Hopp til hovedinnholdet

Fjerner plast og avfall fra havet

Fishing for litter (FFL) gjør det mulig for fiskere å levere fra seg plast og avfall som plukkes opp fra havet mens de er på fiske. Det globale dugnadsprosjektet har så langt åpnet elleve mottak. Et av mottakene finner du på Lerøy-kaien i Stamsund.

– Det er skrevet mye i media om plastproblematikken til sjøs.

Børre Pettersen viser frem en diger sekk fylt med 190 kilo slitt og ødelagt garn. En lokal fisker fikk det om bord i båten tidligere i år, og leverte det deretter fra seg ved  Fishing for litter-mottaket i J. M. Johansens vei i Stamsund.

Børre Pettersen sier at det ikke er noen grenser for hvilket skrot de finner flytende i havet. Det meste de mottar kommer fra fiskerinæringen. Foto: Marius Fiskum

Pettersen er ansatt i Lerøy og har også det lokale ansvaret for mottaket. Han blir preget når han ser bilder av fisk og fugl som har blitt skadet eller mistet livet fordi de har forvekslet flytende biter av plast og søppel i havet med mat.

– Vi ser behovet for endring, sier han alvorspreget.

En global dugnad for et renere hav

«Fishing for litter» betyr «fiske etter søppel», og Pettersen forteller at man slett ikke trenger å jobbe målrettet for å få avfall om bord i båten.

Langs den norske kysten vil man kunne finne all slags tenkelig søppel flytende, og liggende i fjæra. Tau og rep, garn fra båter, plast- og oljedunker er ikke uvanlig. Norge er ikke alene om å ha denne utfordringen, dette finnes i større eller mindre grad over hele verden.

Les også: Denne bærekraftige kolleksjonen fra Dressmann laget av gamle nøter bare må du se!

Det var nettopp disse utfordringene med marin forsøpling som var bakgrunnen da danske KIMI (Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon) iverksatte sitt miljøprogram allerede i 2004, hvor FFL hadde sin spede start.

Dette er Fishing for litter (FFL)
  • Plast i havet er på dagsordenen flere steder i verden, særlig etter økt medieoppmerksomhet. Et eksempel er «plasthvalen» på Sotra. En gåsenebbhval som ble funnet syk med magen full av søppel og måtte avlives, er blitt et symbol på problematikken som berører dyrelivet.
  • Fishing for litter er en global dugnad og samarbeidsprosjekt for å fjerne fiskeriavfall fra havet. Ordningen har som mål å rydde havet for avfall, og sortere så mye som mulig til gjenvinning.
  • Åtte land deltar i ordningen: Nederland, UK, Færøyene, Irland, Norge, Tyskland, Spania og Belgia.
  • 734 tonn med avfall har blitt fjernet fra havet i regi av FFL siden 2016.

Her til lands ble FFL iverksatt som et prøveprosjekt som skulle gå over tidsperioden 2016-2017, administrert av SALT på oppdrag av Miljødirektoratet. Fra 2018 har ordningen vært finansiert gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordninger for tiltak mot marin forsøpling.

Det finnes elleve Fishing for litter-mottak i Norge. Disse er blant annet lokalisert i Tromsø, Ålesund, Egersund, Karmøy, Hvaler, Måløy, Stamsund, Austevoll og Båtsfjord. Dette bildet er tatt på kaien ved sistnevnte. Foto: Lerøy

– Som sjømatleverandør er opprydding av plast og avfall i havet relevant for Lerøy å ta del i. Både for fiskehelsen, naturen og som en naturlig forlengelse av det å drive ansvarlig næring til sjøs, forklarer Pettersen.

Fishing for litter i Norge:

Målet for 2021 er å samle minimum 210 tonn med marint avfall.

  • I 2018 var mengden avfall mer enn tredoblet, og det ble totalt hentet opp 175 tonn avfall fra norske hav.
  • I alt er 101 fartøy tilknyttet ordningen.
  • Samlet kvantum avfall til gjenvinning var 46,7 tonn i 2018.
  • Ordningen driftes i samarbeid med lokale aktører i havnene, som Lerøy i Stamsund, der ordningen også er organisert i samarbeid med Jangaard Export. Her er det det LAS (Lofoten avfallselskap) og Østbø som er samarbeidspartnere på transport og avfallsbehandling, i tillegg til Nofir.
  • Ved mottaket på Lerøy-kaien og Jangaard Export i Stamsund er det hittil i 2019 tatt imot cirka 400 kg marint avfall totalt.

