- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
– Jeg liker laks best. Av og til liker jeg å spise lyr, men ikke fiskepinner, sier Sigurd Blindheim (8).
Han og lillesøsteren Johanna (6) er med når mamma og pappa lager laksemiddag hjemme i huset i Mjølkeråen i Bergen. Når de er på helgetur, fisker de så ofte de kan.
– Jeg har fanget og sløyet en fisk, roper Johanna.
– Jeg også! svarer Sigurd kontant.
Hele familien er glad i et fiskemåltid.
– Vi har én middagsregel, og det er at vi skal spise fisk to ganger i uken. Det er sunt og en veldig enkel måte å lage middag på, sier pappa Steinar og lar barna åpne pakken med laksefileter fra Lerøy.
– Hva tenker dere om fisken dere spiser?
– Vi vet at det er oppdrettslaks, og jeg er kanskje blitt litt mer skeptisk med årene til denne typen laks. Vi leser og hører mye rart om havbruksnæringen, sier Janne før hun setter formen med fiskefiletene inn i ovnen:
– Det kunne vært greit å få vite mer om hvordan de jobber med fisken før den havner på bordet vårt.
Like ved Lerøyna på Skjerholmen i Øygarden kommune ligger et av havbruksanleggene til Lerøy Seafood. Her finnes også opprinnelsen til sjømatkonsernet Lerøy Seafood Group. På 1800-tallet rodde fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen til fisketorget i Bergen og solgte levende fisk fra kassene han hadde på slep bak båten.
Han er produksjonsleder biologi hos Lerøy og understreker at fiskehelse og velferd alltid står øverst på agendaen.
– Min jobb handler om å sørge for at fisken har best mulig leveforhold gjennom hele produksjonen. Jeg jobber mye med ernæring og optimal fôring, og samarbeider tett med et sterkt fagmiljø her i Lerøy, blant annet fiskehelsebiologer og veterinærer, sier han og legger til:
– Hva er de største mytene om oppdrettslaks?
– At vi bruker antibiotika i fôret og at laksen er full av miljøgifter. Ingenting av dette stemmer. Mattilsynet tar prøver årlig for å sikre at laksen du spiser er trygg.
Han går inn i kontrollrommet. En rekke monitorer viser krystallklare bilder av fisken i merdene.
– Bare på få år har teknologien tatt kvantesprang og gjort jobben vår mye lettere, sier han. Laksen liker å svømme i stim, og den har god plass. Det er minst 98 prosent vann og bare to prosent fisk i en merd.
– Hvordan vet dere at fisken trives?
– Vi ser at fisken spiser og vokser, og vi bruker avansert teknologi, som kameraovervåking og bildeanalyse, for å følge nøye med på fiskens atferd og utseende. Denne teknologien hjelper oss med å oppdage eventuelle tidlige tegn på stress eller sykdom, slik at vi raskt kan gjøre nødvendige tiltak, som for eksempel å endre fôringen.
Lakselus er fremdeles en stor utfordring i næringen. Lerøy har investert én milliard de siste årene i ny teknologi. Blant annet benyttes nedsenkede merder og semilukkede anlegg.
– Vi bruker nye metoder for å redusere sjansen for at fisken blir eksponert for lus. Vi skjermer laksen for lakselus på mange anlegg ved at vi blant annet bruker nedsenkede merder, som er plassert dypere i sjøen enn vanlige merder. Hele 50 prosent av Lerøys laks på Vestlandet og i Midt-Norge skal stå i nedsenkede eller semilukkede anlegg innen 2025.
Når fisken slipper tradisjonell behandling mot lakselus, blir den utsatt for mindre stress.
– Dette gjør at den kan bruke energien sin på å spise og vokse. Målet er hele tiden å ha best mulig fiskevelferd som dermed gir høyest mulig grad av overlevelse.
Hva skjer før fisken settes ut i sjøen? En som kan mye om stamfisk, rogn og settefisk, er Lerøy-biolog Mette Espedal Brynildsrud.
– Det første steget er stamfisk. Stamfisk er rett og slett foreldrene til laksen vi spiser. Vi velger ut de fiskene som har gode egenskaper, som god helse og robusthet, som vi ønsker å videreføre til nye generasjoner av fisk, forklarer Brynildsrud.
Lerøy ser spesielt etter fisk som har motstandskraft mot sykdom, vokser godt og er robust under ulike forhold. De bruker avanserte tester for å finne de aller beste kandidatene til stamfisk.
Når rognen har klekket, får Lerøy små settefisk som vokser opp i spesialtilpassede anlegg. Her passer de nøye på at fisken har gode forhold, riktig vannkvalitet, temperatur og fôr slik at laksen får den aller beste starten.
Tilbake hos familien Blindheim er middagen snart klar.
– Hva tenker dere om hva Lerøy gjør for laksen?
– Det er bra at de investerer såpass mye penger i fiskehelse som de gjør. Det var også betryggende å klikke seg inn på Visste du at? Der fikk vi svar på mange av spørsmålene våre, sier Janne.
– Én ting er sikkert. Laksen smaker best når den har hatt et godt liv.
