Fiske fortsatt viktig for lokalsamfunnet
I over tusen år har fiske vært viktig for Lofoten, og siden 70-tallet har fiskefabrikken og hjørnesteinsbedriften holdt liv i lokalsamfunnet i Stamsund. I 2016 kom Lerøy inn som nye eiere etter flere år med usikkerhet og permitteringer. Med nye investeringer har utviklingen snudd og fabrikken er sikret helårsdrift.

I Vestvågøy kommune i Lofoten ligger Stamsund. Et rolig, lite tettsted med rett over tusen innbyggere, med et terreng så dramatisk at det ikke har vært uvanlig å måtte sprenge vekk og grave ut masser for i det hele tatt kunne bosette seg her. Her kjenner alle hverandre, på godt og vondt.

Fiskefabrikken på kaien i J. M. Johansens vei har ligget uberørt helt siden 1979, og det er kjent at både bosettingen og arbeidsplassene akkurat her har vært tilknyttet fiske i over 200 år.

Det er rundt hundre ansatte ved fabrikken i Stamsund. Inger Elise Karlsen (bildet) er en av dem. I 2019 har hun jobbet nettopp her i 15 år. Foto: Marius Fiskum

En stadig mer tilspisset fiskesesong i Lofoten har gjort det vanskelig å få tak i fersk fisk året gjennom, og uten fisk var det heller ikke arbeid hele året. Som den største og viktigste arbeidsplassen på den lille plassen utenfor Leknes var situasjonen ille, og det var mer enn én av de ansatte som i perioder lurte på hvordan de skulle få betale ned lån på hus og bil. Flere av de ansatte var permittert i månedsvis. Fabrikken som den gang huset Havfisk og Norway Seafoods eid av Kjell Inge Røkke og Aker, ble kjøpt opp av Lerøy i 2016.

Dette markerte også en milepæl for selskapet som nå kunne kalle seg en komplett sjømatleverandør av både rød og hvit fisk.

Stor investering for å sikre driften

Flere prosjekter ble satt i gang for å snu utviklingen. Store deler av 2018 gikk med til den største ombyggingen gjort ved fabrikken så langt, hvor det ble bygget en helt ny fiskematavdeling som i dag produserer fiskekaker.

Les også: Her lager de fiskekaker fra Lofoten

– Noen tror kanskje at å jobbe på en fabrikk er ganske statisk, og på en måte kan det jo være det – men faktisk er ingen dager like, sier fabrikksjef Steffen Andersen.

Fabrikksjef Steffen Andersen forteller at den nye avdelingen i utgangspunktet kan drive produksjon hver dag – også på dager hvor filetfabrikken ikke får leveranse på grunn av uforutsette hendelser. Foto: Marius Fiskum

Han forteller at fiske er en uforutsigbar næring – lavtrykk kan komme plutselig og gi kraftig storm. Dette er bare ett eksempel på uforutsette hendelser som kan ramme den daglige filetproduksjonen.

– På slike dager kan vi likevel drive produksjon av fiskekaker og dermed skape stabilitet i en næring som tidvis styres av vind og vær, sier Andersen.

Slik kan fabrikken sikre helårig arbeidsplasser for sine ansatte og holde liv i den viktigste næringen som finnes akkurat her.

Faktaboks:
  • Norsk fiskerihistorie går helt tilbake til steinalderen. I løpet av 1000-tallet begynte fisk å bli omsatt som handelsvare innenlands fra Nord-Norge og sørover.
  • Rundt 1100-tallet startet eksporten av tørket torsk og sild til England. Grunnlaget for veksten i denne handelen var skreifiske i Lofoten og sildefisket i Nord-Norge.
  • I 1946 opprettet Norge, som det første land i verden, et eget Fiskeridepartement. Kilde: SNL

– Vi har trukket gulloddet i livet

Inger Elise Karlsen er blant de tillitsvalgte på fabrikken i Stamsund. Her har hun jobbet 15 år, og hun har hverken lyst eller planer om å gjøre noe annet:

For Inger Elise er hverdag en glede i seg selv. Å kunne sette seg på sykkelen, nyte omgivelsene og nærheten til naturen, og komme til en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø og kolleger hun er glad i, er akkurat det hun ønsker seg.

Det er nok ikke alle som hadde kommet tidlig på jobb for å drikke kaffe og sosialiseres med de andre ansatte når skiftet begynner klokken 0600, men det gjør hun. Hver eneste dag.

– Jeg håper at barnebarna mine vil si at deres mormor var med på dette. At jeg bidro til at endringene ved fabrikken fungerte slik at den kunne drives videre. Det hadde jeg vært stolt over, sier Inger Elise Karlsen. Foto: Maris Fiskum
Du visste kanskje ikke...

at Stamsund er oppført på Riksantikvarens liste over steder med nasjonale interesser. Blant annet på grunn av sine lange tradisjoner med tørrfisk, Lofotfiske og særegne preg.

Kilde: Riksantikvaren

I Stamsund finnes ti langstrakte rorbuer som er oppført fra 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Disse er godt bevart og er fortsatt i bruk. Foto: Marius Fiskum

Har funnet sitt hjem for seg og sin familie

Mens både Andersen og Karlsen har bodd i Nord-Norge hele livet, er det flere tilsette ved fabrikken som har kommet langveis fra. En av dem er 28 år gamle Dovydas Lidzius. Han visste omtrent ingenting om Stamsund da han i 2013 satte seg i en fullpakket bil og kjørte fra Litauen for å starte i sin nye jobb ved fiskefabrikken.

