- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Det er et øyeblikk av konsentrasjon på kjøkkenet ved To Rom og Kjøkken i hjertet av Trondheim.
Kokk Rune Lindgård skjærer laksen i sashimi-tynne skiver med rolige, presise bevegelser. Det dufter av gressløk og sitron.
– Jeg lagde brød og pannekaker med bestemoren min da jeg var liten. Selv om jeg bare var assistenten hennes, ga det mersmak, sier han og smiler.
– Hva er din vurdering av fisken fra Lerøy?
– Det er tipp topp, vil jeg si. Stabil og god kvalitet på det vi får, sier Rune og legger de tynne skivene forsiktig på lompen.
Kvaliteten på råvaren er ikke tilfeldig. Det tar to til tre år fra lakserognen klekkes til laksen er ferdig utvokst og spiseklar.
Et par timers kjøring sørvest for Trondheim, ute på Hitra, ligger et av Lerøys moderne anlegg på Jøsnøya. Her, i et rom fylt av skjermer, overvåkes merdene langs kysten i sanntid.
Lerøys laks i Midt-Norge fjernfôres fra Jøsnøya og Kristiansund, ofte flere kilometer fra selve merdene.
– Fôringen styres via undervannskameraer som gir presise signaler om når fisken slutter å spise. Da stoppes fôringen automatisk. Resultatet er mindre svinn og mindre belastning på havbunnen under merdene, sier Jørgen Skeide som er fagleder for fôr i Lerøy.
Selv om teknologien stadig utvikles, er de Lerøy-ansatte den viktigste brikken.
– Vi jobber hele tiden med å bli bedre. Teknologien gir oss kontroll, men det er menneskene bak skjermene som tolker signalene og tar de riktige valgene for at fisken skal trives.
Jørgen er også opptatt av hva laksen faktisk spiser.
– Vi jobber kontinuerlig med å finne sirkulære råvarer som ikke konkurrerer med menneskemat. Det betyr å holde ressurser i kretsløp så lenge som mulig, minimere avfall og utnytte ulike restråstoff fra f.eks. bearbeiding av hvitfisk, sier Skeide.
Anlegget på Jøsnøya har også et av verdens største landstrømanlegg for brønnbåter. En brønnbåt er et spesialfartøy som brukes i havbruksnæringen for å transportere levende fisk.
Landstrømanlegget leverer 4000 kilowatt og reduserer CO2-utslippet med opptil 50.000 kilo i døgnet. Her losses laksen til slakteriet uten at dieselmotorene går.
I Trondheim sentrum, i lokalene til teknologiselskapet OptoScale, lages et spesielt kamera som Lerøy bruker i merden.
– Fisken har det bedre i dag fordi den har mer ro og mindre stress. Vi kan overvåke den på avstand, uten å håndtere den. Den lever et mer naturlig liv, sier Siri Ag som er på besøk i produksjonslokalet.
Hun er veterinær og jobber med teknologisk utvikling i Lerøy. Jobben hennes handler blant annet om å vurdere nytten av ny teknologi i produksjonen.
Det AI-baserte kamerasystemet senkes ned i merdene og gir et kontinuerlig innblikk i hvordan fisken har det ved hjelp av bilder og video.
– Det gjør det mulig å følge fisken i sanntid. Vi overvåker vekst, helsetilstand og om det finnes lus. Her kontrollerer vi også fiskens adferd.
Der man før måtte løfte fisken fysisk opp og sjekke den manuelt, gir kameraene et kontinuerlig bilde av fisken.
– Vi kan sjekke for lus, gjøre velferdsvurderinger og måle atferd. Alle faktorene gir oss et bilde av hvordan fisken faktisk har det, sier hun og legger til:
– Men teknologi er bare en del av løsningen. Mye handler om å forstå fiskens biologi. Den erfaringen kan ingen kamera erstatte. Kompetansen hos alle Lerøys ansatte er like viktig. Det er teknologien sammen med mennesker som er fremtiden.
På To Rom og Kjøkken er det blitt stille. Rune setter tallerkenen på bordet. En pannestekt laksefilet, gyllen og fast, med brokkolini, smørsaus og tynnhøvlede skiver av reddik og rettich, dryppet med olivenolje og salt.
Det er kanskje her hele historien samles: i det stille øyeblikket mellom fjorden og bordet.
De ansatte i Lerøy følger fisken tett. Fra de som overvåker fôringen på Jøsnøya, til dem som passer på fisken. Og til slutt til de som skjærer, steker og serverer. Enten du lager en god fiskemiddag hjemme eller på restaurant.
– Ingenting slår et godt tilberedt fiskemåltid, sier Rune og bærer ut maten.