Jobber aktivt for et renere hav

Blant andre konkrete ryddetiltak finnes Strandryddeuka, som er et årlig nasjonalt prosjekt i samarbeid med Hold Norge Rent, hvor også Lerøy tar del. I godt over ti år har sjømatprodusenten vært med og plukket søppel, plast og avfall fra kystlinjen. For å motivere ytterligere flere å være med loddes det ut til sammen over 100 000 kroner til aktivitet- og idrettslag som melder seg på og deltar gjennom Lerøy.

Les også: Slik kan du spise mer klimavennlig

Det er også iverksatt et internt prosjekt kalt 50/50-5, som har som hensikt å redusere bruken av ikke-gjenvinnbar plast i Lerøy med femti prosent de neste fem årene. Det jobbes også aktivt med nye emballasjetyper for å optimalisere plastbruken mest mulig.

Frykter konsekvenser for mennesker og dyr

Hilde Rødås Johnsen er FFL-prosjektleder i SALT, og forteller at bakgrunnen for prosjektet var den stadig voksende plastproblematikken som berører havet:

 Plast i havet er et problem som til dels har store konsekvenser for levende arter i og rundt havene våre. Vi har sett eksempler på fisk og hval med store mengder plast i magen, dyre- og fugleliv som blir sterkt berørt, og man frykter hvilke konsekvenser det til slutt kan ha for oss mennesker, for eksempel i form av mikroplast.

Å rydde- og bevare havet er viktig for både dyre- og menneskeliv. Foto: Marius Fiskum

SALT jobber med forskning, formidling og rådgivning knyttet til hav og kyst, med faglig tyngdepunkt på marine fag. De er ansvarlig for planlegging, organisering og gjennomføring av FFL i Norge, samt oppfølging av fartøy og mottak i ordningen.

Helt konkret er det de som har ansvaret for koordinering av de involverte aktørene og at ordningen fungerer som den skal.

Kostnadsfritt å levere fra seg avfall fra havet

For å levere avfall må fisker og fiskebåt være registrert, og dette er blant Børre Pettersens oppgaver å sørge for som lokalt ansvarlig ved FFL-mottaket i Stamsund.

Avfallet som leveres skal være sortert i ulike sekker som markeres med blant annet innhold og vekt, og dette kontrolleres ved mottaket.

Ved dette mottaket i Stamsund har de mottatt årets første leveranse av søppel. Mye av dette kan gjenvinnes når det sorteres og havner på rett sted. Foto: Marius Fiskum

En av utfordringene til FFL er å få informasjonen ut til dem det gjelder, hovedsakelig fiskere. Det står ikke på interessen av å bidra, og Pettersen forteller at et slikt prosjekt var ønskelig, både fra privatpersoner som ikke er registrert som fiskere og næringens siden, lenge før oppstart. Jevnlig fikk han spørsmål om hva de kunne gjøre med avfallet de fikk om bord i båten.

Les også: Denne «regnskogen» under vannoverflaten kan bidra til mer klimavennlig næring til havs

– Noen opplevde å få skrot i garnet, andre hadde plukket med seg noen plastkanner i fjæra, og lurte på om det var mulig å levere det fra seg. Per i dag må man være registrert fisker for å benytte seg av ordningen. Vi skulle gjerne sett at denne ble utvidet slik at vi kunne ta imot enda mer, sier Børre Pettersen.

Han mener også fiskerne burde få levere slitt garn som skal skiftes ut som et forebyggende tiltak.

– Det er jo litt synd at garnet må være kastet på havet for at ordningen kan benyttes.

Holdningsendring til plast og marin forsøpling

De siste årene har han sett en holdningsendring vokse frem, ikke bare blant fiskerne, men generelt i samfunnet. Hans inntrykk er at de fleste synes det er helt feil å kaste ting på sjøen – tvert imot er både fiskere og vanlige folk villig til å kjøre en liten omvei med båten for å plukke opp noe som ligger og flyter.

Børre Pettersen ønsker enda større pågang på det kostnadsfrie mottaket. Foto: Marius Fiskum

Nå ønsker han at prosjektet får større oppmerksomhet og at informasjonen skal nå ut til enda flere.

– Tidligere har det vært sånn at man selv har måtte samle inn, sortere og frakte avfallet til avfallsselskapet, og betale for av egen lomme attpåtil. Det bremset kanskje engasjementet for noen. Derfor er det viktig å understreke at det er helt kostnadsfritt å levere avfall til FFL-mottak, sier Pettersen.