Dovydas Lidzius har all grunn til å smile. Ombyggingen ved fabrikken har gitt han troen på at han kan slå seg ned i Lofoten for godt. Foto: Marius Fiskum

– Jeg hadde jobbet flere år i Sverige, Danmark, Tyskland og Litauen under arbeidsgivere som ga oss dårlig betalt og ugunstige arbeidstider. Det var ingen garantier. Derfor var jeg så utrolig klar for nye utfordringer, sier Lidzius, som faktisk ikke visste hvor Stamsund var før han var på vei dit.

Les også: Ved akkurat dette mottaket i Stamsund fisker de etter noe som slett ikke bør spises

Han lærte seg norsk kun ved å dra på jobb og snakke med kollegaene på fabrikken, og fungerte også som tillitsvalgt blant de ansatte frem til 2019. Da ble han forfremmet fra produksjonsarbeider til assisterende arbeidsleder, og ønsker nå å satse hundre prosent på sin nye stilling.

Dovydas Lidzius opplevde periodene med permittering som svært vanskelig, særlig etter han fikk sitt første barn. Det var tøft med økonomisk usikkerhet, og det var ekstra krevende på lange, mørke vinterdager.

Lofoten er idyllisk, men det er knallhardt arbeid for dem som jobber til sjøs. Foto: Marius Fiskum

– Jeg hadde endelig begynt å kjenne på en følelse av å være hjemme, og at jeg var på et sted hvor jeg kunne slå meg til ro med familien. Mitt siste ønsker var å slutte i jobben.

Det var aldri snakk om å legge ned fabrikken, men for han er selve tanken utenkelig.

– Stamsund er en liten plass – tenk om hundre mennesker skulle søke nye jobber! Det hadde blitt veldig vanskelig. Mange måtte nok flyttet herfra, og det ville rammet andre arbeidsplasser, som skoler og butikker.

Les også: Havbruksnæringen har ringvirkninger som påvirker hele Norge

Da planene om ombygging og store investeringer ble lagt frem, var de ansatte skeptiske. De valgte likevel å stå sammen og møte det nye med optimisme.

– Vi visste liksom ikke helt hva denne fabrikken trengte for å få det til å fungere, men nå som den nye fiskematavdelingen er etablert og vi er i gang, føles det som om vi er på rett vei, sier han smilende.

Et lite stykke historie i Stamsund
  • Fiskefabrikken ble lenge drevet av etterkommere av kjøpmann og væreier Julius Marencius Heiberg Johansen, også kjent som J. M. Johansen. Han overtok sin fars forretning i Stamsund og bygget det store kaianlegget der.
  • I 1996 ble hvitfiskfabrikken kjøpt opp av Kjell Inge Røkke og Aker som driftet Havfisk og Norway Seafood frem til 2016, da Lerøy kom inn som nye eiere.
  • Innbyggertallet i Stamsund er på 1092 personer. Ved fabrikken og fiskemottaket på Kleppstad jobber det totalt hundre personer.

Kilder: Wikipedia og SNL

 

Slik er utsikten fra kaien utenfor fabrikken i J. M. Johansens vei på en solskinnsdag. At været i Lofoten fort kan snu har alltid vært en utfordring for fiskerinæringen som stedet er tuftet på. Foto: Marius Fiskum

Driften viktig for hele Lofoten

– Jeg står opp midt på natten, dra ut med båten, trekker garnene og setter ut nye. Deretter venter jeg noen timer og gjør det samme en gang til. Slik blir det kvalitetsfisk av, og kvalitet er alfa og omega i denne bransjen, sier fisker Per Hugo Ovesen. Han leverer fisk fast ved Lerøy-mottaket.

Råstoffleder Paul Hauan (t.v) og fisker Per Hugo Ovesen er ikke i tvil om hjørnesteinsbedriftens betydning for Stamsund.  – Om fabrikken nyser, så er hele bygda forkjølet, sier Hauan. Foto: Marius Fiskum

At deler av næringen automatiseres bekymrer ikke Ovesen. Han synes det er selve lykken:

– I år kunne jeg fiske kvoten min på 44 tonn rund torsk på en måned. Går vi tilbake 30 år, måtte vi ha vært fire mann. Det har vært en revolusjon, sier han fornøyd.

Les også: Denne torsken er helnorsk og har ikke vært i Kina

Men urolige tider ved fabrikken har derimot gitt han hodebry.

– En ting er at fabrikken betyr mye for de ansatte og lokalsamfunnet, men det betyr også mye for fiskerne i nord. Det er flere små fiskebruk som sender fisken sin til Stamsund fordi de kan ta imot små kvantum. Noe som gjør at fiskerne kan drive virksomhet hele året. Det er ikke tvil om at fabrikken har betydning for hele Lofoten, sier Ovesen.

Råstoffleder Paul Hauan har vært med på flere oppturer og nedturer de 23 årene har jobbet ved fabrikken. Da han i 2016 ble informert om at Lerøy skulle overta, hadde han en forventing om at de ville ha en klar tanke og perspektiv på hva virksomheten skulle dreie seg om.

Den tradisjonsrike fiskekaken ble mer enn en velsmakende middag for lokalsamfunnet i Stamsund. Det ble selve løsningen i en næring som ble stadig mer sesongbetont. Foto: Marius Fiskum

– Personlig tror jeg Lerøy er de rette eierne, og ved å investere og bygge nytt sender de et signal om at dette har de troen på, sier Hauan som mener de går inn i en spennende fremtid, som er planlagt på best mulig vis.

– Dessuten tror jeg man må ha en genuin interesse for å holde driften i gang i små lokalsamfunn som Stamsund er et eksempel på. Lerøy kunne investert hvor som helst, men det er her de er.

Dette er nyhetsbrevet for deg som er opptatt av bærekraftig utvikling – og gode middagstips:

Nøkkelord: 
Torsk