Hopp til hovedinnholdet

Barn utviklet seg bedre sosioemosjonelt hvis mor spiste nok fisk til middag

Hva du spiser når du er gravid, betyr noe for barnet ditt. Ny, norsk forskning viste at gravide som faktisk spiste så mye fisk som helsemyndighetene anbefaler, fikk barn som utviklet seg bedre sosioemosjonelt.

Smiler babyen din til deg og andre i familien? Slutter han å skrike når du løfter ham opp? Er hun avslappet i kroppen?

Disse, og en rekke andre spørsmål, har 137 førstegangsmødre svart på som en del av en stor, norsk studie kalt «Mammas mat». Svarene sier noe om barnas sosioemosjonelle, altså sosiale og emosjonelle, utvikling. Det vil si ting som barnas kommunikasjon, samhandling, tilpasningsdyktighet, selvregulering og emosjonelle reaksjoner.

Underveis i svangerskapet fortsatte halvparten av mødrene, kontrollgruppen, å spise like mye torsk som de normalt gjorde, i snitt 85 gram i uken. Den andre halvparten fikk utdelt 400 gram Lerøy-torsk, og spiste i snitt 306 gram, i uken i 16 uker. Det tilsvarer mengden norske helsemyndigheter anbefaler at voksne spiser ukentlig.

Da barna så var tre, seks og elleve måneder, svarte alle mødrene på det samme spørreskjemaet. Resultatet var at barna til mødrene som spiste mest torsk, scoret høyest på det som hadde med den sosiale og emosjonelle utviklingen å gjøre.

– Det er mange ting som påvirker barns utvikling, men maten kan du ganske enkelt gjøre noe med, sier Maria Wik Markhus.

Hun er prosjektleder for «Mammas mat», forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) og har sammen med forsker og psykologispesialist Ingrid Kvestad fra NORCE og Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU) og kolleger ved HI og Universitetet i Bergen hatt hovedansvar for studien.

Sovende baby
Studien viste at barn hadde lettere for å roe seg hos sine foreldre, når mor hadde spist anbefalt mengde hvit fisk i svangerskapet.

Gravide flest har jodmangel

Forskerne kan ikke si noe bombastisk om hvorfor nok fisk på mors middagstallerken påvirker den sosioemosjonelle utviklingen hos barnet.

– Torsken inneholder masse annet som er bra for hjernen og utviklingen. Det kan være jod, det kan være de de lange omega-3 fettsyrene som fisk har mye av, og det kan være flere ting som spiller sammen, sier Ingrid Kvestad.

Jod er et viktig stikkord for «Mammas mat»-prosjektet.

Grunnstoffet har to oppgaver i kroppen vår: Det sørger for at vi produserer de viktige hormonene T3 (trijodtyronin) og T4 (tyroksin). Disse hormonene regulerer stoffskiftet gjennom hele livet, og de er samtidig sentrale for utviklingen av nervesystemet og hjernen hos foster og små barn.

Dette er Mammas mat:
  • En omfattende studie av jodnivåer hos gravide, norske kvinner. Hovedmålet er å øke jodnivåene ved hjelp av mat. Et av delmålene er å teste barnas hjerneutvikling.
  • Mammas mat-prosjektet er et av de mest omfattende spiseforsøkene med sjømat hos gravide som er blitt gjenomført noensinne.
  • Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NORCE og Universitetet i Bergen (UiB).
  • 137 gravide deltok. Halvparten fikk utdelt 400 gram Lerøy-torsk, som var kjøpt inn etter anbud, i uka. Den andre halvparten spiste som de ellers ville gjort.
  • Studien viste at de som spise 300–400 gram hvit fisk i uka (som tilsvarer helsemyndighetenes anbefaling) hadde jodnivåer tilnærmet likt det som er anbefalt.
  • Studien viste også at barna til de som spiste ekstra fisk utviklet seg bedre sosioemosjonelt, mens resultatene på de generelle utviklingstestene sprikte og bør følges opp når barna er eldre.

En rekke studier har vist at unge kvinner får i seg for lite jod, og gravide i Norge har på gruppenivå mild til moderat jodmangel.

– De siste årene har det kommet en del studier på at mild til moderat jodmangel kan ha negativ innvirkning på barns utvikling, forteller Markhus.

Hovedformålet med «Mammas mat» studien var å finne ut om jodnivåene hos gravide ville øke om de spiste så mye fisk som de norske helserådene sier, altså to til tre ganger i uken.

Konklusjonen var ganske klar: Ja, de som spiste mest fisk, hadde høyest jodnivåer, og ved å spise anbefalt mengde fisk i uka, fikk de gravide i seg anbefalt mengde jod fra det totale kostholdet.

De har også testet barnas kognitive utvikling, men ulike tester har gitt ulike resultater. 

– Resultatene spriket, så vi har ikke fått noe entydig bilde, sier Kvestad.

Hun legger til at det er en av flere grunner til at de håper de får midler til å kunne fortsette «Mammas mat»-prosjektet.

Jodkilde med en sunn bonus

Jod er ikke et helt enkelt stoff for oss mennesker: Vi skal ikke bare ha nok av det, vi skal heller ikke ha for mye. Spesielt barn på ett til to år bør unngå for store mengder.

Det er noe av grunnen til at Norge i liten grad tilsetter jod i bordsalt, selv om mange andre land gjør det. Derfor er det ekstra viktig at voksne, og spesielt gravide, får i seg nok jod gjennom maten de spiser.

Torsk skjæres med kniv på skjærebrett

Blant annet derfor bør fisk, spesielt mager fisk som torsk, være en viktig del av kostholdet.

Det er den sikreste og tryggeste måten å sørge for at du som gravid får i deg nok jod, i tillegg til at det bidrar med en rekke andre viktige næringsstoffer – som lange omega 3-fettsyrer og vitamin B12.

– Denne studien handler om hvorvidt det at mor har «litt mangel», altså suboptimale nivåer av jod, vil ha negativ påvirkning på barnas utvikling, forklarer Ingrid Kvestad.

– Det handler mer om å sikre de grunnleggende ernæringsmessige behovene, legger hun til.