Hopp til hovedinnholdet

Mindre matsvinn gjør sjømatnæringen mer bærekraftig

Har du tenkt på hva som skjer med all fisken som ikke havner på fatet ditt? Det har vi. Mye, lenge og nøye – for å sikre minst mulig matsvinn og mest mulig bærekraftig matproduksjon.

Du har kanskje vært på fisketur, fått napp, dradd ruggen i land og så sløyd den? Kjøttet la du i panna eller i kjelen, men hva gjorde du med alt det som du ikke spiste: bein, innmat, hode, kanskje skinn? Det ble kanskje et realt festmåltid for måkene, katta eller for den lokale reven?

Det er vel og bra når du har dradd opp én torsk eller to ørret, men hva gjør du når du årlig fisker over 70 000  tonn torsk, sei og hyse og slakter nesten 190 000 tonn laks og ørret? Da må du tenke smart for å vite hva du skal gjøre med alle restene – helst uten at noe går til spille.

Lerøy er nøye med at mest mulig av fisken skal bli mat. Derfor har vi som mål å redusere matsvinn i Lerøy-gruppen med 50 prosent innen 2030. 

For å greie det har vi blinket oss ut fire områder hvor vi jobber ekstra hardt og ekstra smart:

I havet ved å sikre at mest mulig fisk i anleggene våre lever lenge nok til å bli mat.

På båtene og mottakene ved å sørge for at størst mulig del av villfisken ender som mat eller i matproduksjon.

På fabrikkene ved å sikre at minst mulig går til spille under slakting, tilberedning og pakking.

I butikkene ved å sørge for at det vi lager faktisk blir solgt og spist.

Men visste du at det ikke bare er de delene vi normalt ser på som spiselige, som blir utnyttet? Vår ambisjon og vårt mål er at minst mulig skal gå til spille – også av det vi ikke vil ha i oss. Lerøy-fisk ender derfor ikke bare i magen din. Den ender faktisk også i magen på norske kyr, i magen på norsk fisk og på tanken til trønderske busser. Det kaller vi bærekraftig mat!

Laks på tanken

I Trondheim kjører én av fire busser fra AtB på biogass. Biogass er kort forklart gass som lages ved at organisk materiale, som for eksempel fiskerester, brytes ned. Eller råtner, om du vil.

 Det spesielle med biogassen de trønderske bussene kjører på, er at en den blant annet lages av lakseavskjær fra vårt anlegg på Hitra. Det er en klassisk vinn-vinn-situasjon: Vårt avfall bidrar til å gjøre Norge grønnere, sier bærekraftansvarlig i Lerøy, Anne Hilde Midttveit.

Fiskehode og blære? Nam, nam!

Har du hørt om svømmeblæra? Det er ikke han ufyselige fyren som tar armhevinger på stranda, men den lille blæra inni nesten all fisk som gjør at de holder seg på riktig dybde. Blæra er stappfull av de viktige kollagen-proteinene, noe det asiatiske markedet vet å sette pris på. Derfor fryser vi svømmeblærer ved saltfiskanlegget vårt i Rypefjord, for så å eksportere det østover. Der ender det som helsekost, i matlaging og som en real delikatesse. Også fiskeskinnet er fullt av kollagen, så det fryser vi, og selger til helsekostprodusenter.

Spiselige fiskerester ender ikke bare i fryseren, noe tørkes også. Vi tørker filetrygger, hoder og nakker, som vi så eksporterer. Visste du at tørkede fiskehoder er en populær delikatesse i Nigeria og at det vestafrikanske landet er et av de viktigste markedene for norsk tørrfisk?

Mat for folk, fe og fisk

Det er ikke bare folk som spiser fisk, det gjør faktisk også fe. For at produktene våre skal ha høyest mulig kvalitet når du legger dem på tallerkenen, prosesserer vi mye av villfisken om bord på trålerne våre. Men hva gjør man med fiskehoder, slo og annen restmasse ute til havs? Jo, man legger det i ensilasjetanken. Det er en tank hvor fiskerestene brytes ned til en energirik masse som er perfekt å bruke i kraftfôr til husdyr.

Vi lager også fiskemel og fiskeolje av restene om bord på trålerne. Dette bruker vi til å lage mat til oppdrettsfisken vår.

– Mer og mer av fiskefôret vi bruker kommer fra andre deler av produksjonen vår. Det er både kortreist, bærekraftig og smart, sier Midttveit.

Vi jobber hardt for at stadig mindre skal gå til spille. Det handler ikke bare om vilje, det handler også om teknologi. I 2020 lagde vi 39 prosent mer fiskeolje, fiskemel og ensilasje av fiskerester, enn vi gjorde i 2019. Mye takket være den splitter nye tråleren Kongsfjord. 

Vi ligger langt fremme allerede, men vi sier oss ikke fornøyde av den grunn. Lerøy jobber kontinuerlig med å finne nye måter å bruke restprodukter på, og for å effektivisere de metodene vi allerede har.

Lakseblod kan hjelpe millioner av mennesker

I dag er det faktisk kun én del av laksen som ikke brukes til noe: blodet. Men også det har vist seg å være en nyttig ressurs. Det er godt nytt for mange av de ifølge Verdens helseorganisasjon 400 millionene barn og kvinner som verden over lider av blodmangel, eller anemi, på grunn av jernmangel.

Forskningsinstituttet Nofima har, som blant andre TV 2 har skrevet om, funnet ut at lakseblod egner seg kjempebra til å lage jerntilskudd av. De har også greid å lage et jernpulver som har vist veldig positive resultater når folk har testet det. Og lakseblodet de har forsket på? Jo, det kommer fra Lerøys fabrikk på Skjervøy.

Kutter plastbruk – og fisker opp plastsøppel

Som en del av Lerøys 50-50-5-initiativ skal vi også innen 2030 kutte bruken av plast som ikke kan gjenvinnes med 50 prosent. Vi strammer derfor inn bruken av alt fra plastslanger og plasttau på båtene, via engangsutstyr av plast i produksjonen, til mengden plast i emballasjen ute i butikkene. Men vi gir oss ikke der. Lerøy er også en del av den verdensomspennende dugnaden Fishing For Litter, som bidrar til å fjerne plast fra havet. Det er dessverre langt fra uvanlig at fiskere får søppel i garnet. På Lerøy-kaien i Stamsund kan de helt gratis levere avfallet de fanger, og så sørger vi for at det som kan gjenvinnes blir gjenvunnet og at resten håndteres forsvarlig.

Dette er kun en liten del av det Lerøy gjør for å bli så grønne og bærekraftige som vi kan. Vil du lære mer om hva vi gjør og hvordan vi jobber, er dette og dette gode steder å begynne.

Visste du at?
  • Syv prosent av de globale utslippene kommer fra matsvinn.
  • 38 prosent av all energi i matproduksjonen i verden brukes på mat som aldri blir spist.
  • Lerøy har satt seg mål om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030.
  • Lerøy har satt seg mål om å kutte bruken av plast som ikke kan gjenvinnes med 50 prosent innen 2030.

Lerøy har forpliktet seg til å kutte utslippene med 46 prosent innen 2030