nitrogen og fosfor fra vannet. Det er de samme stoffene som slippes ut fra havbruk. Men for taren er dette mat.
– Det er utrolig bra at noe som naturlig hører hjemme i havet, også er med på å rense det, sier Malin Kleppe fra Ocean Forest.
Tare kan bli mat, dyrefôr, nedbrytbare plantepotter og til og med bioplast av tare.
– Lerøy satser stort på dette fordi vi ser at fjorden ikke bare er et sted vi produserer mat. Den kan også være en del av løsningen når vi bruker det organiske materialet på en god måte.
